Etter at Tracy McGinnis (58) multihandikappede sønn døde, ønsket hun og hennes yngste sønn Declan å flytte til Norge. Fra Irland. Familien har norske aner, hvor Tracys bestemor var norsk, oldeforeldrene fra henholdsvis Akershus og Innlandet. I mai møtte Dagsavisen McGinnis tre måneder etter flyttingen til Indre Østfold.
Tracy og sønnen Declan var klare på at familien nå hadde «kommet hjem».
– Vi gir det en sjanse, jeg håper vi klarer det, sa alenemammaen for fire måneder siden.
Det ble ikke slik. Ingen av jobbsøknadene ga resultat, systemet rundt norsk fødselsnummer og BankID mener hun tar for lang tid – ensomheten hun opplevde som innflytter, og ikke minst reserverte nordmenn, ble for vanskelig å takle.
Hun er nok ikke alene om å ha problemer med å tilpasse seg som utlending i Norge, mener forsker:
– Jeg er ikke overrasket over at Tracy McGinnis opplever nordmenn som reserverte, sier forsker Kristin Rygg ved Norges Handelshøyskole, institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon.
Les også: Venstres Ola Elvestuen reagerer på utvisning: – Helt uforståelig (+)
Drømmen som sprakk
Tracy McGinnis har bodd mesteparten av livet i Arizona, USA. I hjemlandet jobbet hun som familieterapeut, spesialisert med en mastergrad for å arbeide med små barn, og som rådgiver i skolen.
Hun driver en ideell stiftelse, har stort engasjement for riktig helsehjelp til rett tid for funksjonshemmede barn og voksne – og er aktiv i informasjonsarbeidet rundt hennes avdøde sønns lidelse. Tidlig i svangerskapet ble han infisert av CMV-viruset, fikk alvorlig sykdom og varige skader. 17. mai 2022 døde han. Som spedbarn fikk mammaen hans overlevert en tøff prognose av nevrologen: «Han kommer til å få et kort liv».
I 2014 flyttet den lille familien fra Amerika og bosatte seg i Irland. Etter sønnens død for to år siden tenkte Tracy McGinnis at gamle drømmer nå kunne innfris. Familiens yngste sønn, Declan, hadde et brennende ønske om å flytte til Norge.
– Det er ikke noen land hvor alt er «perfekt», men Norge er et «healthy» land å bo i. Irland og Amerika har sine utfordringer, sa alenemammaen kort tid etter huskjøpet i Norge.
Familiens kjedede enebolig i Askim står nå til salgs.
– En tung avgjørelse. Problemet med å finne jobb, samtidig som jeg lærte meg norsk, gjorde at jeg tapte penger. Hvis jeg fortsatt hadde ventet, ville vi ikke hatt nok penger til å flytte tilbake til Irland, sier McGinnis og legger til:
– Sønnen min ville gjerne blitt boende i Norge, men han forsto den finansielle situasjonen vår – og hvor vanskelig det har vært for meg å finne en jobb. Ja, vi er triste begge to.
Les også: Ødelagt døgnrytme: – Handler ikke om at tenåringene er slappe (+)
Digitale utfordringer
På grunn av helsemessige utfordringer klarer ikke Tracy McGinnis å ta fysisk krevende jobber. Noe hun gjerne hadde gjort hvis helsa hadde vært bedre. Samtidig viste det seg at språket ble en avgjørende faktor.
– Jeg betalte for språktimer og tok også et gratis nettkurs. Det eneste engelskspråklige arbeidet jeg kunne finne var topplederjobber, noe som ikke passer min utdannelse eller erfaring. Med bakgrunn som familieterapeut fra USA, og stor frivillig innsats for funksjonshemmede rettigheter, søkte jeg på alle jobber innen områdene funksjonshemning, utdanning, barn og omsorgsrelaterte oppgaver. Det ble mange søknader. Men siden jeg kun snakket engelsk, ble det avslag. Forbigått av andre søkere, forteller hun.
Norge er et veldig individualistisk og samtidig et sterkt sosialistisk samfunn – for meg et paradoks.
— Tracy McGinnis
McGinnis er 58 år, og har også lurt på om hennes alder ble et hinder i jobbsøkingen.
– Alt gjøres på nett i Norge. Hvis du ikke har BankID, kan du glemme det meste. For å få BankID trenger du et personnummer, ikke kun et midlertidig D-nummer, identitetsnummer. Alt henger sammen. Det er ganske vanskelig, noen steder umulig, å navigere seg gjennom systemene før du har fått et personnummer, sier hun til Dagsavisen.
Les også: Nå har Mimir bestemt seg før valget neste år
Norske regler for kremasjonsaske
På armen har Tracy tatovert et stort hjerte med englevinger, i midten en bjørnemor og en babybjørn som går foran sin mor inn i soloppgangen – med teksten: «Brendan Bjørn 01.10.2004 – 17.05.2022». Asken av sin kjære avdøde sønn har vært med henne på flyttingen.
I Norge er det lovpålagt at urnen enten må settes ned på en offentlig gravlund, eller at asken spres på tillatt sted. Man kan ikke oppbevare asken etter sine kjære hjemme.
Tracy er ettertenksom:
– En latterlig norsk lov. Jeg har min sønns aske i en urne på hylla. Tanken på at det er ulovlig gjør meg faktisk sint og smerter i mitt mammahjerte på samme tid.
Det viste seg også at kulturforskjellene ble for store for McGinnis. Norge kontra Irland og USA. Nordmenn mer reserverte enn det hun var forberedt på.
– Jeg visste at en del ville bli annerledes, men ikke så mye. En liten ting kanskje, men er du ute på tur og passerer noen er det ingen som hilser. I Irland og Arizona ville alle smilt og sagt hei, mener Tracy.
– Jeg oppfatter de fleste Nordmenn som reserverte. Det er kan hende også årsaken til mindre hjelpsomhet? Mange har fått kjennskap til vår livssituasjon og historie, men få rekker ut en hånd. Norge er et veldig individualistisk og samtidig et sterkt sosialistisk samfunn – for meg et paradoks. Det tjener innbyggerne, men gjør det vanskelig for «utenforstående», legger hun.
Les også: AAP: – Dette er det ingen som forteller deg (+)
– Dette er norsk høflighet
Kristin Rygg er språkforsker ved Norges handelshøyskole (NHH). Hun er ikke overrasket og forstår godt at Tracy McGinnis opplever nordmenn som reserverte. Spesielt siden McGinnis har bodd mesteparten av livet i USA.
– Det tar tid å komme inn i vår kultur, være- og tenkemåte. Men fravær av smil og et «Hei» når vi møter fremmede er ikke uhøflige nordmenn. Snarere tvert imot, dette er norsk høflighet. Vi lar kort og godt folk være i fred. Vi skal klare oss selv. En stolthet vi bærer på, sier Rygg og fortsetter:
– Når det gjelder jobbsøknader er det ofte et problem i det hele tatt å komme til intervju, hvis du har et utenlandsk navn. Lykkes du på første trinn i jobbjakten møter du sannsynligvis nye utfordringer rundt sosiale koder i møte med potensielle arbeidsgivere.
McGinnis forteller at hun hadde ventet en utstrakt hånd og noen ord etter at flere fikk kjennskap til hennes traumer og tapet av sønnen. Distanseringen hos mange nordmenn når man har mistet sine kjære, er også noe språkforsker Rygg ofte ser.
– Det blir som tidligere nevnt. Mange er redde for å ta kontakt. Trekker seg tilbake, og tenker «Jeg skal ikke være til bry i din tunge sorgperiode.» Dette er tanker og handlinger hos mange nordmenn i slike situasjoner, som er veldig langt unna det man ser i flere andre kulturer. Med stor respekt for etterlatte i en tung stund ved en bisettelse, men når det skrives: «Ingen kondolanser ved graven» – tenker jeg ofte: Hvor skal man da kondolere? spør Rygg.
Kristin Rygg har skrevet flere forskningsartikler på feltet «høflighetsteori. Hun finner ingen universell standard for høflighet i sine studier. Men amerikanere er et typisk folkeferd med en annen for form høflighet enn nordmenn.
– Høflighetsfrasene som amerikanere ofte bruker, blir av mange nordmenn definert som overfladiske. Det er ikke slik, men for oss nordmenn er høflighet å ikke forstyrre andre, sier Rygg som både på master- og doktorgradsnivå har jobbet med japansk språk og kommunikasjonsformer.
– Japanere er like vanskelige å komme inn på som nordmenn. Ulikhetene er likevel at man i Japan har mange faste fraser i møte med andre mennesker. Eksempelvis i forhold til alder og hvor man møtes.
Finn jobb, snakk norsk
Nå har Tracy og sønnen Declan McGinnis flyttet tilbake til Irland. Foreløpig leier de et feriehus, noe som blir kostbart i lengden. Håpet er at salget av boligen i Norge skal gå raskt. Flere ganger i intervjuet presiserer hun at kjærligheten til Norge fortsatt er stor. Det blir ferieturer, men ikke bosetting i fremtiden.
– Det kan jo hende sønnen min flytter til Norge en gang. Noe som selvfølgelig blir helt opp til han. Men jeg tror at på dette stadiet i livet mitt er det sannsynligvis for sent, tenker Tracy og avslutter:
– Med mine erfaringer i ryggsekken vil jeg si til alle som ønsker å flytte til Norge: Sørg for å enten ha en jobb før du flytter til landet, eller behersk norsk flytende. Det var min feil å tro at jeg kunne finne en deltidsjobb, kun ved å snakke engelsk, samtidig som jeg tok norsktimer. Det kunne kan hende ha fungert hvis jeg var 28 år – ikke 58 år – og hatt mulighet til å ta arbeid som servitør eller renholder – men i min alder med helseproblemer kan jeg ikke utføre den typen arbeid.
Les også: Atle Hoff: – Liker du meg ikke, så trenger du ikke det. Greit det
Les også: «Vikingprest» mistet datteren: – Jeg spurte Gud om han virkelig hadde råd til dette
Les også: – Da barnelegen fortalte om diagnosen og prognosene, brøt jeg sammen
