Ett år med krig i Sudan: – Her kan du gange opp tallene fra Gaza

Mandag er det ett år siden borgerkrigen i Sudan startet. Etter at den gamle diktator Omar al-Bashir ble styrtet for fem år siden har landet vært i konflikt, men siden 15. april 2023 har det vært full krig mellom militæret og dens tidligere allierte RSF-milits. Nå frykter både FN og Kirkens Nødhjelp full sultkatastrofe.

Blant organisasjonene som er tungt inne i landet er nemlig Kirkens Nødhjelp. Generalsekretær Dagfinn Høybråten forteller at det ikke er lett å hjelpe folk i Sudan nå.

– Vi måtte stanse mye av arbeidet vårt da krigen brøt ut. Så har vi omstrukturert, men det er fortsatt krig. Ti millioner mennesker er på flukt, en del av de til nabolandene som ikke akkurat er problemfrie fra før av, sier han.

Høybråten forteller at situasjonen i landet er så alvorlig at folk ikke kan ivareta sine daglige forpliktelser. Det er vanskelig å finne noe trygt sted å være, og mange har vansker med å skaffe seg grunnleggende ting som mat, vann og hygieneartikler.

Les også: Eks-general advarer: – Ukraina taper denne krigen

Enorm nød

Ifølge Al Jazeera er nå nesten 16.000 mennesker drept i krigen det siste året. Dagfinn Høybråten sier krigen pågår hele tiden.

– Det er områder som er så utrygge at folk ikke kan oppholde seg der. Vi som er der for å hjelpe er nødt til å sette inn innsatsen der sikkerheten er tilfredsstillende. Det betyr at krisen ikke blir møtt på en god måte, sier han.

Kirkens Nødhjelp har hjulpet rundt 100.000 folk i landet under krigen. Men befolkningen er på over 40 millioner.

– FN sier nå at Sudan er i ferd med å bli verdens verste sultkrise. Det er 18 millioner mennesker som nå opplever akutt matmangel. Og en overhengende fare for at 220.000 barn kan dø av underernæring, sier han.

– Vi er vant til å høre tallene fra Gaza, og det er hjerteskjærende. Her kan du gange opp tallene fra Gaza, men denne krisen er ikke på den internasjonale radaren, legger han til.

Særlig kvinner rammes særlig hardt i konflikten. Det skriver Care i en pressemelding.

– Vi er vitne til en krig mot kvinner og jenter, midt i en grusom bølge av vold som påvirker hele landet, skriver Abdirahman Ali, landdirektør for Care i Sudan i meldingen.

Saken fortsetter under faktaboksen

---

Fakta om krigen i Sudan

• 15. april 2023 brøt det ut kamper i Sudans hovedstad Khartoum mellom regjeringshæren og deres tidligere allierte i RSF-militsen.
• Samme dag brøt det ut kamper i Darfur vest i landet.
• Konflikten står mellom landets to øverste militære ledere, begge medlemmer av militærjuntaen som har ledet landet siden kuppet i 2021: Hærsjef og juntaleder Abdel Fattah al-Burhan og hans nestkommanderende, RSFs leder Mohamed Hamdan Dagalo, som vanligvis omtales som Hemetti.
• Før kampene brøt ut, pågikk forhandlinger om å innlemme RSF i regjeringshæren.
• RSF ble dannet i 2013 med utgangspunkt i Janjaweed-militsen og har på vegne av regimet i Khartoum kjempet i Darfur-regionen, der de anklages for omfattende krigsforbrytelser.
• 8,6 millioner mennesker er internt fordrevet i Sudan, og over 1,8 millioner har flyktet til naboland som Tsjad og Sør-Sudan, ifølge FN.
• Rundt 25 millioner mennesker i Sudan er avhengig av matvarehjelp utenfra.

Kilde: NTB / FN

---

Også før den siste konflikten eskalerte, var kjønnsbasert vold en utbredt trussel for jenter og kvinner i landet, hevder organisasjonen. Med konflikten har også volden eskalert.

– Spesielt de mange som er tvunget til å legge på flukt lever med stor risiko for å utsettes for vold og overgrep. Vi ser en enorm økning av kvinner og jenter som har behov for hjelp knyttet til kjønnsbasert vold, og situasjonen blir verre for hver dag som går, sier Ali.

Les også: Ekspert ut mot Krim-utspill fra Russland: – Galskap

Glemt krise

I 2019 var det et folkelig opprør i Sudan, som skal ha brakt tidligere stridende parter sammen og styrtet mangeårig diktator Omar al-Bashir. Men etterpå fulgte et militærkupp, og det brøt ut væpnede kamper mellom militsen «RSF» og regjeringshæren.

– Hva handler egentlig krigen om?

– Det er et godt spørsmål. I øyeblikket er det først og fremst en maktkamp, og en kamp om kontroll med naturressurser. Ingen av lederne for disse to stridende partene ser ut til å ha sterk interesse av å skape fred. I øyeblikket tror jeg målet for begge parter er kontroll og makt. Og ikke er noe særlig perspektiver utover det. Folket og folkets frihet er på den tapende siden, uansett, sier Høybråten.

– Hva betyr det at andre kriger får mer oppmerksomhet?

– Det rammer befolkningen. At dette er en stor humanitær katastrofe, som er gått i glemmeboken i det internasjonale samfunn og medier, det fører jo til at den mobilisering av massiv hjelp som landet trenger ikke kommer. Og det fører til at trykket internasjonalt, som skal til for å skape fred, ikke blir sterkt nok. Folk får ikke hjelp, og freden uteblir. Sånn er det i mange glemte kriser, sier han.

Les også: Tidligere CIA-sjef: – Trump er og blir ukvalifisert

Deler ut kontanter

Kirkens Nødhjelp har et stort program i landet, med over 50 ansatte totalt. De hjelper folk med rent vann, sanitær- og hygienepakker, latriner, psykososial støtte, forebygging av barneekteskap og tenåringsgraviditeter, og hjelp til landbruk. I tillegg deler de rett og slett ut kontanter.

– I noen områder er det mulig å skaffe seg mat, for det er et marked. Da har vi et system for å gi ut kontanter så folk kan skaffe seg det de har behov for.

– Er det nytt?

– Nei, men systemene rundt det er nå blitt robuste og gode. Å gi kontanter er en måte å hjelpe på som myndiggjør enkeltmennesker, støtter opp om lokale markeder, og dermed er mer enn bare utdeling. Derfor har det blitt vanlig, særlig i nødhjelpssituasjoner. Vi gjør det samme i Gaza, sier han.

– Et av lyspunktene for meg var et besøk i krigssonen i Darfur. Der fikk vi fikk melding for noen måneder siden om at vannverket vi har bygget opp er i full drift.

Høybråten forteller at Kirkens Nødhjelp der har bygget opp og trent en lokal vannkomité. Og at selv om Kirkens Nødhjelp har måtte trekke seg ut, har komiteen holdt vannverket i drift.

– Det er den typen historier som gir håp i en situasjon som er ganske trøstesløs, sier Høybråten.

Les også: Iran sendte hundrevis av droner og raketter mot Israel i storstilt angrep

Les også: Iran: – Angrepet oppnådde alle sine mål

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen