Staten bruker millioner på å forhandle med staten

Dette får Dagsavisen opplyst fra Miljødirektoratet.

– Miljødirektoratet forholder seg til at Statskog SF har krav på erstatning når de får ett økonomisk tap som følge av vern av skog, sier Gunnar Kjærstad, fagdirektør i Miljødirektoratet.

– Forhandlingsprosesser er tidkrevende, og i påvente av å få endelig fastsatt erstatning på Statskog SF sine eiendommer, har vi årlige kostnader på 1,5-2 millioner kroner, knyttet til skogtaksering og forhandlinger på Statskog SF sin grunn.

– I de tilfeller det blir rettssaker vil saksomkostningene øke, sier Kjærstad også.

Ble avgjort i tingretten

Og rettslig behandling har det vært, etter at Statskog og Miljødirektoratet ikke har blitt enige om størrelsen på erstatningen.

– Den 23. juni 2008 behandlet Kongsberg tingrett erstatningssak for fastsetting av erstatning for Barmen naturreservat i Kongsberg, forteller Kjærstad.

– Og den 12. august 2009 ble det gjennomført rettsmøte i Nord-Østerdal tingrett om flere områder i tidligere Hedmark fylke, hvorav det største var Bjørnberga og Isteren naturreservat, fortsetter han.

– Statskog krevde i disse sakene mer i erstatning enn det tilbudet som var gitt av staten. Tingrettens behandling førte til at Statskog SF fikk økt erstatningen sammenlignet med statens tilbud, opplyser Kjærstad.

Nå er det på nytt forhandlinger mellom Miljødirektoratet og Statskog om erstatningsbeløp, med de kostnadene det innebærer.

– Det pågår forhandlinger med Statskog på områder som er vernet fra 2017 og fram til i dag, men så langt er ingen av disse sakene sendt til tingretten for behandling, sier Kjærstad.

– Dersom Statskog ikke aksepterer statens tilbud, kan de be om at staten begjærer skjønn. Det vil da være tingretten som fastsetter erstatningen, forklarer han.

Kommunikasjonssjef Trond Gunnar Skillingstad i Statskog, opplyser at «partene har blitt enige» om sju av områdene som Kjærstad viser til.

– Beregninger og tilbud for 17 andre områder har vi nylig mottatt fra Miljødirektoratet og ikke startet vår behandling av, tilføyer Skillingstad.

[ Gatetrær bukker under ]

Fikk 200 millioner i fjor

Det er ikke småpenger det kan bli snakk om heller. I fjor betalte staten – ved Miljødirektoratet, 200 millioner kroner til staten – ved Statskog, for vern av statlig eid skog.

– Veldig frustrerende og helt absurd. Pengene burde heller vært brukt på private grunneiere som stiller opp med skogene sine til frivillig vern, sa Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond, da Dagsavisen omtalte dette i januar.

De 200 millionene var «delutbetaling på erstatning for tidligere vedtatt vern på Statskog SF sin grunn», nærmere bestemt for 47 områder som ble vernet i perioden fra juli 2017 til og med desember 2020.

Som Norges største grunneier sitter Statskog på store skogeiendommer som kan være egnet for vern, i tråd med stortingsvedtaket om vern av 10 prosent av skogen. I perioden 2005-2023, ble det da også fattet vedtak om vern av hele 133 av skogområdene til Statskog, ifølge Miljødirektoratet. Med det vernet fulgte også krav om erstatning. Siden 2012 har Miljødirektoratet utbetalt 279 millioner kroner til Statskog – i tillegg til de 200 millionene i fjor.

– Fastsetting av erstatning er regulert i naturmangfoldloven, forklarer Gunnar Kjærstad i Miljødirektoratet.

– Samtidig forstår vi de forventninger som ligger til at Statskog som et statsforetak, skal oppnå ett tilfredsstillende økonomisk resultat og at erstatning inngår i dette, tilføyer han.

[ – Har blitt liggende i dagevis og spist på av måker og kråker ]

– Kan framstå rart

Dagsavisen har spurt Statskog om det kan være aktuelt å sende noen av sakene som Miljødirektoratet sier at det nå forhandles om, til tingretten for avgjørelse. Det har vi ikke fått svar på.

I stedet påpeker Trond Gunnar Skillingstad i Statskog, at noe slikt ikke er hverdagskost.

– Det skjer svært sjelden, men er for så vidt en institusjonalisert måte i samfunnet for legitim avklaring i saker hvor vi ikke kommer til enighet. Det har imidlertid ikke skjedd de siste 15 årene, sier Skillingstad.

– For en utenforstående kan det se ut som om staten krangler med staten om penger for noe som tilhører staten?

– Ja, det kan framstå rart at et statsforetak er uenig om erstatning fra statlig organ, og at det brukes ressurser på å avklare erstatningenes størrelse. Men det er en konsekvens av hvordan staten er organisert og at politiske prioriteringer skal gjøres på politisk nivå, svarer Skillingstad.

– Statskog ble omgjort til statsforetak i 1993. Med noen unntak finansieres ikke Statskogs virksomhet over statsbudsjettet. Tvert imot skal Statskogs virksomhet ha et «økonomisk tilfredsstillende resultat», noe som gir mulighet for utbytte til staten.

– Ved vern av skog reduseres Statskogs framtidige inntekter fra skogsdrift. Erstatning for vern skal kompensere for dette verditapet, påpeker Skillingstad også.

[ Tar elbussene i forsvar ]

317,8 millioner i utbytte

Muligheten til utbytte benytter staten seg jevnlig av. De fem seneste årene har Statskog til sammen betalt 317,8 millioner kroner i utbytte til staten.

– Utbyttepolitikken for Statskog SF er at 75 prosent av foretakets resultat etter skatt betales som utbytte til eier. Dette innebærer at staten tar utbytte når foretaket har et positivt resultat etter skatt, får Dagsavisen opplyst fra Landbruks- og matdepartementet.

– Det er gjort unntak når Statskog SF har hatt behov for kapital for større investeringer, slik som ved kjøpet av aksjene i AS Meraker Brug i 2022. Vedtatt utbytte for 2021 ble holdt igjen i foretaket som innskuddskapital i forbindelse med investeringen. Ekstraordinære utbytter har også forekommet, sist gang i 2014.

Når det gjelder bruken av utbyttet, opplyser departementet følgende:

– Midlene er ikke øremerket til noe spesielt formål. Utbyttet går inn i statskassen og disponeres i statsbudsjettet på samme måte som øvrige midler staten har til disposisjon.

Så samtidig som staten betaler staten erstatning for vern av statlig skog, betaler staten tilbake til staten av overskuddet de får, blant annet takket være den statlige erstatningen.

[ – Heldigvis er ikke dette så vanlig ]

– Forhandler med en rekke

Trond Gunnar Skillingstad i Statskog har forståelse for at Miljødirektoratet kan sette prislappen lavere for Statskog-skogområder som er blitt vernet, enn det Statskog mener de er verdt.

– Statskog vil ivareta sine interesser best mulig for å løse sitt samfunnsoppdrag, og det samme vil Miljødirektoratet. Selv om vi har et svært godt forhold og jobber godt sammen, vil det kunne være ulike syn og i forhandlingene. Dette løser vi gjennom dialog. Sist gang det var behov for å få rettens hjelp til avklaring var så langt tilbake som i 2009, minner Skillingstad om.

Det er for øvrig ikke bare Miljødirektoratet som er Statskogs statlige motpart når det handler om skogsområder som har vært eller fortsatt er i Statskogs eie.

– Statskog forhandler for med en rekke statlige og andre offentlige aktører når det gjelder økonomisk oppgjør knyttet til statens grunn, opplyser Skillingstad.

– Det gjelder for eksempel infrastruktur som veibygging. Det er ikke slik at statens grunn er gratis for en veiutbygger, heller ikke når veiutbyggeren er et statlig selskap. Arealbeslaget har en økonomisk kostnad, og den blir synliggjort.

Les også: Antallet dyr drept av tog har falt kraftig – peker på én grunn

Les også: Dommen over Støre er brutal

---

Dette er Statskog

• Statskog er et 100 prosent statlig eid statsforetak som forvalter det meste av statens skog- og fjelleiendommer.
• Eiendommene som til sammen er på 59,4 millioner dekar, gjør Statskog til Norges største grunneier.
• Statskog er underlagt Landbruks- og matdepartementet, og betaler utbytte av overskuddet til staten.
• Vedtektene til Statskog tilsier at skog- og fjelleiendommene «skal drives effektivt med sikte på å oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat.» I 2022 var årsresultatet på 136 millioner kroner.
• Vedtektene tilsier også at «det skal drives et aktivt naturvern og tas hensyn til friluftsinteresser. Ressursene skal utnyttes balansert, og fornybare ressurser skal tas vare på og utvikles videre.»
• Det drives både småviltjakt og storviltjakt på Statskogs eiendommer, og også tømmerhogst. I 2022 ble det avvirket 238.000 kubikkmeter tømmer på Statskogs eiendommer.
• Hovedkontoret ligger i Namsos i Trøndelag, og selskapet hadde 115 ansatte i 2022, ifølge nyeste tilgjengelige årsrapport.

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

[ – Helt nødvendig å stanse frislippet av natur ]