Nyheter

Legemiddelmangel: – En betydelig utfordring i Norge

Mangel på legemidler er et økende problem i internasjonalt. Som et lite marked er Norge mer sårbar enn andre land for å gå tom for medisiner.

Selv om forsyningsproblemer og mangel på enkelt-legemidler er et internasjonalt problem, er Norge mer sårbar for mangler på grunn av at vi er et lite marked. Direktoratet for medisinske produkter har ansvar for at mennesker og dyr har tilgang på trygge medisiner og sikkert medisinsk utstyr i Norge.

– Forsyningsproblemer og legemiddelmangel er en betydelig utfordring i Norge i dag, sier overlege Sigurd Hortemo i Direktoratet for medisinske produkter.

Overlege Sigurd Hortemo

Ifølge overlege Hortemo, kan noen forsyningsproblemer og legemiddelmangel ofte løses ved at pasientene får tilbud om utenlandske legemidler med samme virkning. Samtidig understreker han altså at mangel på legemidler er en betydelig utfordring.

– Mange situasjoner løses ved at pasientene får tilbud om utenlandske legemidler med samme virkestoffet, men i noen tilfeller må legen vurdere å bytte til annen behandling, skriver Hortemo i en e-post til Dagsavisen.

---

Legemiddelproduksjonen er global og fragmentert der deler av produksjonen, fra råstoff til ferdig produkt, kan finne sted i ulike deler av verden.

Svikt i et ledd kan forårsake forsinkelser i leveranse og mangelsituasjoner.

Legemiddelfirmaene oppgir oftest ulike problemer med produksjonen, råstoffmangel eller større salg enn forventet som årsak til legemiddelmangel.

Legemiddelforsyningen avhenger også av kommersielle prioriteringer fra store internasjonale firmaer.

Kilde: DMP

---

Mangel på råvarer

Tidligere i vår kunne man lese om at flere reseptbelagte legemidler var mangelvare i norske apotek. Blant dem var hormonplaster for kvinner, ADHD-medisiner, noen typer antibiotika og diabetesmedisinen Ozempic, som i dag også brukes til behandling av fedme.

Nå er det også tomt for Antabus, et legemiddel som sammen med annen behandling skal hjelpe personer med alkoholavhengighet med å holde seg borte fra alkohol. Mangelen på Antabus skyldes ifølge direktoratet råvaremangel i produksjonen av legemiddelet.

Apotekene anbefales å dele ut tilsvarende medisiner fra utlandet med samme virkestoff som Antabus, men på direktoratets sider opplyser de om at alternativer ikke alltid er tilgjengelig i apotek. Mangelen er antatt å vare ut august for dette legemiddelet, skriver Direktoratet for medisinske produkter på sine sider.

Direktoratet oppdaterer jevnlig en liste over legemidler det er utfordringer med forsyningen av.

Ser mot tettere EU-samarbeid

I Europa er forsyningsproblemer med legemidler også et økende problem. De vanligste årsakene er utfordringer med produksjonen, råstoffmangel, eller større salg enn forventet som årsak til legemiddelmangel. Kommersielle prioriteringer gjort av de store legemiddelfirmaene er også oppgitt som en årsak til utfordringer i legemiddelforsyningen.

I november i fjor la daværende Helse- og omsorgsminister, Ingvild Kjerkol, frem Helseberedskapsmeldingen. Her skriver regjeringen blant annet at et tettere samarbeid med EU for bedre beskyttelse mot sårbarheter i forsyningskjedene er sentralt for å håndtere utfordringer med tilgangen til legemidler i Norge.

Statssekretær Karl Kristian Bekeng i helse- og omsorgsdepartementet.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Karl Kristian Bekeng, sier det er vanskelig for norske myndigheter å påvirke strukturelle forhold og redusere risikoen for legemiddelmangel.

– Vi er i gang med å følge opp Helseberedskapsmeldingen. Legemiddelmangel er et globalt problem, og årsakene ligger som regel utenfor Norges grenser. Det er vanskelig for norske myndigheter å påvirke strukturelle forhold og redusere risikoen for legemiddelmangel. Særlig samarbeidet vårt med EU er viktig for å ta tak i de globale avhengighetene og sårbarhetene i verdikjedene. Tiltak for å ivareta tilgangen til legemidler må hvile på en balanse mellom nasjonale og internasjonale tiltak, sier Bekeng.

Ifølge regjeringen deltar Norge aktivt i EUs arbeid for å finne tiltak som kan styrke legemiddelberedskapen her hjemme, og i Europa.

– Etableringen av EUs styrkede helseberedskapssamarbeid dekker et vidt spekter av tiltak som skal sette Europa i stand til å håndtere neste helsekrise. Tilgang til legemidler er et av de viktigste elementene i dette arbeidet. Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) er gitt utvidet mandat for å overvåke Europas forsyningssikkerhet på området. Det er også etablert en allianse for kritiske legemidler som Norge er del av, sier Bekeng.

Er det et mål for norsk legemiddelberedskap å produsere mer av legemidlene vi kjøper og importerer fra utlandet i Norge?

– En solid helsenæring er del av grunnlaget for samfunnets motstandsdyktighet i krise. Et konkurransedyktig næringsliv kan også ha positive virkninger for beredskapen. Det må imidlertid skilles mellom tiltak for helseberedskap (inkludert legemidler) og tiltak for lønnsom næringsutvikling. Aktører må derfor være bærekraftige, lønnsomme og konkurransedyktige fra et næringspolitisk perspektiv for å kunne ha betydning for helseberedskapen. Utvikling og produksjon av legemidler må derfor skje der hvor næringsaktørene finner det lønnsomt, sier Bekeng.

Les også: Boligbobla vi snakker for lite om

Les også: Når kommer feriepengene, og hvor mye får du?

Les også: Hun ga landets overfylte skittentøykurver et ansikt (+)

Mer fra Dagsavisen