Kontroversiell konge på sokkel

I 1624 etablerte kong Christian 4. en moderne mønsterby oppkalt etter seg selv, Christiania. Hva skulle være kommunens bidrag til feiringen 250 år etter? «En indfødt Christianiamand» foreslo i Morgenbladet at byjubileet skulle feires med taler og sang, gratis teater- og konsertforestillinger, festmiddag og fyrverkeri. I formannskapet 16. september 1874 ble det bestemt at byens grunnlegger i 1624 hadde vist Norge «større Hengivenhed og Omhu end nogen anden dansk-norsk Konge», og derfor burde feires med en bronsestatue. Til det bevilget de 12 000 spesidaler.

Monumentsaken ble raskt gjenstand for hissig debatt. Ikke helt overraskende, så var ikke alle like positive til det som raskt ble oppfattet som tung symbolpolitikk. For var ikke Christian 4. en representant for 1600-tallets enevelde og Norges underdanige posisjon under Danmark fram til unionen ble avsluttet i 1814? Kulturhistoriker Maria Storhaug-Meyer skriver at det i debatten om statuen ble tydelig at Christiania ble styrt av en liten, konservativ elite som sto i konflikt med den liberale fløyen på Stortinget og store deler av befolkningen. Den ene fløyen mente at Christian 4. fortjente et minnesmerke. Den andre fløyen mente dette var skjønnmaling i historien. I tillegg kom spørsmålet om dette var noe kommunen juridisk og moralsk hadde rett til å finansiere med skattebetalernes penger.

Krangelen gikk om dansketida og kongens rolle. Dagbladet argumenterte mot at Christian 4. faktisk var byens grunnlegger, og mente at Harald Hardråde heller måtte få denne æren. De mente at Christian 4.s regjeringstid måtte regnes som bunnpunktet i byens historie. Morgenbladet svarte krast med en artikkel som gjorde narr av at «Maalstræverne» insisterte på å bruke navnet Oslo framfor Kristiania, og at Dagbladet hadde «forsøgt tendensiøst at forvrænge Christian den fjerdes Historie, et Forsøg, der er ligesaa borneret i sin Grund, som mildest talt usømmelig i sin Form».

I kommunestyret argumenterte ordfører Otto Løvenskiold med at Christian 4. var en hardtarbeidende, forutsigbar og strengt rettferdig konge – «agtværdige Egenskaber, der ville hædre enhver Regent». Representantene Fredrik Brandt og Carl Johan Michelet derimot så ingen grunn til å sette opp et monument til ære for «Norges Fornedrelsestid». De mente det ga mer mening å få laget en statue av den svenske kongen Oscar 1. Peter Wessel Kildal var ikke direkte mot danske-kongen, men mente at å bruke offentlige midler på statuen var å tvinge økonomisk vanskeligstilte til å betale for en luksusgjenstand som det var mye motstand mot.

Les også: Foreldres skrekkhistorier fra barnehagen: Ettåringer bindes fast, én voksen med 35 barn, ansatte i tårer (+)

Flertallet vedtok å sette opp en statue av Christian 4, men konflikten var likevel ikke over. Kunstner Brynjulf Bergslien forslag ble beskyldt for å framstille kongen som en despot, mens Carl Ludvig Jacobsens figur ble beskyldt for å være for tam. Begge måtte levere nye forslag, og vinneren ble til slutt Jacobsen.

Statuen ble avduket på Stortorget 28. september i 1880, på datoen Christiania ble grunnlagt i 1624. Men statsminister Fredrik Stang forsøkte å hindre den svenske kongen Oscar den 2. å komme, og skrev til den svenske statsministeren at «Monumentsagen er det ganske Modsatte af populair» og at de norske myndighetene derfor ville unngå så mye «afsløringshøitidelighed» som mulig. Men kongen kom, avdukingen skjedde med borgerkorpsets festmarsj og 5000 inviterte. Utenfor innhegningen var det store folkemengder. Noen kom med ironiske hurrarop, og VG rapporterte at det «haglede … med Vittigheder og Spydigheder over Oldenburgeren og Kommunebestyrelsen og deres Beundrere».

---

Kilder;

Maria Storhaug-Meyer, Christian IV: Kongen på pidestallen, Tobias 2024

Oslo byarkiv, Formannskapet, E L0006

---

Les også: Meteorologen: – Med klimaendringene blir det våtere

Les også: Dette mener folket om norsk asylmottak i Afrika (+)

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)