LO-sekretær: – Jeg klarer ikke å se ramaskriket rundt pensjonsreformen

ASKIM (Dagsavisen): LO-sekretær Terje Olav Olsson (66) er oppvokst i Indre Østfold, etablerte seg der og bor fortsatt i kraftkommunen Askim. For drøyt ti år siden ble en stor enebolig på fem mål solgt, til fordel for en arealeffektiv leilighet i sentrum. Dagsavisen treffer Olsson hjemme – kun et kvartal unna tidligere Askim Gummivarefabrik som har blitt kjøpesenter og leilighetsbygg – hvor tidligere LO-leder Yngve Hågensen tilbrakte sine siste år.

– Neste år er det slutt. Etter LO-kongressen i 2025 blir jeg pensjonist. Det har blitt tre perioder. Aldersbestemmelsen i vedtektene gjør at øvre grense for å bli valgt inn i LOs ledelse er 65 år. Jeg har en helt fantastisk arbeidsplass, så for å være helt ærlig gruer jeg meg litt, sier den smått gryende pensjonisten Terje Olsson til Dagsavisen.

Forstår ikke protestene

I februar gikk regjeringspartiene og partiene Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne et nytt bredt forlik om pensjonsreform. Men ikke uten motstand fra fagbevegelsen. LO-sekretær Terje Olsson kommer selv fra EL og IT-forbundet, hvor opposisjon til LO i forhold til pensjonsforliket er stor.

– Forbundet du kommer fra er kritisk til pensjonsreformen. Forstår du motargumentene?

– Egentlig ikke, selv om jeg kanskje burde ha gjort det. Det viktigste for oss, og noe som måtte være på plass før vi kunne si ja, var slitertillegget. Ja, det er flere som ikke klarer å stå i full jobb når de fyller 67 år – og ikke alle som har en AFP-ordning, akkurat derfor er slitertillegget hele nøkkelen. Utfordringen er løst, mener Olsson.

Vi skal være glade for at vi i det hele tatt har en pensjonsordning her i landet.

—  LO-topp Terje Olav Olsson

Terje Olsson var selv det han kaller «sabeldrager» for å stemme ned pensjonsreformen da den ble lansert i 2005.

– Den gangen advarte vi mot levealderjusteringen. Min påstand er at økonomi ikke er et motargument for å få til en god pensjonsreform i dag. Men samtidig må vi innse at vi faktisk ikke får folk nok til å gjøre jobbene i Norge, da må noe gjøres. Det er jo heller ikke tvil om at helsa vår er bedre og vi lever lenger. Nei. Jeg klarer ikke å se ramaskriket rundt pensjonsreformen, sier han og legger til:

– Det ligger også inne at reformen skal evalueres hvert tiende år. Arbeidslivet følges nøye. Det er jo dette som er trepartssamarbeidet. Hvordan kan vi få et enklere arbeidsliv? Fire dagers uke, seks timers arbeidsdag – men også få en fysisk bedre arbeidsplass. Som tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla siterte en gang: «Det skal bli like fint å jobbe som å danse».

Les også: Tusenvis av fattige nordmenn vil miste bostøtten og ekstra strømstøtte

LO-sekretær Olsson ser at det han var misfornøyd med for snart tjue år siden, er annerledes i dag.

– Vi har jo også gode ordninger rundt oss. Blir du syk får du hjelp og støtte. Som sagt, sliterordningen en garanti. Men det er jo ikke tvil om at det er en protest mot LOs ledelse, den diskusjonen kommer til å vare fram til LO-kongressen i 2025.

Vanskelig kraftpolitikk

Olsson har vokst opp i en tradisjonell arbeiderfamilie, hvor tre generasjoner de første årene av hans liv bodde under samme tak. Bestefaren med å bygge Solbergfoss kraftverk som siste generasjon rallar innvandret fra Sverige.

– Uten å mimre for mye, men jeg mener vi skal være glade for at vi i det hele tatt har en pensjonsordning her i landet. Da min bestefar ble pensjonist i 1965 var levealderen 73 år, pensjonsalderen 70 år. Han jobbet fram til sin 70 års dag. 1964-kullet må kan hende jobbe til de er 68 år, med en fremtidig anslått levealder betyr det 15–16 år mer som pensjonist enn for noen tiår siden.

Det går nesten ikke an å bomme så jævlig, og mange nordmenn er fortsatt sinte.

—  LO-sekretær Terje Olsson om regjeringens treghet rundt innføring av strømstøtte

Sekstiseksåringen Terje Olav Olsson har gått alle gradene i fagbevegelsen. Som ung lærling i Hafslund ble han raskt lagt merke til, og ble lærlingenes talsperson i styret. Bakgrunnen var at han på et fagforeningsmøte stilte spørsmål om hvorfor lærlingene fikk halv diett når de lå på brakker. Det fikk han endret på.

Deretter fulgte år som klubbtillitsvalgt, de ansattes representant i Hafslund Nycomeds styre og inn i forbundsstyret for EL og IT-forbundet. I 2013 kom han inn i LOs ledelse. Før perioden som heltids tillitsvalgt jobbet Olsson som skiftarbeider på Vamma kraftverk i Indre Østfold.

– Hvor vanskelig er det å forstå kraftpolitikken?

– Vanskelig. Jeg sliter med å forstå den selv. Utenlandskabler. Store forskjeller i strømprisene mellom nord og sør i landet. «Propper» i nettet. Det må gå an å regulere kraftsituasjonen til et mer forståelig system. I kraftdebatten må vi heller ikke glemme at det ikke er noen private som blir rike. Økte strøminntekter går tilbake til oss, og til kraftkommuner på grunn av eierskap, sier han.

Les også: Donald Trump på bunn i ny undersøkelse: Kan bli tidenes verste president

– Det blei voldsomt

Olsson minnes Stortingets vedtak av energiloven i 1990. Kraftforsyningen i Norge ble fundamentalt endret. Stortinget og lokale myndigheter skulle ikke vedta kraftprisen. Nettvirksomhet, produksjon og salg ble skilt.

– Da omorganiseringen startet, mener jeg å huske at 40 prosent av arbeidsstyrken ble nedbemannet. Vi er uansett hva vi driver med avhengig av en form for regulering. Vi kan ikke overlate dette markedet til et kapitalistisk system som innehar så mye griskhet at det spiser seg selv til slutt. Samtidig skal vi være glade for at 90 prosent av all kraftproduksjon i Norge er offentlig eid, fastslår han og legger til:

– Den eksplosive økningen i strømprisen var det ikke noe problem for Norge å regulere. Kall det strømstøtte, eller hva du vil, og det uten at vi ble tvunget til å skru igjen på statsbudsjettet eller hente inn kroner på andre fronter.

– Strømstøtte eller ei, store deler av befolkningen har vel ikke vært helt fornøyd med hvordan dette har blitt løst?

– Nei. Her kom man skjevt ut fra hoppkanten. Det ble ganske raskt befestet at man «ikke gjør noe for det norske folk», og den ligger der fortsatt. Det ble reagert for seint. Jeg tror ikke Støre & Co. forsto det selv heller. Da finansminister Trygve Slagsvold Vedum proklamerte at avgiften skulle senkes med noen øre, var begeret allerede fullt. Det går nesten ikke an å bomme så jævlig, og mange nordmenn er fortsatt sinte, mener LO-sekretæren.

Økte rentekostnader, skyhøye strømregninger og matvarepriser i været. Dyrtiden slo beinhardt til.

– Jeg forstår at folk reagerer. Det blei voldsomt. Samtidig kan det hende vi har hatt det litt for godt. Jeg tror vi i fremtiden må regne med å leve på et mer «avkjølt» nivå. Det er ikke bærekraftig med et voldsomt stort privat forbruk. Samtidig tror jeg ikke løsningen er å «isolere» Norge fra resten av Europa. Vi må ha en form for strukturert samarbeid, hjelpe hverandre, mener Terje Olsson.

– Fremtiden er fellesskapet

I april er det 125 år siden Landsorganisasjonen i Norge ble grunnlagt. Fjoråret passerte LO én million medlemmer. Men det er ingen grunn til å hvile på laurbærene, mener Olsson.

– Vi skal være på vakt i forholdet til arbeidslivet. Nå har vi fått til veldig mye bra sammen med dagens regjering, men vi vet at dette ryker raskt ved et regjeringsskifte. Høyresiden mener det er individet selv som skal bestemme – vi er overbevist om at fremtiden er fellesskapet. LO står fortsatt sterkt, og jeg er spesielt stolt av forbundet hvor jeg kommer fra. Der er det mange unge som «strømmer» inn i fagforeningen, avslutter LO-sekretær Terje Olav Olsson.

---

Terje Olav Olsson

• Terje Olav Olsson er LO-sekretær, gjenvalgt på kongressen 2022. Han kom inn i LOs ledelse i 2013, fra vervet som hovedkasserer i EL og IT Forbundet. Han er gift, har to barn og bor i Askim,

• Olsson er utdannet energimontør med ansettelse i Hafslund Nycomed. Han ble klubbtillitsvalgt allerede i 1981 og har dermed lang erfaring som tillitsvalgt på klubbnivå. I årene 1989 til 2001 var han de ansattes representant i Hafslund Nycomeds styre.
• Terje ble valgt inn i forbundsstyret i 1994, først i Norsk Elektriker- og Kraftstasjonsforbund og deretter i EL og IT Forbundet etter sammenslåingen med Norsk Tele- og Dataforbund i 1999. Han satt i forbundsstyret fram til 2001, da landsmøtet valgte han som forbundets hovedkasserer.

Kilde: LO

---

Les også: – Jonas gjør en jævla god jobb, statsrådene er jeg ikke like fornøyd, sa Yngve Hågensen

Les også: Kommentar: En god pensjonsreform har blitt enda bedre

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen