Vil fornye og gjenreise Husbanken

Fredag la la kommunal- og distrikts minister Erling Sande (Sp), og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) fram stortingsmeldingen om boligpolitikk i Husbankens lokaler i Drammen.

– Boligmarkedet rører ved oss alle på ulikt vis. Målet til regjeringen er at alle skal ha en egnet bolig – da trengs det en aktiv boligpolitikk i hele Norge. Jeg ser fram til å presentere Senterpartiet og Arbeiderpartiet sin helhetlige boligpolitikk her hos Husbanken, som er en helt sentral aktør for å nå målene vi har i boligpolitikken, sa kommunal- og distriktsminister Erling Sande da han presenterte meldingen.

– Senterpartiet og Arbeiderpartiet mener en av hovedoppgavene til en norsk regjering er å sørge for at folk har trygge og gode boliger. I det arbeidet er Husbanken helt sentral, seier kommunal- og distriktsminister Erling Sande.

I 2024 er låneramma til Husbanken på historisk høye 29 milliarder kroner. Det er en økning på 50 prosent siden regjeringsskiftet i 2021. Regjeringa varsler ytterligere grep for å gjenreise Husbanken.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet mener en av hovedoppgavene til en norsk regjering er å sørge for at folk har trygge og gode boliger.

—  Erling Sande (Sp), kommunalminister

Regjeringen la fram fire hovedpunkter da presenterte Boligmeldingen.

• Flere skal få muligheten til egen bolig.
• Leiemarkedet skal være trygt og forutsigbart.
• Ta vare på de boligene vi har, og bygge de vi trenger.
• Forsterke innsatsen mot de som ikke klarer å skaffe seg eller beholde egen bolig selv.

– Å si at vi skal gjenreise Husbanken kan virke litt brutalt. Det vi mener er at Ap og Ap har lyst til å gjenreise boligpolitikken. Fordi vi trenger en mer aktiv boligpolitikk. Og boligpolitikken var nok ikke som var høyest prioritert av forrige regjering, sier statsråd Erling Sande til Dagsavisen.

– Nå er det en annen regjering, men det er også mer krevende tider, sier han.

Han får støtte av Aps boligpolitiske talsperson, Siri Gåsemyr Staalesen, som har vært med på å utforme meldingen.

– Det som er det viktigste er at vi gjenreiser Husbanken, gjennom å øke startlåns-rammene, og vi gir Husbanken et nasjonalt ansvar for utleiemarkedet, sier hun til Dagsavisen.

– Det andre er at vi gir husbanken et kompetanseansvar overfor kommunene, slik at kommunene skal få til raskere boligplanlegging, sier hun.

Utfordringer

Administrerende direktør Jan Hjelle i Husbanken er glad regjeringen har ambisjoner på vegne av Husbanken.

– Det er nok ikke slik at Husbanken ikke har fungert siden regjeringen bruker begrepet «gjenreise» i meldingen. Men det er slik at Husbanken må svare på de utfordringene og endringene som skjer i samfunnet. Så jeg er glad i begge de ambisjonene her, sier Jan Hjelle til Dagsavisen.

– Både med at vi skal fornye de virkemidlene, den måten vi jobber på, og så er det å gjenreise. Ja, da går det på, rett og slett, kraften i de virkemidlene vi har. Som til syvende og sist er politisk bestemt, sier han.

– Vil dere bli mer en bank for vanlige folk enn det det har vært tidligere?

– Ja, altså når du ser tiltakene som går på forsøksordningen på startlån, er det opplagt at målgruppen nå, er en målgruppe som vi nå i en del år ikke har hatt som direkte målgruppe, sier han.

Uten svar

Statsrådene var godt fornøyd med Boligmeldinga, men jubelen sto ikke i taket hos alle.

– ­Regjeringen står uten svar på boligkrisa, sier direktør for interessepolitikk og jus i NBBL (Norges Boligbyggerlag), Christian-Marius Stryken til Dagsavisen.

Han mener at det å styrke Husbanken er bra. Men savner mer penger.

– Men husbanken er jo tom. Så godt som tom. Så å styrke Husbankens rammer med i i alle fall 10 milliarder kroner i revidert, kan hjelpe mot den akutte krisen med for lav boligbygging, sier han.

Han mener også at boligmeldingen ikke gir noen konkrete svar.

– Regjeringens boligmelding svarer ikke på boligkrisa som rammer Oslo og andre pressområder. Han mener regjeringen styrer mot en ny virkelighet i Norge, der det bygges for de få, ikke for de mange, sier han.

Av tiltakene regjeringen foreslår for å få opp byggetempoet, er digitalisering og forenkling. I tillegg skal Husbanken skal også strykes.

Husbanken går snart tom for penger. Regjeringen må raskt gi Husbanken mange milliarder kroner.

—  Christian-Marius Stryken, NBBL

– Husbanken går snart tom for penger. Regjeringen må raskt gi Husbanken mange milliarder kroner. Det er helt nødvendig om Husbanken skal bidra til å dra Norge ut byggekrisen, og å forebygge at folk faller ut av boligmarkedet. Det er kjempebra at regjeringen erkjenner at det må bygges mer og lanserer et krafttak for å digitalisere plan- og byggesaker i kommunene. Men det tar ikke unna det store problemet: Få klare tomter kombinert med lang saksbehandlingstid i kommunene gjør tomter til et knapphetsgode som øker boligprisene. Staten må stille med både pisk og gulrot overfor kommuner som er trege med å regulere tomter og behandle plan- og byggesaker, sier han.

De mener fire grep må til for å få boligprisene ned og byggetakten opp:

• Boligbygging må få forkjørsrett foran andre interesser.
• Styrk alternative veier inn i boligmarkedet, som leie til eie og deleie.
• Senk egenkapitalkravet i utlånsforskriften.
• Pisk og gulrot for å få kommuner til å regulere tomter og få fart i plan- og byggesaker.

Les også: Snart vil tusenvis av fattige nordmenn miste bostøtten og ekstra strømstøtte

Peker i riktig retning

Administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen, mener at boligmeldingen er et skritt i riktig retning.

– Men det er tre store paradokser i boligmeldingen. Og det ene det er den situasjonen vi står i med den voldsomme fallet i boligbyggingen. Her hadde vi håpet på mer kraftfulle tiltak, som ekstra midler til Husbanken, sier han.

– Det andre paradokset det er leiemarkedet. Man sier at man vil ha et bedre tilbud av leieboliger, at presset i leiemarkedet skaper flere konflikter, samtidig som man fører en skattepolitikk som gir færre leieboliger. Her må man bestemme seg om man vil ha flere eller færre. Det tredje paradokset er utlånsreguleringen, som skal ivareta finansiell stabilitet i samfunnet, men som begrenser de private bankene førstegangskjøpere til å få lån. Dette problemet har de tenkt å løse ved å gi flere startlån, sier han.

Han mener at dette vil gi de samme menneskene de samme pengene, men fra en annen långiver. Det blir det ikke bedre finansiell stabilitet av. Da kan man heller gi de private bankene mulighet til å gjøre lån til flere. Og så kan Husbanken konsentrere seg om de som ikke får lån av de private bankene, sier han.

Administrerende direktør i Boligprodusentene Lars Jacob Hiim sier til Dagsavisen at han er glad for at denne meldingen legges fram nå som det er krise i boligbyggingen i Norge.

– Det er mange spennende politiske retninger som trekkes opp i meldingen. Men det viktige er jo at dette følges opp med konkrete forslag og bevilgninger i de kommende budsjetter og lovproposisjoner, sier Hiim til Dagsavisen.

– Så vi er særlig opptatt av at man styrker husbanken og at man varsler forenklinger i plan- og byggesak. Det er svært viktig, sier han.

Les også: Kjønnsforsker knuser myter om «tinderfiksert sexkultur»

70 milliarder

Direktør for bærekraft og samfunnspolitikk i NHO Byggenæringen, Guro Hauge.

– Vi gleder oss til å nøye lese hva som står i meldingen. Men det er en veldig spesiell situasjon som byggenæringen er i akkurat nå. Vi vet at markedet har gått veldig ned, og vi vet at ledigheten vil gå opp i vår næring. Vi forventer at markedet for byggenæringen skal ned med kanskje 60-80 milliarder fra 2022 til 2025, og det er jo veldig mange årsverk, 50-60.000 årsverk, sier hun til Dagsavisen.

Vi vet at markedet har gått veldig ned, og vi vet at ledigheten vil gå opp i vår næring.

—  , Guro Hauge., direktør for bærekraft og samfunnspolitikk i NHO Byggenæringen

– Det betyr at vi bygger for lite. Vi kommer til å mangle boliger fremover, og det kommer til å gi prispress i markedet. Det er veldig viktig regjeringen gjør noe på kort sikt, altså i revidert budsjett. Så er det jo noen grep de gjør i denne boligmeldingen, som handler om forenkling og effektivisering av saksbehandlingsprosessene og det er kjempeviktig, sier hun.

Hun er også opptatt av å tallfeste boligmangelen.

– Vi har vært opptatt av at kommuner burde tallfeste boligbehovet fremover, og så vidt jeg har skjønt så står det ikke noe om det, og det er jo et fint oppspill til Stortinget, og den debatten de skal ha fremover. I dag er det et stort gap mellom det som er behovet, og det som bygges, sier hun.

Sterkere lut

– Det bør bygges boliger med regulerte priser for å få kontroll over boligmarkedet og sikre at alle får mulighet til å eie sin egen bolig. Det uregulerte boligmarkedet fungerer ikke for vanlige folk, og det trengs sterkere lut for å snu utviklingen enn det regjeringen har presentert til nå, sier Tobias Drevland Lund, boligpolitisk talsperson i Rødt.

– Styrking av Husbanken og utvidelse av startlån til flere grupper er gode og viktige forslag. Det er også gledelig at regjeringen vil gi kommunene myndighet til å kreve at en andel av nye boliger selges som deleie.

Han mener Husbanken i dag bare en mus i forhold til den kjempen banken tidligere var med tanke på å bidra til boligbygging.

– Den må mangedobles i størrelse, og det er nedslående at Høyre i denne situasjonen er bekymret for at Husbanken skal konkurrere ut de kommersielle bankene som DNB.

– Rødt står klare i Stortinget til å danne flertall med regjeringa for flere viktige forslag som løftes i boligmeldingen, sier han.

Bommer

Erlend Wiborg (Frp,medlem i kommunal- og forvaltningskomiteen, sier til Dagsavisen at regjeringens forslag bommer på problemet i boligmarkedet.

– Det bygges for lite på grunn av fordyrende klimakrav og rigide regler. Når utbyggere må vie ressurser og penger for å blidgjøre statlige byråkrater etter at lokalpolitikere har gitt grønt lys, er det naturlig at boligprisene også øker. Regjeringen må senke skatter og avgifter, samt løse opp i reglene så flere har råd til å bygge boliger, sier han.

– Mange av de grepene regjeringen allerede har gjort er en del av årsaken til situasjonen vi nå står i, de kunne bare startet med å reversere disse. Dokumentavgiften burde fases ut og regjeringens svekkelse av BSU-ordningen må reverseres. Dette er forslag som vil utgjøre en forskjell spesielt for førstegangskjøpere. Regjeringen burde også se på boliglånsforskriften. Fremskrittspartiet vil fjerne det statlige egenkapitalkravet for boliglån. Dette ville hjulpet mange inn på boligmarkedet, uten at staten skal inn å subsidiere med startlån, mener Wiborg.

Regjeringen burde også se på boliglånsforskriften. Fremskrittspartiet vil fjerne det statlige egenkapitalkravet for boliglån.

—  Erling Wiborg, Frp.

Han mener også at skjerpet skatt på sekundærbolig er også med på å drive prisene oppover og reduserer antall leieobjekter, som igjen øker leieprisene.

– Hvis regjeringen virkelig ønsket å tilrettelegge for flere utleieboliger og presse ned prisene så burde regjeringen lyttet til Fremskrittspartiet og redusert skatten på sekundærboliger, avslutter han.

Les også: Skrev bok om livet som fattig: – Lærte tidlig at det lønner seg å holde kjeft

Les også: – Hvorfor skal ansvaret legges på redde, nedbrutte jenter? (+)

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen