Slik skal venstresida vinne unge velgere tilbake

Venstresiden tapte ikke bare gutta ved forrige lokalvalg. Nå tiltrekkes også de yngste kvinnene av den blå partifargen dersom det hadde vært stortingsvalg i morgen.

Det viser tallene fra målingene i perioden etter fjorårets lokalvalg – fra oktober til april i år – som Opinion har gjort på oppdrag fra FriFagbevegelse.

Tallene fra oktober til april er alarmerende for venstresida:

• 47 prosent i alderen 18–24 år ville ha stemt Høyre eller Frp
• 38 prosent i alderen 25–29 år ville ha stemt Høyre eller Frp

Les også: Spår «konstant kaos» hvis Trump vinner: – Han vil hevne seg

Sosiale medier

Caroline Wilson Iglebæk (24) leder Fellesforbundets ungdomsutvalg. Hun har flere konkrete forslag til hvordan venstresida igjen kan være på parti med de unge:

Ett av dem er at venstresida må bli bedre på sosiale medier.

– Høyresida er tydelige på hva de mener, flinke til fortelle om politiske gjennomslag, har et tydelig budskap og forenkler det de mener, sier hun til FriFagbevegelse.

Iglebæk tenker først og fremst på FpU-leder Simen Velle.

– Han gjør det enkelt for de som til daglig ikke har vært så opptatt av politikk og får de til å henge med, sier hun, og bruker TikTok-meldingen hans om den sexfikserte Tinder-kulturen som eksempel.

– Det tok ikke lang tid før den videoen gikk viralt og ble en snakkis i hele Norge. Da vet også unge velgere hvem Velle er. Det er viktig å ha kjennskap til et navn når valgdagen nærmer seg, mener hun.

Iglebæk vil gjerne framheve at fagbevegelsen ivrer for og er gode til å reise rundt på bedriftsbesøk og snakke med medlemmene direkte framfor å være så aktive på sosiale medier.

Les også: Rita og Morten mister tre millioner i pensjon: – Det er så bittert

Tapt fellesskapsfølelse

For mange unge er fellesskap blitt et negativt ladet ord, mener Iglebæk.

Hun deler det synet AUF-leder Astrid Hoem har om de to ungdomsårene som gikk tapt under pandemien.

– Fellesskapet er noe som tar fra deg, ikke noe som gir til deg. Det er den følelsen jeg tror folk sitter med, sier hun.

Derfor tar hun til orde for å gjenvinne den fellesskapsfølelsen som en del mistet under pandemien.

– De unge har følt at de har gjort det for fellesskapet, både da viktige år i ungdomstida forsvant med restriksjonene under koronaen og etter at de måtte stramme inn på alt av pengebruk i dyrtida, sier Iglebæk.

Les også: En blå ungdomsbølge over Norge og de vestlige landene

Må tørre å si ifra

For lederen av Fellesforbundets ungdomsutvalg er det viktig at de unge må våge å si ifra hvis de er uenige.

– På arbeidsplasser har det etablert seg en skepsis og et hat mot politikere, og mange unge er blitt redde for å si sin mening hvis eldre kolleger har en klar oppfatning om hva de bør stemme, sier hun.

Caroline savner at vi kan være uenige politisk og samtidig være gode kolleger.

– Det må vi få tilbake. Alt ble sagt og gjort via en skjerm under pandemien. Det er uheldig hvis det ikke går an å se hverandre i øynene og ta en kopp kaffe sammen etter en politisk diskusjon, mener Iglebæk.

Les også: Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

Boligpolitikk som hjelper

Hun er tilhenger av den såkalte leie til eie-modellen for unge i etableringsfasen.

– Så lenge boligprisene er så høye som nå, må man bli flinkere til å fokusere på og forklare hva denne modellen betyr. Det kan hjelpe flere unge inn på boligmarkedet, sier Iglebæk.

De unge i Fellesforbundet ønsker også å styrke Husbanken og opprette en støtteordning som erstatning for kuttene i Boligsparing for ungdom (BSU).

Lærlinger må dessuten få samme goder som studenter, ifølge Iglebæk.

– Studenter får rabatter på kollektivtransport, enkelte restauranter og kafeer og i butikker under kampanjer. De trenger bare å vise fram studentkortet, sier hun.

– En lærling er også en student, men de har ikke noe lignende bevis. Betingelsen for å få tilsvarende rabatter er at de viser fram en lærlingkontrakt. De færreste går rundt med det, legger 24-åringen til.

Les også: Ekspert: Dette er den største pensjonsfella i 2024

Hver for seg

Sindre Hornnes, LOs ungdomsrådgiver, sier at det aller fleste av oss som velger et politisk parti, tenker på hvordan de kan skape en bedre situasjon for seg selv.

– Vi har bygd et samfunn med utgangspunkt i at folket tror at det er fellesskapet som skal gi trygghet, friheten til hver enkelt og ikke minst en lommebok som skal bli større for vanlige arbeidsfolk, sier han.

– Så har man kanskje vært så effektive at velstanden til de aller fleste har blitt så stor at en del kanskje begynner å tro at vi kan få til mer hver for oss, sier Hornnes.

– Men det stemmer ikke. Styrken til fellesskapet vises gjennom lønnsoppgjøret. Fagforeningene har styrket kjøpekraften, regjeringen har styrket velferdsstaten. Det er ikke bare hver enkelt person som skal stå alene, påpeker han.

Alt tyder på at folk flest vil få en forbedret kjøpekraft. Altså at lønna stiger mer enn prisene. Det går mot en reallønnsvekst på 1,1 prosent i år.

Les også: Slår alarm om grov kriminalitet i arbeidslivet: – Alt handler om profitt

Forskjellene mellom generasjoner

LOs ungdomsrådgiver synes ikke det er noe alternativ at vi er vår egen lykkes smed. Da får vi mindre til sammen.

– Den beste løsningen er det samfunnet som fagbevegelsen har bygget sammen med Ap. Fellesskapet som har gitt vanlige folk mer å rutte med, mener han.

Ifølge Hornnes er alternativet til en stødig og trygg Jonas Gahr Støre et Høyre som bløffer.

– Det å styrke fellesskapet for å sikre færre fattige barn og at unge får seg et sted å bo, er viktigere enn å fjerne all skatt for de rikeste i Norge, hevder han.

Framover vil Hornnes at det skal bli mer oppmerksomhet på forskjellene som vokser mellom generasjonene.

– Mens en singel førstegangskjøper hadde råd til nesten 40 prosent av boligene i Oslo i 2010, har hun eller han i dag råd til 3,3 prosent av boligene med de samme forutsetningene, sier Hornnes.

– Den unge generasjonen ønsker få de samme mulighetene som den forrige, og da trenger vi mer omfordeling. Også i boligmarkedet, påpeker han.

Les også: Da livet var på det mørkeste, ba Henrik endelig om hjelp

Skandaler i hopetall

Sindre Hornnes gir alle skandalene mye av skylda for at flere unge velgere gir høyresida en tommel opp.

De siste årene i norsk politikk har vært preget av negative oppslag. Det være seg pendlerboliger, reiseregninger, aksjehandler, utnevnelser av venner eller beskyldninger om plagiat.

– Med så mange skandaleoppslag med politikere de siste årene, har oppmerksomheten blitt trukket vekk fra det som er politisk viktig. For eksempel at færre barn lever i fattigdom, sier Hornnes.

Tidligere i år kom nyheten om at antallet barn som tilhørte en husholdning med vedvarende lave husholdningsinntekter i 2022, var det laveste siden 2016.

Det skjedde til tross for at inntekten til norske husholdninger sank med 1,4 prosent, og andelen og antallet personer med årlig lav inntekt økte svakt.

– Det er viktig å huske på at regjeringen tar grep for å gi trygghet og mulighet til alle, sier Hornnes, og tenker på økt barnetrygd, gratis skole- og fritidsordning i grunnskolen (SFO) og billigere barnehage.

Les også: Da livet var på det mørkeste, ba Henrik endelig om hjelp

Skal vinne ungdommen tilbake

Ap har hatt tradisjon for å ha ungdommen med seg.

– Førstegangsvelgerne, de som skal gå til valgurnene i 2025, har ikke fått sett hva Ap egentlig er gode for. De var 10 år da den lange og sammenhengende skandale-turneen fra 2017 startet. Hvilken tillit har de til politikere? spør Hornnes.

– Med all støyen er det vanskelig å formidle at rekordmange står i arbeid og får en fast og trygg inntekt, påpeker han.

Han kan forstå at mange følger trenden med å stemme eller vurdere å stemme på partier på høyresiden fordi de føler på en utrygghet i dyrtida.

Hornnes mener derimot at løsningen ligger i å styrke fellesskapet.

– De fleste er opptatt av hvordan de kan sikre en best mulig situasjon for seg selv. Som oftest henger det sammen med lommeboka og hverdagsøkonomien, påpeker Hornnes.

Les også: Klassesamfunnet er overalt, også i Norge

Vendepunktet

Nå er heldigvis ting i ferd med å snu, mener han. Det er et begrunnet håp om et vendepunkt, som statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre har gjentatt ved flere anledninger.

– Vi skal gi unge framtidshåp med våre løsninger, sier Hornnes.

– Det at de 100.000 unge som står utenfor jobb og utdanning, får bygge seg en framtid. Det at de som velger yrkesfag, får store muligheter til å utvikle industrien gjennom det grønne skiftet. Og det at flere kommer seg inn på boligmarkedet, avslutter han.

Les også: På venstresiden har «ingen» brydd seg om gutta

Les også: Bemanning i barnehagen: Må det en katastrofe til?

Les også: Sigrid Bonde Tusvik: Derfor fikk jeg aldri lov til å låse meg inne på rommet

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen