Jeg er ikke vant til at det gjøres så stort nummer ut av sankthansaften. Jeg har sett noen sankthansbål i barndommen, har som så mange andre rusla bort til Bjørvika i håp om at bålet ute på vannet skal bli tent. Noen egentlig feiring er jeg ikke vant med.
Når jeg leser gamle osloaviser kan jeg lese om skikker som er ukjente for meg, men som helt tydelig var viktig for folk. Den mest omtalte sankthansskikken var å pynte huset med bjørkeløv. På denne tida var løvet fullsprunget, men friskt nok til å ha sterk lukt. Folk som senere mimra tilbake til sine barndoms sankthansaftener huska derfor lukta av bjørkeløv like sterkt som jeg forbinder lukta av granbar med jula.
Jeg vet ikke når man slutta med løvpynting av hus og butikker i Oslo. Inntrykket er at det var vanlig rundt krigen, begynte å dabbe av på 60-tallet og så gradvis forsvant. Godt voksne oslofolk husker nok løvpynta borettslagsverandaer fra barndommen. Det er visst fortsatt ganske vanlig, i alle fall lenger ut i oslofjorden, at båtfolket løvpynter fritidsbåtene før de drar ut på sankthanstur.
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
Sankthans i Oslo
På slutten av 1800-tallet ser løvpynting til sankthans ut til å ha vært helt obligatorisk. Når avisene skrev om hva folk i byen hadde gjort på sankthansaften var det flere ting som hørte med. Naturligvis skrev avisene om sankthansbål. De skrev at folk hadde vært ute, både i og utafor byen. De skrev om den gode stemninga, folkevrimmelen i havna og båtene på fjorden. Og sentralt i alle beskrivelsene var bjørkeløvet.
“Som Risegrynsgrøden og Grantræet hører Midtvintersfesten, Julen, til, hører Flødegrøden og Bjerkebusken Midtsommerfesten, St. Hans, til.” het det i 1903. Med flødegrød menes rømmegrøt. Rømme var ikke så lett å få tak i i Oslo på slutten av 1800-tallet, men i dagene før sankthans kom bondekonene med rømme til Youngstorget så folk kunne få kokt grøt til festen.
“Og at det nu er Midtsommerfest mærker man overalt, hvor man kommer hen. Paa alle Byens Torve stod igaar Læs ved Læs med deilig duftende Bjerkeløv. Paa Stortorvet bugnede Torgkonernes Borde af Midtsommerblomster som Prestekraver, Balderbraa, Vandliljer, Myskekranse”
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
Pynt og løvhøsting
Folk som flytter til Oslo har alltid hatt med skikker hjemmefra, og Oslo selv har hatt sine. I mange deler av landet var det vanlig at huset skulle vaskes grundig ned før sankthans, at man skulle legge bjørkeløv i peisen og rundt inngangsdøra.
Det er flere bildeeksempler på at butikkene pynta fasadene sine med unge bjørketrær, og det var helst hele trær man skulle pynte med på slutten av 1800-tallet. Det var bjørkeløv til salgs på byens torg, men mange plukka selv. Stadig kunne man lese irriterte leserinnlegg i avisene om folk som ikke likte at folk plukka så mye løv og så mange ungtrær og greiner - at det ble helt ribba i bystrøka fordi folk høsta så mye. De fleste nøyde seg med å beklage seg, men i Moss var det faktisk en grunneier som i 1884 skjøt et barn som høsta sankthansløv på eiendommen hans.
I 1932 skrev norges kommunistblad følgende romantiske sankthanstekst hvor løvpynta drosjer er del av fortellinga:
“På vei og sti går to og to midt i livets lykke, og svever over hverdagens slit og bekymringer. Men i byen blir det nok temmelig dødt og stille ikveld. Alt som kan krype, gå og rulle vil søke ut til landlivets gleder. Alle byens drosjebiler er pyntet med friskt bjerkeløv, og de kommer nok til å suse ut og inn over byes grenser inntil solen står høit paa himmelen imorgen.”
---
Kilder:
Søk i eldre dagspresse via nb.no
Torill Wyller, “Sankthans : midtsommerfeiring i Norge gjennom 150 år”. Universitetsforlaget, Oslo 1987.
---
