Det store habilitetsåret

Og lar det egentlig seg gjøre for Dagsavisen å oppsummere nyhetsåret 2023 uten vår kjære tidligere sjefredaktør og politiske kommentator Arne Strand ved bordet?

Arne Strand døde 79 år gammel 10. mai i år, for øvrig på sin store helt Einar Gerhardsens fødselsdag. Da hadde han også bak seg til sammen over 40 års innsats for denne avisa som før het Arbeiderbladet. «Arne Strand var den blideste og mest kunnskapsrike kollegaen man kunne ha. Han var Mr. Dagsavisen og etterlater seg en stillhet og avisspalter som ingen kan fylle», skrev vår tidligere redaktør Eirik Hoff Lysholm i sitt minneord.

– Det er en vegg som er borte hos oss nå. Jeg savner ham hver dag, sier politisk redaktør Lars West Johnsen, som var av dem som holdt minnetale for Strand i bisettelsen. Andre talere var Strands sønn Christian, Nato-sjef Jens Stoltenberg og statsminister Jonas Gahr Støre.

– Arne var veldig klok, men uten at man selv satt og følte seg dum ved siden av, sier komiker og spaltist Sigrid Bonde Tusvik stillferdig fra sitt hjørne av bordet på Dovrehallen.

For selv om vi ikke kan ha med oss Arne Strand i år, er det ingen grunn til å bryte tradisjonen med å oppsummere nyhetsåret på gode, gamle Dovrehallen i Storgata, i år sammen med spaltistene Sigrid Bonde Tusvik, Kjetil Staalesen og Magnus Forsberg, samt avisens egne kommentatorer Lars West Johnsen, Jo Moen Bredeveien og Synnøve Vereide Trampe. Det vil si, vi har tidligere også vært innom Stortorvets Gjæstgiveri, og i de to pandemiårene 2020 og 2021 satt vi alle på Teams. Arne Strand, noe uvant med slike teknologiske nyvinninger, tittet forsiktig frem på PC-skjermen fra sitt hjemmekontor like før jul i 2020, og sa:

«Hallo! Kan du se meg nå? Er jeg på?»

Og det var han, med sin kneggende hikstelatter, sine kjappe, politiske analyser av statsministerens og opposisjonens innsats det året, samt sine anekdoter om fordums politikere som Johan Nygaardsvold og Einar Gerhardsen. Var temaet rundt kommentatorbordet tilfeldigvis 2. verdenskrig og regjeringens flukt 9. april 1940, ble det gjerne spøkt med at «dette husker vel du, Arne?». For han var alltid eldstemann rundt bordet. Men han var født i 1944, og vi kan derfor igjen avkrefte at Arne Strand var med på Nygaardsvold-regjeringens dramatiske flukt nordover. Han var heller ikke med på Eidsvoll i 1814. Selv om det noen ganger kunne virke sånn.

[ Hekta på Makta? Her bøkene du kan lese ]

Strands store scoop

Iblant, eller, ofte, kom Strand med anekdoter om 1970-tallets maktkamp mellom Odvar Nordli og Reiulf Steen i årene etter at statsminister Trygve Bratteli gikk av som partileder. Og dette var jo Strands store, journalistiske scoop: Det var han som gjorde det berømte intervjuet med Bratteli i juni 1974, der statsministeren varslet at han kom til å gå av som partiformann på landsmøtet våren 1975. «Det er en grense for hvor langt mine krefter rekker», sa statsminister Bratteli til Strand. Da dette intervjuet kom på trykk i Arbeiderbladet, ble det startskuddet for heftige interne rivninger i partiet mellom Nordli, Steen og Bjartmar Gjerde. Det rare er at mens det før stort sett var Strand og hans journalistgenerasjon som snakket om denne maktkampen, har den nå blitt allemannseie denne høsten, gjennom TV-serien «Makta». Ja, hele serien starter faktisk med Strands Bratteli-scoop. Basert på «sannhet, løgn og dårlig hukommelse» som serien er - ville Arne Strand likt «Makta», tro?

– Jeg tror egentlig ikke det, sier Johnsen ettertenksomt.

– Jeg tror han hadde syntes det blir litt for tullete. «Det var ikke sånn det var!», hadde nok vært hans analyse.

– Jeg har ikke sett «Makta» ennå, innrømmer Kjetil Staalesen, som ellers absolutt burde være i «Makta»-målgruppen, som selverklært sosialdemokrat og spesialrådgiver i LO.

– Det er da veldig rart, å ikke se «Makta»? spør Sigrid Bonde Tusvik.

– Jeg skal se den i romjula. Jeg har gledet meg, forsikrer Staalesen.

– Hun som spiller Gro har jo helt lik stemme som Gro. Jeg tror både skuespillerne og serieskaperne har hatt det veldig morsomt på jobb, mener Tusvik, som syns hun kan se en parallell mellom Gro Harlem Brundtland avgang som statsråd i oktober 1979, og tidligere utenriksminister Anniken Huitfeldts fall i høst.

[ Arne Strands aller siste valg (sier han) ]

– Samme straff

Huitfeldt måtte gå av i oktober da statsminister Jonas Gahr Støre hadde sin rokering i regjeringen, der han presenterte fem nye statsråder. En av begrunnelsene han ga for Huitfeldts avgang, var at det aldri ble ro rundt hennes habilitetssak, en av fem store politiske skandaler i år. De andre som ble funnet skyldige i brudd på habilitetsreglene på ulike vis var Ap-statsrådene Tonje Brenna og Anette Trettebergstuen, samt Sp-statsråd Ola Borten Moe. Tre av dem måtte gå av som statsråder, mens Aps av året nye nestleder Tonje Brenna fikk bli sittende. Samtidig havnet Høyre-dronning og opposisjonsleder Erna Solberg også i den kanskje mest alvorlige habilitetsskandalen av dem alle, den der hennes ektemann Sindre Finnes handlet aksjer for svimlende summer mens hun var statsminister i årene 2013-2021

– Både Gro og Anniken måtte gå ut av regjeringen og begge ble plassert på et kontor på Stortinget. Det er jo helt likt! Det har vært veldig gøy å se «Makta» mens høsten har rullet, mener Tusvik.

– Nei nei, det der er ikke «helt likt», protesterer de andre rundt bordet.

– Det er samme straff, er det ikke det, da? «Du må gå av. Du må tilbake til Stortinget».

Men en TV-serie som Arne Strand helt sikkert hadde likt, er NRK-serien «Gitt bort» om adopsjon, der sønnen hans, NRK-profilen Christian Strand, hadde hovedrollen. Der kunne vi også se opptak av Arne Strand mens han fortsatt var i levende live, i rollen som den forståelsesfulle adoptivfaren som entusiastisk støttet sønnen i å lete etter sitt biologiske opphav i Indonesia.

– Det var fint å høre stemmen hans igjen. Jeg ble skikkelig rørt der jeg satt foran skjermen, sier kommentator Jo Moen Bredeveien.

De andre rundt bordet nikker, de har sett serien. Men det er nok samtidig «Makta» de har sett mest på. Selv Dagsavisens nye kommentator Synnøve Vereide Trampe på 28 år har hatt stor glede av serien om Gro Harlem Brundtlands vei til makten i 1981, på tross av at hun ikke har egne barndomsminner om Gro som statsminister. Hun mener at også mange i hennes generasjon har latt seg fascinere av politisk intrigespill, fylletogturer og annen politisk elendighet i datidens Arbeiderpartiet.

– Det tror jeg også gjelder unge folk som i utgangspunktet ikke er så interessert i politikk, mener Trampe.

– Gro var jo før min tid, og jeg husker jo egentlig ingen av disse folka. Men det er en spennende og artig serie. Det er noe helt annet å se en fremstilling av disse menneskene i en serie, enn bare å lese seg til hvordan det var på den tida, sier hun, og legger til:

– Jeg slengte på et ekstra kryss på Gro, jeg!

[ Jonas uten land ]

Gro og Reiulf

For Trampe var en av dem som stemte i årets Oslo-valg, der Ap, MDG og SV mistet makten til Høyre etter åtte år. Men: Som plaster på såret fikk Oslo Aps bystyregruppe et nytt og prominent medlem: Tidligere statsminister, landsmoder og WHO-sjef Gro Harlem Brundtland (84).

– Det er gøy at «kvinne, 28» bare sier: «Ikke slipp til de unge, de gamle 80-åringene må med nå»! sier Tusvik til Trampe, og fortsetter:

– Jeg tror 20-åringene nå sitter og googler mens de ser på TV, og får mer glede av serien på den måten. I vår tid satt vi ikke og liksom slo opp i svære leksikon: «Jeg vil lese mer om Reiulf Steen!».

– Var det ikke slik at «Reiulf Steen» var ett av de mest søkte navnene i Norge på Google i år? spør Bredeveien.

Folk rundt bordet gleder seg allerede til de neste seks episodene av «Makta», som kommer på TV på nyåret.

– Men jeg vet ikke om Gro trenger å komme enda bedre ut i den serien, enn hun allerede gjør, sier Magnus Forsberg med et smil.

– Jeg har hørt at glansbildet av Gro blir litt søla til i neste del, sier Johnsen.

Men Oslo Ap fikk i alle fall den virkelige Gro med seg i bystyregruppen. Til gjengjeld mistet de et mandat i bystyret. Partiet fikk bare skarve 18, 4 prosent av stemmene i Oslo. Og mens Ap anno 1979 deppet over et resultat på 35, 9 prosent i kommunestyrevalget på landsbasis, har statsminister Jonas Gahr Støres Ap anno 2023 vaket mellom stakkarslige 15 og 20 prosent på målingene i hele år. Årets kommunevalg ga 21, 6 prosent, noe som faktisk var en slags framgang.

[ Det ble aldri Senterparty i år ]

Vippet ned av tronen

Likevel ble Ap vippet ned av «landets største parti»-tronen av Høyre, for første gang på 99 år.

– Noen som har lyst til si noe om hvorfor det gikk så dårlig med Ap?

– Dette er blitt sagt til det kjedsommelige, men jeg tror fortsatt at de høye strømprisene står i veien for at Ap skal få oppleve noen særlig vekst på meningsmålingene, mener Bredeveien.

– Mitt forslag er at de begynner å holde pressekonferanser klokka 12 hver fredag, som under koronaen, der Jonas Gahr Støre bare forteller ting, som hva vi bør gjøre neste uke. Han bør indoktrinere oss, slik Erna gjorde under pandemien, sier Tusvik, som tror Solberg la et slags grunnlag for sin fortsatte, slitesterke popularitet da hun framsto som den trygge statsministeren som rolig styrte Norge gjennom to dramatiske pandemi-år. Staalesen innvender at han syns dette er rart, all den tid han mener Solberg-regjeringen var totalt uforberedt på pandemien etter sju år ved makten, at de innførte tiltak som beveget seg på kanten av demokratiet og Grunnloven, og at det nærmest var flaks at svenskene fikk ordnet vaksiner til oss.

– De måtte strammes opp av Stortinget. Det bør de skamme seg over og det burde folket minnes på siden de åpenbart har glemt det, mener Staalesen.

– Dette er psykologi. Det er forskning som viser at folk gjerne husker de positive tingene best, mener Trampe.

Tusvik forteller om en opplevelse hun hadde på Sykepleierforbundets landsmøte tidligere i høst, som hun også skrev en spalte i Dagsavisen om.

– Der klappet de altså så mye for Erna, de koste seg så voldsomt. Mens Jonas, som også var der, var kjempemorsom og sa gøye ting, fikk ingen applaus. Erna var så stjerna, det var selfie-time med henne, men ingen hadde lyst på bilde med Jonas. Men han kan skylde seg sjæl.

– Fordi han ikke holder disse pressekonferansene på fredager...? spør Bredeveien.

– Han bør i alle fall være litt mer sell-out. Det holder ikke med lusekofte på Instagram, mener Tusvik.

– Erna står fortsatt som bauta og leder over Jonas på meningsmålingene, til tross for alt som har skjedd med henne i høst, sier Johnsen.

– Jonas kunne kanskje stenge ned landet litt? foreslår Forsberg, og Johnsen følger opp:

– Jonas kunne se inn i kamera, hver fredag klokka 12, og si: «Nå er det krise!»

[ Evangeliet om Lars ]

Krise og kjøpefest

Men hva opplevde vi ikke i 2023, om ikke en sterk følelse av å være i økonomisk krise? Med prisvekst, høye renter, tregt boligmarked, fattigdomsdebatt og flere enn noen sinne i matkø hos Fattighuset og Frelsesarmeen? Kanskje det også kan forklare Aps og regjeringens lave popularitet?

– Dette er en veldig lagdelt krise. De aller fleste i Norge har det egentlig kjempebra, også nå, mener Staalesen, som skriver om økonomi i sin spalte i Dagsavisen.

– Det er mange i Norge som har mange penger, og så er det ikke like mange, men mange nok, som ikke har det, begynner Staalesen.

– Økende matvarepriser rammer ikke de som man sier har «spare-evne». Det betyr bare at de må spare litt mindre enn før. Har du ikke spare-evne, så blir du rammet. Økende strømpriser rammer mest de som må bruke en stor del av lønna si på strøm, og så rammer det bedrifter som har strøm som en stor del av sin innsatsfaktor. Ikke alle har det. Renter rammer de med gjeld, mens svak valuta rammer de som handler med utlandet.

– Så det går som en kule i Norge, er det er du sier? spør Tusvik.

– Nei, men krisa rammer folk veldig forskjellig. Oslo Børs er på all time high. Det som er krise for noen er kjøpefest for andre. Også arbeidsledigheten i Norge er lav, sier Staalesen.

– Jeg er enig et stykke på vei. Hittil har dette vært en krise som middelklassen bare leser om, men ikke opplevd på kroppen selv, sier Bredeveien.

– Men dette kan bygge seg opp og ramme flere - senere, sier Staalesen.

– Men også «middelklassen» merker vel også de høye rentene allerede nå?

– Det er ganske mange ting du kan gjøre før du mister huset, da. Så lenge du har jobb og inntekt. Jeg frykter hva som skjer når folk har brukt opp hele bufferen sin, sier Staalesen.

– Ap og regjeringen kunne vært flinkere til å fortelle at de faktisk hjelper deg. Når jeg får en strømregning, så står det at den er på 2.500 kroner. Men det står ikke tydelig at den egentlig er på 7.000 kroner, og at staten gir deg resten i strømstøtte, sier Forsberg.

– Denne regjeringen har innført pensjon fra første krone. Hadde dette vært for 20 år siden, ville det vært en vinnersak i enhver valgkamp. Nå tas det imot med et skuldertrekk av den norske befolkningen, sier Johnsen, som også peker på at Ap er «i skvis», med opposisjon både til høyre og til venstre for seg.

En annen grunn til det elendige valgresultatet for den tidligere «ørnen blant partiene», kan jo også ha vært regjeringens mange habilitetsskandaler i løpet av sommeren 2023. Skandalene preget valgkampen, der for eksempel Anniken Huitfeldts sak ble kjent midt i den nervepirrende innspurten, ikke så lenge før valgdagen 11. september.

– Jeg begynte å grine, for å si det rett ut.

Det sa Oslo Aps valgkampmedarbeider Dag Langer Andersen til Dagsavisen på Grønland Torg, da han skulle fortelle om sin reaksjon på at utenriksminister Anniken Huitfeldts ektemann hadde handlet aksjer i strid med habilitetsreglene.

[ Solberg om mulige arvtakere ]

Høyre vs Japan

Høyre-leder Erna Solbergs skandale eksploderte først etter valgdagen, bare noen dager etter at Høyre hadde gjort sitt knallvalg på 25, 9 prosent. Fredag 15. september holdt Solberg norsk politikks mest dramatiske pressekonferanse i 2023, der hennes hovedbudskap var at ektemannen handlet aksjer uten at hun visste det, og: «Sindre har ikke vært ærlig mot meg». Og på tross av denne store saken, der mange i høst har spurt Solberg om hun ikke snart skal trekke seg som Høyres leder, så har hun blitt sittende. Når vi går inn i det nye året, 2024, kan Solberg feire 20 år som sittende partileder. Da har hun sittet like lenge som Einar Gerhardsen, men fortsatt kortere enn Frps Carl I. Hagen.

– Men hvorfor sitter hun fortsatt?

– Det er jo interessant, det som skjer internt i Høyre. Det virker som det rene Nord-Korea. Ingen våger å heve stemmen, liksom? Jeg har inntrykk av at det er Høyre-folk som syns dette er en kjip situasjon å være i, som mener hun er ferdig, sier Johnsen.

– Jeg tror hele Høyre-organisasjonen lider av granatsjokk, sier Staalesen, som noe uventet nå drar en sammenligning mellom Høyre og Japan i krigsnederlagets stund.

– Høyre er Japan i 1945. Den japanske keiseren står der og sier: «Ja, jeg vet at dere har trodd at keiseren er guddommelig, at dere har trodd dette i tusenvis av år. Men jeg er ikke det. Jeg var det i går, men jeg er ikke det i dag. Nå er jeg dødelig». Og folk aner ikke hva de skal gjøre, keiseren er dødelig, hva gjør vi nå?

– Det partiet har aldri opplevd makan til suksess, som det hun har levert, mener Johnsen, og legger til:

– Hun har skapt borgerlig samling, hun er den lengstsittende lederen de har hatt. Og hvem er sterk nok til å utfordre henne? Ingen, åpenbart!

– Slik jeg ser det nå, så får vi om 20 måneder en statsminister som heter Erna Solberg, tror Bredeveien.

– Hun tok jo tidlig veldig effektiv regi, da, med den pressekonferansen: «Jeg har blitt ført bak lyset! Jeg har blitt lurt!», sier Forsberg.

– Så kom det flere opplysninger som kunne tyde på at hun visste mer enn hun ville innrømme, men da hadde inntrykket fått feste seg: Hun har blitt lurt, ektemannen er en skurk.

[ Søvnskilsmisse kan redde forholdet ]

Solbrillegate

Den eneste pressekonferansen som kan konkurrere i dramatikk med Erna Solbergs den 15. september, er den der den nyvalgte Rødt-lederen Marie Sneve Martinussen 24. juli annonserte at hun nå var Rødts nye partileder. Dette gjorde hun fordi forgjengeren Bjørnar Moxnes hadde trukket seg etter ha stjålet er par solbriller på Gardermoen. Midt i mellom Trettebergstuen-skandalen og Ola Borten Moe-skandalen var det så definitivt Moxnes` «Solbrillegate» som folk snakket aller mest om. Senere druknet Moxnes` solbrillesak i Ola Borten Moe- og Anniken Huitfeldt-skandalene, og ikke minst da Solberg og Høyre kom på habilitetsbanen.

– Jeg tror nesten jeg var den første som skrev at Bjørnar Moxnes måtte gå av? sier Trampe.

– For partiet Rødts skyld, så mente jeg det, at han måtte gå av.

Likevel gikk det flere uker med sykemelding og nesten en hel sommerferie før det skjedde. Da det i høst ble kjent at Moxnes etter det hadde stjålet laks og noen oster, innrømmet han samtidig at han sliter med psykiske problemer. Da ble det blitt stille rundt den tidligere Rødt-lederen.

– Men jeg snakket med et Rødt-medlem er om dagen, som sa: «Moxnes? Han burde stjælt mye mer!», forteller Trampe.

– Jeg tror ikke Rødt-velgerne ble så veldig såret, nei, sier Tusvik.

– En ting er velgerne, men for de frivillige og lokalpolitikerne i Rødt som stod på stand i valgkampen, og bare ble møtt med solbrillevitser: Det ville vært urettferdig av Moxnes å fortsette å utsette dem for det, sier Trampe.

Men vi kan likevel ikke like godt kalle nyhetsåret 2023 «det store solbrilleåret». Moxnes-saken som handlet om briller til 1200 kroner virker heller ikke lenger så alvorlig når den ene statsråden etter den andre har gått på trynet, mens Erna Solbergs ektemann handlet aksjer for millionbeløp i strid med habilitetsreglene. Det er fristende å kalle 2023 «det store habilitetsåret», året da mektige politikere skapte en slags tillitskrise i norsk politikk.

– Jeg vil helst kalle 2023 for «År 4», sier derimot Bredeveien.

– «År 4?», hva mener du?

– Jo, fordi det er det fjerde kriseåret i rekken, forklarer han.

– Først hadde vi to år med pandemi og koronakrise, i 2020 og 2021. De gled sømløst over i det første krigsåret 2022, med påfølgende økonomisk krise og dyrtid i 2023, og med mer krig i Israel og Gaza. Vi er bare midt i en rekke med kriseår, der 2023 inngår, mener Bredeveien.

[ Derfor bør du lære å si nei ]

Solidaritetsåret

Økonomispaltist Kjetil Staalesen velger å se mer lyst på det. I stedet for å grave seg ned i dyrtida, med prisvekst, inflasjon og de stadig økende rentene, vil han i stedet omtale 2023 som «det store solidaritetsåret». Han mener de historisk gode resultatene fra vårens storstreik i LO viser at samhold og solidaritet ikke bare er døde festtale-ord i det norske samfunnet.

– Der streiket mange ikke en gang for seg selv, men for andre medlemmers rettigheter og interesser. Dette er også bortimot det første året siden Erna Solberg tiltrådte i 2013 hvor vanlige folk har fått et skikkelig lønnsløft, påpeker Staalesen.

Lars West Johnsen mener 2023 burde kalles noe i retning av «klimakrise-året». Sommeren var blant annet preget av skyhøye temperaturer i landene rundt Middelhavet, og i august raste ekstremværet «Hans» i Norge. Når «alle» er opptatt av krig og krise og overfladiske ting som «var Erna Solbergs tårer ekte på TV?», er Johnsen redd for klimaet havner i bakleksa - selv om det kanskje er den største utfordringen verden står overfor, mener han.

– Vi har hatt ekstremvær og det varmeste året noen sinne, følger Forsberg opp.

– Det var liten interesse blant norske medier for det siste klimatoppmøtet i Dubai. Jeg syns vi skal legge klimatoppmøtene til august. Gjerne til Sicilia, når det brenner på alle kanter i Palermo, og gradestokken viser 42 grader, mener Johnsen.

– Eller i Gudbrandsdalen, ved den ødelagte brua etter ekstremværet Hans?

– De kan ha det på buss for tog til Trondheim, avgjør Johnsen.

Ja, for å oppsummere årets nyhetsoppsummering her inne på Dovrehallen: Det virker ikke som om kommentatorene og spaltistene syns 2023 var det beste blant år. Det var ikke et godt år for verden, en verden der vi må klare oss uten Arne Strand. Men Magnus Forsberg mener at han har et svar på hvorfor det gikk som det gikk:

– Det som skjedde i januar i år, var at de gravde opp en sarkofag i Saqqara i Egypt. Der lå en over 4000 år gammel mumie. Resten av dette året har vært akkurat sånn som du ser på film, alt det fæle som skjer når du forstyrrer en gammel mumie...Da går det ikke bra. Så 2023 er rett og slett «Mumiens forbannelsesår».

[ Arbeidstakerne må få mer av kaka ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen