– Han sa det, Jonas Gahr Støre, i talen sin til presselosjens julebord: «Dette har jo egentlig vært et godt år. I år har jeg bare kvittet meg med to statsråder!»
Det er presseveteran og Dagsavisen-kommentator Kjell Werner som gjenforteller denne lille anekdoten om vår hardt prøvede statsminister, og vi er allerede godt i gang med å oppsummere nyhetsåret 2024 i all sin gru. Det skjer som vanlig på Dovrehallen i Storgata, og i tillegg til Werner, er også politisk redaktør Lars West Johnsen og de eksterne kommentatorene Sigrid Bonde Tusvik, Magnus Forsberg og Kjetil Staalesen på plass rundt bordet.
Med tanke på mannefallet i regjeringen i «det store habilitetsåret» 2023, har jo Støre litt rett i at «bare to» ikke er så verst. Men det spørs om Ingvild Kjerkol (Ap) og Sandra Borch (Sp) syns dette poenget er like morsomt.
– Det var masteroppgaver som felte de to statsrådene i år, slår Werner fast.
– Og de håndterte dette på to helt forskjellige måter. Sandra la seg flat med en gang. Det er slik du skal gjøre det hvis du først havner utpå, så hun tror jeg kommer tilbake i toppen i Sp, tror han.
– Ingvild Kjerkol tok den motsatte varianten: Hun protesterte. Hadde hun lagt seg flat med en gang, og hatt en mer ydmyk tone, så tror jeg det hadde gått annerledes. Dette bidro til at hun tapte stortingsnominasjonen i Trøndelag, mener Werner.
– Hun ble dratt kicking and screaming ut døra, sier også West Johnsen.
– Det dirra i det rommet, når hun holdt den avskjedstalen. Hun glatta ikke over, for å si det sånn. Det var mye nerver og mye følelser. En ekstremt sterk avskjed, sier han om den dagen i april, da Kjerkol offentliggjorde sin avgang på en pressekonferanse.
Les også: West Johnsen om Ap-bråk: De klarte ikke arrangere bakholds-angrepet. Kan de styre landet? (+)
Borch, derimot, trakk seg allerede 20. januar. Det skjedde på tampen av en måned som virket ekstra tung og mørk i år. I løpet av bare noen uker etter nyttår skjedde det i alt sju store drapssaker rundt omkring i landet, med i alt 10 ofre.
– Det er rystende at vi allerede 24. januar har mistet så mange personer til drap. Mange av dem ser ut til å være knyttet til familievold og partnervold, sa justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) til NTB.
Året åpnet også med fortsatt israelsk bombing av Gaza og russisk krigføring i Ukraina, og begge konflikter har satt sitt sterke preg på hele 2024. Det samme har den amerikanske valgkampen, dramaet rundt Joe Bidens avgang i juli og Kamala Harris` inntreden som ny presidentkandidat. Det hele kulminerte med Donald Trumps seier i valget 5. november.
– Det skjedde jo så mye i sommer. Det var nesten uvirkelig, sier West Johnsen.
– Det var den debatten i slutten av juni, hvor du skjønte at Biden er ferdig, Kamala Harris som kom på banen, Trump som ble skutt ….
– Og ikke glem kuppforsøket mot Bollestad! minner Dagsavisen om, og tenker på varslene mot KrFs Olaug Bollestad, som til slutt endte med at hun en sein. lummer augustkveld, ikledt en knall oransje kjole, offentliggjorde sin avgang som partileder på direktesendt TV. Det skjedde etter tidenes lengste sentralstyremøte i KrF.
– «Kuppforsøk»? Det var kupp! Det lyktes jo, sier Werner.
– Det er sant, hun gikk jo faktisk av som partileder!
– Har KrF partileder nå? spør Forsberg, i en høflig, interessert tone.
– De får det på landsmøtet i slutten av januar.
– Stemmer, de innstilte Dag Inge Ulstein, sier Forsberg, og later allerede til å ha mistet interessen for det store dramaet i det lille partiet.
Les også: Herborg Kråkevik: – Så skjedde det som ikke skulle skje: jeg ble stormforelsket (+)
Men KrF slår ikke Ap i drama. Støres selvironiske vits om de to statsrådene ble jo avlevert midt i uke 49, som nesten må ha vært Ap-lederens verste uke i politikken siden han ble utenriksminister for snart 20 år siden. (Egentlig burde Støre fått trykket opp en T-skjorte med påskriften: «Yes, I survived uke 49!»). For nå fikk han ikke bare kjeft av sine politiske motstandere og i kommentarfeltene – angrepene kom direkte fra hans egne.
Mandag 2. desember var statsministeren på reise i Finnmark, og innimellom jovial småprat med folk på fiskemottak i Berlevåg og Båtsfjord ble han konfrontert med at både TV 2, Dagbladet og NRK viste til anonyme kilder i partiet som ønsket at han skulle gå av som partileder og statsminister. Bare en stortingsrepresentant fra Ap turte å stå åpent fram foran TV-kameraene og si at «nå er det på tide at Jonas går av». Det var Østfolds Stein Erik Lauvås, som for sikkerhets skyld var direkte inne i Dagsrevyen 21 fra Momarken travbane i Mysen.
Les også: Overlevde Hiroshima: – Det var som om sola falt ned fra himmelen
Tirsdag 3. desember kom nestlederne Tonje Brenna og Jan Christian Vestre på banen og sa de hadde tillit til sin sjef, og langt utpå denne dirrende nervøse dagen kom omsider støtteerklæringen fra LO. Samtidig var det flere Ap-topper som tydelig vegret seg for å si at «Jonas er en kjempekar og vi håper selvsagt at han blir sittende som leder». «Men statsministeren sto støtt. I det som har vært ett av de mest dramatiske døgnene i Arbeiderpartiets snart 140 år lange historie», skrev Dagsavisens politiske redaktør i sin kommentar til dramaet.
Men West Johnsen utelukket ikke at den politiske hverdagen framover kan bli for vanskelig: «Altså at Støre går av, men gjør det på egne premisser og på selvvalgt tidspunkt − etter å ha holdt sin fjerde nyttårstale. Det vil være en mer verdig sorti enn å få en dolk i ryggen og en mikrofon i fleisen på jobb i Finnmark».
– Jeg synes jo at Jonas Gahr Støre har stått i mye dritt, særlig nå på tampen, og hele året for så vidt. Men spesielt nå på slutten, mener West Johnsen.
– Jeg syns han har taklet det ekstremt bra. Det kjøret de siste ukene er jo sykemeldingsmat. Det har vært et umenneskelig press på Støre de siste ukene. At han står opp på morran og går på jobb – han burde heller bidratt til sykefraværsstatistikken, mener West Johnsen.
– Men han går rett i statsministerduell på Unio-konferansen med Erna Solberg, siden med Sylvi Listhaug – og lykkes i begge rundene, sier Werner.
– Nja … «lykkes»? Han «lyktes» med 14 prosent på målingene i alle fall, bemerker Forsberg syrlig og refererer til Aps siste bunnmålinger nå før jul.
I 2023 trodde alle bunnen virkelig var nådd da Ap nasjonalt i kommune- og fylkestingsvalget mistet tittelen «Norges største parti» til erkerivalen Høyre, med et resultat på 21, 6 prosent. I år satte Støre og Ap nok en dyster rekord – 14, 2 er jo til og med dårligere enn den famøse «skrekkmålingen» i Dagsavisen i 2022 på 16,9.
I fjor satt dessuten Dagsavisens kommentator-panel og diskuterte NRKs TV-serie «Makta», som handlet om maktkamper i Ap på 1970- og 1980-tallet. Men selv om vi der møtte ekte personer som lever og har levd iblant oss, som Reiulf Steen, Gro Harlem Brundtland og Odvar Nordli, så var det hele tross alt et TV-drama, basert på fiksjon, sannhet, løgn og dårlig hukommelse. Denne høsten er det som om vi har kunnet følge virkelighetens «Makta» i sanntid, daglig i nyhetene.
Man kan vel si at årets «Makta»-sesong ble innledet i september, med at den kontroversielle Nidaros-lederen Trond Giske bekjentgjorde at han ønsker å stille til valg til Stortinget.
– Giske som tar gjenvalg, og boka «Partiet» kom ut. Jeg føler at det kanskje er et bra sted å kickstarte den sesongen, sier Forsberg.
Boka, som er skrevet av to tidligere Dagbladet-journalister, fikk massiv kritikk for feil og bruk av anonyme kilder. Men den varslet at misnøyen i Ap var stor og at et mulig internt opprør var på gang mot Jonas Gahr Støre.
– Men boka falt på at det ble debatt om boka og metodene, og ikke om innholdet, sier Werner.
– Det er jo litt trist at hele greia endte med at folk var snurt og sa ting som: «Jeg hadde ikke på meg jeans akkurat den dagen», eller: «Hei, vi klina ikke på Pride!», sier Tusvik.
– Kjernen i historien i boken er nok sann, tror West Johnsen.
– Ja, men hvis historien er sann og er viktig, så går det jo an å skrive den på en redelig måte, mener Forsberg.
– Måten dette ble håndtert på, minner meg om en klassisk bok som heter «Games People Play», som folk leste på 70-tallet, og som jeg har lest fordi – vel, jeg har en skade, innrømmer Staalesen.
– Den handler om sosiale spill som folk bruker for å hevde seg, og ett av dem heter, fritt etter hukommelsen: «Ha! Nå fikk jeg deg, din jævel». Det spillet vinner du ved å gripe fatt i den minste feil eller unøyaktighet i motstanderens argument, eller i dette tilfellet, en bok, og så får du hele diskusjonen til å handle om det. Du biter deg fast som en grevling og du gir faen ikke slipp. Og det synes jeg Aps spinndoktorer klarte jævlig bra denne gangen, mener han.
Utover høsten fulgte tidenes mest dramatiske nominasjonsprosess i Trøndelag Ap, der politikk kunne studeres i sin mest rå og brutale form, og innimellom der kom et heftig nominasjonsdrama i Oslo Ap mellom Kamzy Gunaratnam og Hadia Tajik. Før jul fulgte som nevnt tidenes sesongavslutning, der selveste statsministerens politiske liv plutselig sto på spill.
– 2024 har virkelig gitt materiale til nye episoder av «Makta», slår Forsberg fast.
– Ja, men hva syns dere om denne høstsesongen av «virkelighetens Makta»?
– Dette har jo nærmest vært en slags såpeserie som har gått på dagtid. Eller, det er egentlig ikke så mye av en sesong, dramaet i Ap er mer som en slags evigvarende strøm av såpestykker fra en brasiliansk såpeserie, mener West Johnsen.
– Men nå før jul har det jo eskalert. Nå har det blitt prime time-TV, mener Forsberg.
– Sesongavslutningen var vel da Støre fikk støtte fra LO og slik berget sitt politiske liv?
– Det der er mer som en cliffhanger! Vi vet jo ikke hva som skjer videre, sier West Johnsen.
– På meg virket det som om pressen luktet blod i vannet og sa: «Nå skal vi skrive meningsstoff helt til Støre går av» – uten at det lå så mye realiteter i det. Og er det virkelig så attraktivt å bli ny partileder i Ap nå? spør Forsberg, som like gjerne kunne spurt om hvor attraktivt det er å bli ny partisekretær i Ap, nå som Kjersti Stenseng har varslet at hun går av på landsmøtet i april.
– Og må Støre gå som statsminister, så må vel hele regjeringen også gå av?
– Det må jo bli ny regjering, ja, sier Johnsen.
– En stund i dramaet virket det nesten som om det er LO som bestemmer hvem som skal være statsminister i Norge?
– Slik det nyhetsdøgnet utviklet seg, så endte det jo opp hos Peggy. I det nyhetskaoset den tirsdagen, så gikk jo alle og ventet på LO, sier Johnsen, og sikter til LO-leder Peggy Hessen Følsviks kortfattede pressemelding den 3. desember: «Det er klart at Ap er i en krevende situasjon som vi som parti har et felles ansvar for å løse, men vi er opptatt av at det er partidemokratiet som skal rå. Jonas har min og LOs støtte som partileder og statsminister».
– Det hele ble jo opp til LO, satt på spissen, da, mener West Johnsen.
LO fikk senere sitt eget drama nå før jul. Det ble brudd i forhandlingene om en ny avtale om et inkluderende arbeidsliv (IA), og i den bitre oppvasken etterpå fikk LO flengende kritikk av Unio, Akademikerne og YS, mens LO selv slo opp med NHO og brøt trepartssamarbeidet – i alle fall for en stund.
Og som om ikke det var nok drama rundt Ap i uke 49, så skulle Stortinget tirsdag 3. desember votere over en historisk utvidelse av grensen for fri abort, fra 12 til 18 uker. Dette var en stor politisk seier for både Ap og resten av venstresiden, men det hele druknet i politisk støy rundt Jonas Gahr Støres svekkede stilling som partileder.
– Jeg syns venstresida er altfor dårlig til å feire sine politiske seire. Det bare fisler ut, liksom, mener Tusvik, vel vitende om at det ligger flere års kamp i flere partier for å reformere den 50 år gamle abortloven. Også deler av Høyre kom på banen til slutt, og saksordfører og pådriver for den nye loven i Stortinget var Høyres Sandra Bruflot.
– Men husk nå på hvilken dag avstemningen i Stortinget var – det var jo dagen alle skulle rive ned Jonas Gahr Støre, påpeker West Johnsen.
Nå er det at Johnsen vil minne panelet om Dagsavisen i 2024 feiret sin 140-årsdag, og dessuten at det var denne avisens redaktører som var med på å grunnlegge Arbeiderpartiet i 1887.
– Jeg syns vi skal gratulere oss sjøl! sier West Johnsen.
Men Dagsavisen kan ikke ta æren, eller skylda, for oppstarten av partiene Høyre og Frp. I fjorårets nyhetsoppsummering var det mye snakk i kommentator-panelet om hvor solid og sterkt Erna Solberg sto hos velgerne høsten 2023, på tross av kjempeskandalen med ektemannen Sindre Finnes` aksjehandler på tampen av sommeren. Men i år har Høyre stupt med 10 prosentpoeng og vaker rundt 20-tallet, mens Frp har steget til værs og nærmer seg 30 prosent.
– Erna er ikke lenger stjerna. Men du har jo tidligere snakket mye om hvor god og trygg hun var som statsminister, særlig under pandemien, Tusvik?
– Altså, det der vil jeg ikke ha på meg, sier Tusvik indignert.
– Du siterer meg veldig feil! Jeg klina med Erna på Pride! Det er det jeg har sagt. Nei, dette var noen rare påstander.
– Flink til å kysse, ikke flink til å styre landet. Det er to forskjellige ting, påpeker Forsberg.
– Solbergs strategi var jo å sitte stille i båten og bare la de andre kløne det til for seg, sier Staalesen.
– Kanskje hun peaka for tidlig. Så ser hun nå at Sylvi Listhaug har hatt akkurat samme strategi, men hun har taima det mye bedre, til valget neste år, sier han.
– Sylvi Listhaug har jo også begynt med disse rysjeblusene, sier Tusvik.
– Du mener hun har hatt en spesiell rysjebluse-strategi?
– Jeg føler i alle fall at hun gjør det veldig bevisst. Til og med på Nobel-middagen hadde hun en sånn lukket kjole, som er veldig konservativ og egentlig formløs, mener Tusvik.
– Hun har blitt en slags Martha Stewart på høyresiden, sier West Johnsen, og tenker på den berømte, prektige TV-kokken i USA.
– Martha Stewart, det er jammen meg sant! Hun har blitt veldig moderlig, og kopierer Erna litt, mener Tusvik.
– Hun har nok fått profesjonell hjelp til å freshe opp imaget sitt, hevder West Johnsen.
– Hvis man følger målingene til Frp, så lå de helt brakk fra januar 22 til mars 24. To år, og det skjer ikke noe med Frp. Ikke opp, ikke ned, selv om det er fest hos Høyre, som bare plukker velgere fra Ap og en regjering som sliter. Frp ligger helt stabilt på 12 prosent, sier redaktøren, og tar en dramatisk kunstpause:
– SÅ kommer hun til landsmøtet i år, i mars. Der fremstår hun med en helt ny aura. Så sier det pang! på målingene, og i mai var Frp nest største parti. Og nå i desember er Frp Norges største parti, sier West Johnsen, som mener velgerne har begynt å sette Solberg opp mot Listhaug:
– Erna Solberg har bak seg 20 år som partileder, åtte år som statsminister. Folk begynner å bli litt lei av henne. Hun andre er en litt yngre og freshere høyredame, og folk tenker: «Hun er jo litt ålreit. Vi går for henne».
– Vi må også se på politikken. Frp har truffet en nerve, dette er en høyredreining vi har sett i hele verden. Frp har truffet unge menn, de plasserer Høyre og Ap i samme båt, og sier: «Vi er alternativet. Og vi sier nei til symbolske klimatiltak», sier Werner.
Les også: Ekspert om Donald Trump-effekt i Nato: – Min store frykt (+)
Forsberg mener også en av de største trendene i global politikk nå, er: «Fuck de som styrer».
– Det har vært veldig mange valg i verden i år, og med unntak av kanskje Mexico, så er trenden for alle de valgene: «Vi liker ikke de som styrer», sier han, og legger til:
– Høyre har mye mer den stanken av det etablerte, enn det Frp har. Jeg tror ikke du kommer bort fra det hvis du skal analysere hvorfor det går bedre med Listhaug enn med Erna.
– Men utenom statsministerkandidatene Sylvi Listhaug, Jonas Gahr Støre og Erna Solberg – er det noen andre i norsk politikk som kunne egne seg? Noen peker på Ap-nestleder Tonje Brenna?
– Jeg vil ha Kari Elisabeth Kaski som statsminister, jeg, sier Tusvik, om SVs tidligere finanspolitiske talsperson.
– Men hun er jo en av de mange yngre som ikke tar gjenvalg til Stortinget i 2025?
– Vi kan ikke ta sånne smålige hensyn, vi kan snakke om drømmekandidaten, sier West Johnsen.
– Jeg velger meg MDGs Lan Marie Berg. Gode verdier, god politikk, og hun gjør alle de rette menneskene sure, sier Forsberg, uanfektet av at også hun har sagt nei til gjenvalg.
– Men hva med stortingspresident Masud Gharahkhani? Skal vi velge på øverste hylle, må det bli Masud, mener Werner.
– Gro Harlem Brundtland, sier Staalesen kontant og uten tvil i stemmen.
– Hun trakk seg jo fra bystyret i Oslo for et par dager siden? innvender Forsberg.
– Nettopp, da har hun muligheten! mener West Johnsen.
– Jeg var på Elle-gallaen da Gro fikk en pris, forteller Tusvik.
– Da tenkte jeg i mitt stille sinn: Gro Harlem Brundtland burde ikke måtte sette sin fot på Elle-gallaen for å få en pris, sammen med oss kjendiser og fjollefolk. Gro får for altfor få priser!
– Bursdagen hennes burde bli offisiell flaggdag! Når er hun født, da? spør West Johnsen.
– Heller en feriedag til, som en hyllest til Gro Harlem Brundtland. Ta en feriedag når du vil, og kall det Gro-dagen. Det er hyllest, det. Det er monument, mener Staalesen.
I et ellers dystert og dramatisk år kom sommerens spektakulære prinsessebryllupet i Geiranger mellom den kontroversielle sjamanen Durek Verrett og Märtha Louise tross alt som et slags glamorøst pusterom. Hadde vi bare fått se det! For apropos virkelighet og drama: Brudeparet solgte som kjent rettighetene til bryllupet til Netflix og Hello! Magazine.
Like før bryllupet eksploderte dessuten Marius Borg Høiby-saken. Da kom de første nyheten om at kronprinsessens sønn var siktet for kroppskrenkelse og skadeverk. Siden har saken blitt stadig mer alvorlig og internasjonalt omtalt. Men under bryllupet i Geiranger i august var det ennå mye man ikke visste, og fokuset var på brudeparet, som dekket seg bak hvite laken slik at ikke andre enn Netflix-fotografer og journalister i Hello! Magazine fikk se dem.
– Der synes man jo mest synd på pressen, egentlig, sier Tusvik.
– De sa «vi vil ikke snakke med pressen», og selger det til Netflix og Hello! Magazine. Og så må den norske pressen stå sånn nedrig og vise at noen slapp det lakenet. Det var bare trist, sier hun.
– Det var et ynkelig skue, sier West Johnsen.
– Det har ikke vært et bra år for kongefamilien heller, sier Forsberg.
– Ja, det begynte med at kongen holdt på å stryke med i mars, da han måtte hentes hjem fra ferie i Malaysia, kommer West Johnsen på.
– Og noen syntes det var gærent å bruke penger på å få ham hjem, sier Werner.
– Dette mener jeg hører mer hjemme i sykelønnsdebatten, sier Staalesen.
– Men 20 millioner på sarkofag, det skal de ha? spør Forsberg.
– Jeg tenker at Nadia Hasnaoui i NRK, er det ikke hun hvert år pleier å ha et program om «året med kongefamilien»? Hun kommer til å ha en veldig, veldig svett oppsummering av kongefamiliens år i år, tror Tusvik.
– Jeg syns synd på kongen, jeg, sier Werner, som raskt legger til:
– Selv om jeg er mot kongehuset.
– Ja, men det er jo lov å ha menneskelige følelser?
– Men det var jo gøy å lære at de beste gravejournalistene i Norge jobber i Se og Hør. Det hadde jeg ikke sett for meg, sier Forsberg.
– Det står respekt av det de har gjort journalistisk, sier Werner.
– Da tenker du mest på Marius Borg Høiby-saken?
– Ja ja! Ikke på bryllupet.
– Kjell Werner følger den klassiske Dagsavisen-linja: Vi er imot kongehuset, men vi er for kvinnelig arverekkefølge, påpeker Staalesen.
– Den lakenstrategien var jo interessant. Er dette noe flere burde bli inspirert av?
– Ja, ja, ja! Vi vil ha Jonas Gahr Støre med laken, nikker Tusvik.
– Jonas Gahr Støre med laken, på vei inn til landsstyremøte, foreslår West Johnsen, og legger til:
– Eller: Ap selger landsmøtet sitt eksklusivt til Hello! Magazine.
Både NRK og Netflix har altså mer enn nok drama å ta av, hvis de bruker bare noe av det som har skjedd i 2024. Dagsavisens kommentatorpanel samler seg til slutt om hvordan de ser for seg neste sesong.
– Neste sesong burde hete «Avmakta». Det er en form for avmakt i det som skjer nå, sier West Johnsen, som utdyper:
– Vi vokste opp på 70-tallet med at det var en slags kontroll og et apparat som passer på oss. Det var øst og vest, det var USA og Sovjet, det var ting som organiserte vår verden. Og når vi så kommer til 2024, så tror jeg folk føler at det glipper litt. Folk er engstelige og urolige for framtida nå.
– Vi får jo også en president i USA som andre statsledere diplomatisk sier er «kanskje litt uforutsigbar»?
– Det er jo for å si det pent! sier Dagsavisens politiske redaktør.
– Donald Trump plasserer milliardærer i alle posisjoner. Milliardærer peker ut eller ansetter milliardærer for å fikse det milliardærer har skapt. Eller ødelagt. Jeg tror man opplever at politikken har ikke noen funksjon, klimaet fortsetter å bli verre og verre, krigene bare tiltar, de blir flere og flere. Så det er langt mellom oppturene og de gode nyhetene nå, konkluderer han.
– Ja! Alt er ute av kontroll, sier Forsberg, og fortsetter:
– Det er krig i Ukraina. Det er folkemord i Gaza. Og det er ikke videregående skole i Lom lenger.
– Og det er de stigende forventningers misnøye! roper Werner entusiastisk.
– Vi må antakelig legge ned hele Innlandet, sier Tusvik, tydelig med høstens fakkeltog-mobilisering mot skolenedleggelser friskt i minne:
– Og folk må nå bo på hybel på Gjøvik. Gjøvik er blitt en trussel! Jeg kommer til å si til barna mine: «Hvis du ikke oppfører deg nå, så må du bo på hybel på Gjøvik. Og da kommer Matoma og synger sanger for deg».
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
