Digitalisering i skolen: – Åpner klasserommet for verden

Kunnskapssenter for utdanning (ved Universitetet i Stavanger) publiserer nylig sin sluttrapport fra GrunnDig-prosjektet. Rapporten sammenfatter ett års arbeid med forskning og undersøkelser om digitalisering i grunnopplæringen i Norge.

Utdanningsdirektoratet har initiert og finansiert prosjektet, der også forskere fra Universitetet i Oslo og Høgskulen i Volda har vært med.

Prosjektleder Elaine Munthe, senterleder ved Kunnskapssenter for utdanning ved UiS, forteller at prosjektet har vært veldig arbeidskrevende, da de har gjort minst tre store forskningsprosjekter på ett år.

– Men det har også vært interessant og lærerikt å få sette seg inn i digitalisering på en så omfattende måte – ved å studere offentlige dokumenter og politikk på feltet, ved å studere enormt mange vitenskapelige publikasjoner og ved å hente inn svar fra lærere og skoleledere. Og så har jeg fått jobbe sammen med utrolig dyktige folk, sier Munthe til RA.

Hun mener de har gjort flere interessante funn gjennom prosjektet.

– En av våre hovedkonklusjoner er at betydningen av læreres fagkunnskap og deres pedagogiske kompetanse og nysgjerrighet har aldri vært større. Forskningen vi har gjennomgått, finner at bruk av digitale læremidler, ressurser og verktøy kan ha positive effekter for elevers læring og motivasjon, men det er hvordan de anvendes, når de anvendes, med hvem osv. som har betydning. Dette er det lærere som vurderer. De må blant annet kunne vurdere hva som skal brukes, og om det skal brukes, hvilke elever, i hvilke situasjoner, forklarer hun.

– Dessverre ser det ikke ut til å være forskningsoversikter om pedagogisk bruk – så det er ikke så mye forskning for lærere å støtte seg til. Det er også et område vi mener er viktig å forske mer på, påpeker prosjektlederen.

Gir mange muligheter

Hun nevner at fra spørreundersøkelsen de gjennomførte, ser man at de fleste lærere er positive til å bruke digitale læremidler og ressurser, og at dette oppleves som gode hjelpemidler til å tilpasse undervisning til ulike elever og å stimulere elevers engasjement i undervisning og læring.

– Men det er selvsagt forskjeller, og lærere som selv opplever at de ikke har så god digital kompetanse, opplever også et fortsatt behov for støtte til å lære. Flere lærere savner en god plan for dette.

– Hva ser dere på som de største fordelene med digitalisering i grunnskolen?

– Bruk av digitale læremidler åpner klasserommet for verden. I gjennomgangen av forskning ser vi at språkfag er mye forsket på og det er tydelig at digitale hjelpemidler kan styrke språklæring. Elever kan øve, repetere, lytte og snakke. De kan selv være aktive produsenter, ikke bare mottakere. Bruk av f.eks. VR gir rike opplevelser som er ganske annerledes enn de opplevelsene du kan få av en tekst. Digitale læringsressurser gir mange læringsmuligheter, forklarer prosjektlederen.

– Hva er de største utfordringene?

– En utfordring er kanskje forståelse for tidsbehov, tidsbruk og kompetanse. Det er ikke bare å «rulle ut» digitale hjelpemidler. De må oppleves som relevante, og lærere må ha tid og muligheter til å utvikle og studere nye undervisningsformer. Det er også flere studier som påpeker at styrker ved programmer kan være svakheter også. Det kan for eksempel være til hjelp med «pop-up» vinduer i programmer som gir mer informasjon eller gir små hint for å hjelpe elever videre, men de kan også være forstyrrende. Så kan også det at hver enkelt elev har sin egen enhet føre til mer individuell læring og mindre vektlegging av det kollektive og sosiale, sier Munthe.