Alternativ for Tyskland (AfD) gjorde sitt beste valg i historien da partiet fikk 20,8 prosent ved valget i februar. De ble da landets nest største parti bak CDU, som vant med 28,6 prosent av stemmene.
Til tross for tidenes valg, fikk ikke partiet betydelig innflytelse. Det er på grunn av de andre partienes «brannmur» mot AfD. Kansler Friedrich Merz, som trengte to avstemningsrunder for å bli statsminister tirsdag, har vært tydelig på at det er uaktuelt å samarbeide med Alice Weidels parti.
I etterkant av valget har AfD likevel vokst seg større. Samtidig har den tyske sikkerhets- og etterretningstjenesten BfV klassifisert partiet som høyreekstremt.
I rapporten slås det fast at AfD er et parti som strider mot grunnleggende prinsipper i grunnloven, blant annet:
- Menneskeverd
- Demokratiske prinsipper
- Etnisk ekskluderende ideologi
- Systematisk fryktspredning
– Vi har kommet til konklusjonen om at Alternative für Deutschland (AfD) er et bekreftet høyreekstremt initiativ. Funnet er basert på en ekstremt nøye ekspertgjennomgang som strekker seg over en periode på omtrent tre år, uttaler visepresident Sinan Selen og Silke Willems i pressemeldingen om rapporten.
– BfVs erklæring vil neppe ha noen effekt på partiets popularitet, sier professor Tobias Schumacher til Dagsavisen.
Les også: AfD bestrider ekstremist-klassifisering – kaller det politisk motivert
– Må balansere på en knivsegg
Han begrunner det med at de etablerte sentrum-høyre- og sentrum-venstrepartiene oppfattes som svake, diskrediterte og ute av stand til å tilby raske og meningsfylte politiske løsninger av partiets velgere.
– Det er høyst tvilsomt at AfD vil gjøre det bedre i lys av partiets høyst tvilsomme standpunkter, men så lenge offentligheten oppfatter at regjeringskoalisjonene fortsetter å administrere stagnasjon i stedet for å føre en effektiv politikk, vil AfD forbli et svært attraktivt reservoar av ikke bare høyreekstreme velgere, men mest av alt protestvelgere, mener Schumacher.
Schumacher er selv tysk, professor i europastudier ved IHK ved NTNU og nestleder for det internasjonale forskningsprosjektet REDEMOS.
Han mener at den nye regjeringen med CDU og SPD (sosialdemokratene) er nødt til å lykkes med sin agenda for å kunne vinne tilbake eller «stjele» velgere fra AfD.
– Samtidig må regjeringen balansere på en knivsegg for å unngå å gi inntrykk av at den anser alle AfD-velgere som antidemokratiske og høyreradikale, poengterer NTNU-professoren.
Les også: Gjorde brakvalg i Tyskland: – Et prorussisk, pro-Putin-parti (+)
– En trussel mot det tyske demokratiet
Historiker Astrid Sverresdotter Dypvik peker på at «brannmuren» mot AfD er en krevende, pågående diskusjon i tysk politikk.
– Det er hele tiden diskusjoner om hvordan denne brannmuren skal praktiseres. Det er mange i kristendemokratene som synes at utestengelsen som praktiseres ikke fungerer. Diskusjonen blir vanskeligere å ta når sikkerhetsmyndighetene sier at partiet er høyreekstremt, at de motarbeider den demokratiske grunnloven og at de er en trussel mot det tyske demokratiet, sier hun til Dagsavisen.
Dypvik har skrevet en rekke bøker om tysk etterkrigshistorie.
– Når de får dette stempelet enda tydeligere enn tidligere, så vil det spille inn i diskusjonen. Samtidig er det vanskelig å forholde seg til når det er det største partiet på meningsmålinger. Det fører til enorme konflikter fordi partiet selv avviser at de er ekstremister og mener at de er et offer for politisk forfølgelse.
Det samme gjelder AfDs velgere, som ikke finner seg i å bli kalt ekstremistiske.
– Blant velgerne deres er det mange som er enige med AfD og som får mindre tillit til myndighetene på grunn av dette ekstremist-stempelet, sier Dypvik.
– Ekstremist-stempelet bidrar til økt polarisering?
– Man har hele tiden forventet at et slikt stempel fører til at folk tar avstand til partiet, og det kan jo fortsatt skje, men nå er partiet så stort. Jeg tror at alt over ti prosent oppleves som problematisk for det tyske samfunnet.
Les også: «Politisk jordskjelv» i Tyskland: – Helt, helt uventet
– Vil få mye større innflytelse
AfD har blant annet hatt rett på komitéledere, men de øvrige partiene har nektet Weidels parti plasser i komiteer grunnet brannmuren og henvisning til ekstremistiske holdninger.
– Det er en diskusjon som går hele tiden og som gang på gang tas opp igjen, sier Dypvik.
Tobias Schumacher sier at valgresultatet styrker AfD over hele landet, til tross for brannmuren og uten reell regjeringsmakt.
– På grunn av valgresultatet vil AfD kunne konsolidere seg økonomisk og dermed utvide og profesjonalisere sine organisasjonsstrukturer over hele Tyskland betydelig. I Forbundsdagen vil AfD bli den største opposisjonskraften med betydelig vetokapasitet, og partiet vil også få flere viktige funksjoner i utvalgene.
Professoren mener dermed at AfD vil få større innflytelse på politiske beslutninger enn noen gang tidligere.
– Så lenge AfD forblir i opposisjon, og så lenge den nye regjeringen ikke kommer til å skape resultater som er til å ta og føle på, vil partiets fremgang fortsette. Den føderale innenlandske etterretningstjenestens (BfV) ferske rapport, som klassifiserer hele partiet som anti-konstitusjonelt og høyreradikalt, vil neppe endre på dette, gjentar han.
Les også: SPD-leder: Regjeringen vil vurdere et forbud mot AfD
Les også: Regjeringsavtalen undertegnet i Tyskland
Les også: Rubio anklager Tyskland for tyranni
