- Beredskapstroppen hadde vært et lett bytte

Nordre Buskerud politidistrikt klarte som kjent bare å skaffe én liten gummibåt som skulle frakte beredskapstroppen (Delta) over fra Storøya til Utøya 22. juli.

Båten var ikke dimensjonert for ti mann med full utrustning. Den fikk motortrøbbel og begynte å ta inn vann midt uti fjorden. Til alt hell kom sivile i fritidsbåter politiet til unnsetning og fikk fraktet dem over.

På dette tidspunktet trodde man det kunne være tre til fem gjerningsmenn på Utøya.

– Hvis det hadde vært tre til fem skyttere, ville vel beredskapstroppen vært et veldig lett bytte når alle satt i én og samme båt?

– Helt klart, vi og alle de andre på fjorden ville ha vært «sitting ducks». Men det var bare én båt der, og vi måtte komme oss over. På forhånd hadde mannskapene vurdert risikoen, og akseptert denne, sier Anders Snortheimsmoen, leder av beredskapstroppen i Oslo politidistrikt.

Drukningsfare

I ettertid viste det seg at vannet var en vel så stor trussel. Snortheimsmoen har gjort seg mange tanker om hva utfallet kunne ha blitt om ikke fritidsbåtene hadde kommet så raskt som de gjorde.

– Hvis en båt går ned, da går folk i vannet. Det er ganske logisk.

– Ti mann med tung utrustning på en båt som synker. Tilsier ikke all logikk at vi her kunne risikert at flere eller samtlige av mennene dine hadde druknet?

– Det er klart at hva som helst kunne ha skjedd. Man kan bli slått bevisstløs og så videre. Men gutta mine er godt trent, så jeg er rimelig trygg på at de hadde klart seg. Kastet av seg deler av utstyret og svømt i land. Det er ikke båten som driver gutta mine, det er kampviljen, sier Snortheimsmoen.

– Hvordan ville dette ha påvirket politioperasjonen?

– Det hadde vært for langt å svømme til Utøya, så de måtte ha svømt til et nærmere sted eller tatt seg om bord i en forbipasserende båt. Det sier seg selv at hvis sju eller åtte av mine menn var blitt satt ut av spill, ville mer ansvar falt på dem som kom etter oss. Men det ville selvsagt medført et tidstap.

Tungt bevæpnet

Den første politipatruljen fra Nordre Buskerud var tungt bevæpnet og ankom Utvika 17.52. Den brukte tid på å sikre området og ventet på beredskapstroppen som ankom først 18.09.

– Burde politipatruljen tatt seg over til Utøya med en gang i stedet for å vente på dere?

– Nordre Buskerud gjorde en vurdering der og da ut fra den informasjonen de hadde.

Rett inn

– Hva ville beredskapstroppen ha gjort i en sånn situasjon?

– Vi hadde gått rett inn med en gang. Beredskapstroppen har som primæroppgave å løse denne typen oppdrag og er trent i å oppsøke denne typen trusler. Men i dette ligger det ikke noen kritikk av Nordre Buskerud.

Nordre Buskerud politidistrikt besluttet at beredskapstroppen skulle møte opp ved Storøya, 3,6 kilometer fra Utøya, og ikke ved Utvika camping, som bare er rundt 700 meter unna.

Snortheimsmoen har tidligere sagt at lederen som valgte stedet ville ha fått bestått hvis det var en øvelse. Det betyr ikke nødvendigvis at Delta-sjefen setter godkjentstempelet på alle avgjørelser Nordre Buskerud tok den 22. juli.

Ydmyke

– Når alle fakta kommer på bordet, vil vi kanskje se at noen kunne gjort ting annerledes. Det gjelder også oss i beredskapstroppen. Vi stiller store krav til oss selv. Men flere av spørsmålene du stiller, vil bli nærmere belyst i rapporten som jeg skal levere til politimesteren i løpet av kort tid.

– Har noen i beredskapstroppen utvist misnøye med hvordan Nordre Buskerud håndterte situasjonen 22. juli?

– Ikke som jeg har registrert. De var frustrerte fordi de ikke kom over til Utøya raskt nok. Hvis det blir et annet svar på ditt spørsmål i rapporten jeg gir til politimesteren, er det fordi vi har samlet inn annen informasjon i mellomtida.

Han er opptatt av å understreke innsatsen som ble lagt ned av politi, hjelpemannskap og sivile i en ekstremt presset situasjon.

– Men vi skal også være ydmyke i forhold til å se på hva som kunne ha vært gjort annerledes.