Tar elbussene i forsvar

I stedet peker Skaar på andre årsaker til mange innstilte bussavganger.

– Det har vist seg i media at det ikke bare er vi som har stusset over manglende veivedlikehold i Oslo i vinter, sier Skaar, som er administrerende direktør i Solaris Norge AS.

Aftenposten skrev mot slutten av januar at Oslo kommune i gjennomsnitt hadde fått 326 klager daglig på dårlig brøyting i Oslo, de første ukene av 2024.

Skaar påpeker også muligheten bussene har til å bruke kjettinger – noe for øvrig også Ruter har inkludert som et eget punkt i sin nylig publiserte 27-punktsplan for hvordan bussene kan håndtere vinterføret bedre.

– Bussene har egne kjettingkasser for lagring av kjettinger, og akslingene er konstruert nettopp med tanke på å kunne kjøre med kjetting dersom forholdene tilsier det, sier Skaar.

– Opplæring og trening av sjåførene på slike snømengder og is vi har sett i vinter, bør også være et fokusområde hos de ulike operatørene, mener han.

– Fungerer dårligere

Allerede tidlig i desember skrev NTB at «elektriske busser takler ikke kulden», etter at en rekke av Ruters bussavganger var blitt innstilt i Oslo.

NTB viste i den anledning til en sak i Nordre Aker Budstikke.

– Bussene går raskere tomme for strøm, forklarte Cathrine Myhren-Haugen, kommunikasjonssjef i Ruter, i denne saken.

Så, i midten av januar, meldte NTB at «de nye elbussene fungerer dårligere enn forventet», med henvisning til en sak i Aftenposten.

– Rekkevidden i lav temperatur er betydelig lavere, uttalte Henrik Anderberg, teknisk direktør i Unibuss – som kjører busser i Oslo for Ruter.

Bussene som Anderberg snakket om, er blitt levert av den tyske bussprodusenten MAN og spanskeide Solaris, som altså Sverre Skaar representerer her til lands. Mens MAN har levert 76 elbusser til Unibuss, har Solaris levert 183 elbusser produsert i Polen, til samme busselskap.

Men var alt så mye bedre før? Ikke ifølge Skaar.

– Jeg tør minne om at støyen i byen er mindre, kjøretøyene er langt mer behagelige og CO2-kuttet er høyt, sier han.

– Jeg husker til og med for mange år siden, at dieselbusser stod og gikk på tomgang i lengre perioder – også om natten, når det var kaldt, for å kunne klare oppsatt rute. Hvor var miljøaspektet i det?

– Batteridrift siden 2011

– Er konsekvensene av klimaendringene – med mer ekstremvær, et aktuelt tema for Solaris?

– Det er nettopp på grunn av klimaendringene at Solaris begynte å produsere helelektriske kjøretøy tilbake i 2001, svarer Skaar.

– Dette var da trolleybusser (en elektrisk drevet buss med pantograf – en strømavtaker på taket, i likhet med det trikker har, journ. anmrk).

– Trolleybussene må selvsagt kobles til spesiell infrastruktur, men til gjengjeld er de helt utslippsfrie. I Norge finner vi dette igjen i Bergen – som har Norges eneste trolleybusslinje – og busser fra Solaris, fortsetter Skaar.

– Klimaendringer er, og har vært en av hovedfaktorene for at vi utvikler og bygger nullutslippskjøretøy. Ren batteridrift har vi hatt siden 2011, og hydrogen siden 2014.

– Disse bussene er nettopp for kollektivtransportoperatører som ønsker å bygge framtidens bærekraftige byer. Batteribussene våre er allerede på veien i mer enn 20 land, i mer enn 150 byer og totalt med nesten 3.000 kjøretøy, kan Skaar også opplyse.

– Solaris er den ledende produsenten innen by-segmentet i Europa, og våre busser er spredt fra varme land til områder med mer vekslende klima, som i Skandinavia og ikke minst her i Oslo.

– Skandinavisk pakke

– Hvordan forholder Solaris seg til at det blir stadig mer ekstremvær?

– Alle våre busser som selges i Skandinavia har såkalt «skandinavisk pakke», svarer Skaar.

– Dette innebærer at de har tykkere gulv, doble vinduer og langt bedre isolasjon – og også tilpasset klimaanlegg for både ekstremt varme og kalde dager.

– Våre busser har også separat varmeanlegg for sjåfør, som gjør at sjåføren kan stille inn sin ønskede temperatur uavhengig av passasjerdelen.

– Svært varmt eller veldig kaldt klima er ikke uvesentlig for elektriske busser, og vi har løsninger for å kunne redusere denne påvirkningen, forsikrer Skaar.

Han viser i den anledning blant annet til at Solaris tilbyr to typer batterier – batterier med høy kapasitet, og batterier med mindre kapasitet, men som til gjengjeld kan lades veldig raskt. Valg av type batteri avhenger av en rekke ulike forhold, forteller Skaar og han nevner i den forbindelse følgende:

• Lengden på linjen bussen skal brukes på.
• Tiden bussen er tilgjengelig for lading.
• Metoden for å lade – «plug in» på en ladestasjon, eller pantograf.
• Oppvarming og klimaanlegget i bussen – om det kun er elektrisk oppvarming eller også slikt som varmepumpe.

[ Raser mot Ap-forslag om samfunnstjeneste: – Tvangsarbeid ]

– Våre busser har gått

– I tillegg til å optimalisere lengst mulig batterilevetid og opprettholde en optimal ytelse, bruker vi mange andre løsninger, fortsetter Skaar.

Han nevner blant annet:

• Oppvarming eller avkjøling av batteriet avhengig av omgivelsestemperaturen.
• Oppvarming av batteriet og innvendig i bussen under ladeprosessen, for å unngå å bruke energien fra hovedbatteriene for å varme opp bussen.
• Metoder for best mulig kontroll av varme og klima i bussen.
• Metoder for å minimere energiforbruket til andre komponenter installert i bussen.

– Med alle disse tiltakene, hvordan kunne det da gå så galt som vi har opplevd de seneste ukene, med mange innstilte bussavganger, og elbusser som er tatt ut av bruk?

– Jeg kan ikke uttale meg om annet enn Indre by i Oslo, og her har våre busser gått og vært i trafikk – unntatt når oppdragsgiver har kansellert på grunn av kjøreforholdene eller andre faktorer som påvirker, svarer Skaar.

Han tror nå på et bedre busstilbud i tida som kommer – også på dager med utfordrende vær- og føreforhold.

– Husk at mange tiltak er satt i sving nylig for å forbedre situasjonen utover vinteren og spesielt inn mot neste vinter, sier Skaar.

– Dette er en dialog mellom kunde, oppdragsgiver og bussprodusenter. Men jeg kan love deg at alle parter virkelig har et ønske om en sterk forbedring for de reisende.

Skal evaluere

Dagsavisen har spurt Bymiljøetaten i Oslo kommune om de er fornøyde med vinterens brøyting, om kravene til fremkommelighet er oppfylt og om brøyteleverandørene har oppfylt kontraktene sine med kommunen.

Joakim Hjertum, veisjef og ansvarlig for vinterdriften i Oslo kommune skriver dette i en e-post:

– Brøytemannskapet har lagt ned et betydelig arbeid, men denne vinteren har tydeliggjort utfordringene med å brøyte i en tett by. Det har kommet mye snø, og en av hovedutfordringene har vært å finne steder der snøen kan legges uten å være til hinder for noen. Mange steder har dette gått bra, andre steder kunne det vært gjort bedre. Når vinteren er over vil vi gjøre en nøye evaluering av hele vinterdriften, for å se om det er prioriteringer som må justeres i kontraktene før neste sesong.

[ Her har ambulansen havnet i trøbbel i Carl Berner-krysset i Oslo ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen