– Alt handler om profitt. Det er fortsett store penger å tjene på kriminalitet i det norske arbeidslivet, sier LO-sekretær Trude Tinnlund til Dagsavisen.
Til tross for årelang innsats for å få bukt med grov arbeidslivskriminalitet i Norge er det lite som ser ut som det går i riktig retning. Bare i år er det levert tre store rapporter som gir grunn til bekymring:
- I sin trusselvurdering fra tidligere i vinter peker politiet på organiserte kriminelle nettverk som driver både med menneskesmugling, økonomisk kriminalitet og narkotika- og arbeidslivskriminalitet. Migranter betaler opptil 250.000 kroner for å bli smuglet inn i Norge, og ender ofte opp i bilverksteder eller i bygg- og anleggsbransjen. Mange av disse utnyttes i arbeidslivet etter ankomst til Norge.
- I sin årsrapport for 2023 konkluderer Arbeidstilsynet at andelen tilsyn som har dokumentert brudd på lover og regler, er rekordhøy med 74 prosent. 6 prosent av disse igjen ble kategorisert som «svært alvorlige» lovbrudd.
- Fair Play Bygg, som jobber med å avsløre arbeidslivskriminalitet i byggebransjen, har slått alarm gjentatte ganger. Bare i 2023 har de dokumentert 247 tilfeller av ID-tyveri, svindel, trusler, lønnstyveri og hvitvasking.
– Arbeidstilsynets rapport viser hvor mange tilsyn de har hatt og hvor mange brudd de har funnet. Men de konkluderer ikke med at det har blitt verre. Til alt overmål presterer de å skrive at ting går i riktig retning. Det gjør de absolutt ikke, sier Tinnlund.
Ond spiral
Kjernen i problemet er at når kriminelle aktører i arbeidslivet blir avslørt, får det alt for sjeldent skikkelige konsekvenser. Frifagbevegelse har tidligere skrevet at 93 av 99 arbeidslivskrim-saker ble henlagt av Oslopolitiet i fjor.
Siden 2016 har i snitt 71 prosent av alle saker om økonomisk kriminalitet med strafferamme under seks år blitt henlagt.
LO peker på at både politiet og Arbeidstilsynet mangler både ressurser og verktøy til å gå etter de kriminelle nettverkene som ødelegger deler av norsk arbeidsliv.
– Det bekymrer oss at vi har hatt en 8 års periode hvor etatene er strippet for ressurser som følge av ABE-kutt (ABE-reformen ble innført av Solberg-regjeringen i 2015, og innebærer kutt i statlige virksomheter, red.anm.). De har ikke på langt nær greid å få tilbake slagkraften de hadde. I tillegg henlegger politiet masse saker, sier Tinnlund.
Hun mener den store andelen henlagte saker fra politiet fører til en ond spiral: Når kontrolletatene vet at politiet svært ofte henlegger saker som handler om kriminalitet i arbeidslivet lar de være å anmelde saker. Det fører igjen til at statistikkene kan gi inntrykk av at utviklingen går rett vei.
– Men statistikkene vi tar beslutninger på bakgrunn av, viser et skeivt bilde. Kriminaliteten er ikke blitt mildere. Det sier også politiet. De snakker om «trusselaktører med et betydelig voldspotensial». Med proffe medhjelpere og legale fasader. Det er snakk om organisert kriminalitet, sier Tinnlund.
Les også: Ekspert om forsikring: – Disse tilbudene sier jeg alltid nei til
Politiet og etatene
LO mener opptrappingen på jakten på de kriminelle nettverkene i arbeidslivet må følge to spor: For det første må kontrolletatene og politiet få mer ressurser. Men ikke minst mener de at verktøykassa må bli større.
Ikke minst mener Tinnlund at politiet må få tydelige hjemler til å støtte oppom de tverretatlige regionale a-krimsenterne, som er et samarbeid mellom Arbeidstilsynet, Nav, politiet og Skatteetaten for å avsløre arbeidslivskriminalitet.
– Vi må få avklart politiets rolle. For en del år siden ble det avklart at politiet ikke hadde hjemmel til å delta i kontrollvirksomheten a-krimsenterne gjorde. Det er en situasjon som fortsatt trenger å bli avklart. Hele hensikten med det tverretatlige samarbeidet er at etatene skal få brukt sine hjemler. Dette er jo ofte multikriminelle. Men hvis politiet skal delta på kontroller må det være for eksempel for å beskytte andre inspektører. Dette må vi se på, sier Tinnlund.
Hun peker også på at informasjon ikke flyter så godt mellom etatene som de burde for å få fakket de kriminelle.
– Vi har også ønsket å prioritere lønnstyveri. I dag kan man fortsatt stille spørsmål ved om det i det hele tatt er straffbart. Dersom en ansatt stjeler fra arbeidsgiver får man fort flere år i fengsel. Men det er kun et par tilfeller av det motsatte som faktisk har ført til domfellelse, selv om vi vet at det foregår mye lønnstyveri der ute. Fair Play Bygg har dokumentert at hele 49 prosent av varslene de har sendt inn har et element av lønnstyveri i seg, sier Tinnlund.
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Ny stortingsmelding
Fredag leverte justisminister Emilie Enger Mehl en stortingsmelding om økonomisk kriminalitet, der hovedmålet er å inndra mer penger fra de kriminelle. Tinnlund understreker at de støtter intensjonene i meldingen, men mener den har noen svakheter.
– Det er litt bekymringsfullt at det ser ut som regjeringen prøver å lage et skille mellom økonomisk kriminalitet og annen kriminalitet. De skriver at man må jobbe mer tverretatlig, at politiet skal få inndra mer penger fra kriminelle, og at de vil sette av større ressurser for å etterforske økonomisk kriminalitet. Det er positivt. Vi håper det også vil bety at de vil prioritere å se mer på kriminalitet i arbeidslivet. Dette henger tett sammen, sier hun, og legger til:
– Det eneste de kriminelle skjønner er når pengene forsvinner.
Les også: Rita og Morten mister tre millioner i pensjon: – Det er så bittert
Les også: Eks-general om Putins krig: – Ukraina kommer til å tape
Les også: Skrev bok om livet som fattig: – Lærte tidlig at det lønner seg å holde kjeft
