Nyheter

– Det hersker en moralsk panikk rundt uføre

Det er som om noen tror at Norge renner over av unge uføre, mener Rødts Mímir Kristjánsson, som har tre forslag til løsninger for denne gruppen.

– Det hersker en moralsk panikk rundt uføre som er helt absurd. Det virker som om noen tror at landet nærmest renner over av unge uføretrygdede. Men det stemmer jo bare ikke, og i alle fall ikke om du sammenligner Norge med andre land, sier Rødts sosialpolitiske talsperson Mímir Kristjánsson til Dagsavisen.

– Et dumt forslag

Den Kristjánsson blant andre sikter til når han bruker uttrykket «moralsk panikk», er nok Høyres sosialpolitiske talsperson Henrik Asheim. Han er fortsatt provosert over Asheims forslag om å kutte uføretrygd for folk under 30 år.

– Det er rett og slett et dumt forslag, som virker veldig lite gjennomtenkt. Dessverre har mange fordommer mot unge uføre. Som at det nærmest er en «eksplosjon» i antall unge uføre, og at de egentlig er late og dumme, mener Kristjánsson.

Antall unge uføre under 30 år har fordoblet seg på et tiår, fra 10.000 til rundt 20.000 i 2020, viser tall fra Nav.

– Tallene har gått litt ned i det siste, og sannheten er at de er en liten gruppe når vi se de uføre under ett. Bare rundt sju prosent av de uføre er unge under 30 år. Den mest vanlige uføre er en kvinne på 55 år med muskelplager, gjerne etter mange år i helsevesenet, hevder Kristjánsson.

Enig med Nav-forskere

Rødts sosialpolitiske talsperson er enig med Nav-forskerne Ragnhild Ekelund og Sigrid Lande, som i Dagsavisen torsdag uttalte at grunnen til at antallet unge uføre under 30 år har doblet seg i Norge etter 2010, er at ordningen med Arbeidsavklaringspenger (AAP) er for rigid og streng.

Særlig tidsbegrensningen på tre år med ordinær støtte har ført flere unge enn før over på uføretrygd, mener forskerne. Selv om reglene ble myket opp i 2022, slik at man kan søke om forlengelse, kan det være at ordningen fortsatt er for lite fleksibel, og at det for lett blir slik at løsningen blir uføretrygd, mener forskerne.

– Jeg er enig med Nav-forskerne om at den økningen vi likevel har sett i antall unge uføre, skyldes en av blanding av at folk med alvorlige diagnoser lever lenger enn før, og omleggingen av AAP-systemet, mener Kristjánsson.

Han mener at en løsning kan være å innføre en tidsubegrenset AAP. Dette hadde man før Solberg-regjeringen strammet inn ordningen i 2010.

– Poenget er at det kan ta lang tid å få avklart arbeidsevnen. For en kreftpasient kan det ta mellom fem til sju år. La heller folk få AAP helt til de blir friske eller er blitt helt ferdig avklart, sier Rødts sosialpolitiske talsperson.

– Slik det er nå, blir folk i stedet avklart for uføretrygd, for man vet ikke helt hva man skal gjøre med dem.

Fribeløp og ungdomslønn

Hans andre forslag er at det må bli lettere å kombinere uføretrygd med arbeid.

– Skal du få folk tilbake i jobb, er det greit at de begynner å jobbe litt. Da må man heve det fribeløpet vi har nå. I dag blir man veldig brutalt avkortet i tillegg til skatt, hvis man jobber litt ved siden av trygden, sier Kristjánsson, som også har en tredje løsning, som han ennå er litt usikker på om han går for.

– Men jeg er glad for at de prøver dette ut i Trondheim: Ungdomslønn, sier Kristjánsson.

– I dag er en del av de stønadene som gir inntektssikring ganske knyttet til medisinske diagnoser, slik at du må «skaffe deg» en diagnose. Folks sykdom er nok ekte, samtidig som jeg tror det er en del sykdommer du kan bli frisk av og komme tilbake fra. Derfor mener vi at unge, uføre folk kan ha nytte av enten en veldig lang AAP, eller en slags ungdomslønn som ikke er så knyttet til helse og diagnoser, sier Kristjánsson.

En motforestilling han har til en slik ungdomslønn, er at han er redd for at en slik ordning skal bli så dyr at den undergraver nivået på de andre ytelsene.

– La behovet styre

Også Torgeir Homme, som leder NTL Nav som organiserer Nav-ansatte, har merket seg konklusjonene fra Nav-forskerne i Dagsavisen: At AAP-ordningen blir for rigid og lite fleksibel, og at svaret da kan bli uføretrygd.

– Jeg var ikke glad for å lese dette, men samtidig er jeg dessverre ikke overrasket. Dette så vi at kom til å skje allerede før endringene med makstid var trådt i kraft, sier Homme til Dagsavisen.

– Løsningen på dette er ganske enkel, slik jeg ser det: La behovet til den enkelte styre, la dette være en faglig vurdering, legg opp til at fagfolk får tid til å gjøre de avklaringene som noen ganger tar lang tid, i tett samarbeid med brukerne og behandlerne, sier han til Dagsavisen.

– For de fleste rekker man å avklare innen ordinær tid, men for noen går ikke det. Noen trenger lengre løp. Det kan ta tid å få diagnostisert visse ting, og problematikken kan være sammensatt, spesielt for unge folk. Da de nye AAP-reglene kom, var det ikke lenger rom for å bruke den tida dette kan ta. Da måtte man plutselig gjøre avklaringer raskere, gjerne på tynnere grunnlag. Da kan det bli uføretrygd eller sosialhjelp i større grad enn før, sier Homme.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Nyeste fra Dagsavisen.no: