Høyres nestleder Henrik Asheim, leder for partiets programkomité, har denne uka tenkt høyt om landets mange unge uføre. Han foreslår nå at det ikke lenger skal være mulig juridisk å erklære folk under 30 år uføre.
Nesten 22.000 nordmenn mellom 18 og 29 år er nå på uføretrygd. Antallet er nesten tredoblet siden 2000. I løpet av Erna Solbergs åtte år som statsminister, ble antallet doblet, og tallet på unge uføre har fortsatt å stige under dagens regjering.
Asheims utspill er interessant, kanskje til og med viktig
Solbergs regjering gjorde mange usosiale kutt i sine to perioder med makta. Omsorgen for de svakeste er sterkere i opposisjon. Asheims utspill er likevel interessant. Kanskje til og med viktig når annen politikk ikke fungerer.
Ingen er tjent med at ungdom blir erklært uføre. Ikke enkeltmennesket, ikke samfunnet. Det er allmenn enighet om at arbeid og tilhørigheten som følger med jobb, er et gode. Og om at samfunnet går glipp av viktige ressurser. Å bli erklært arbeidsufør i ung alder, kan lukke døra til arbeidslivet for godt. Det er full enighet om at det er svært uheldig.
Det er selve prinsippet om at unge ikke må settes på sidelinja, vi støtter fullt ut. Unge må få muligheter, og derfor ønsker vi all nytenkning velkommen. Hvis et type forbud ble innført som styrende premiss, vil det kunne tvinge det store systemet til å strekke seg lenger, tenke nytt, for å få våre unge uføre i jobb. Kanskje vil et slikt krav til storsamfunnet skape en ny kultur og en ny mentalitet. Det er vårt håp.
Asheim nevner grep som arbeidsmarkedstiltak og aktivitetsplikt. Vi har ingen oppskrift. Det er et komplisert og ømfintlig politikkfelt som åpenbart har vært vanskelig i tiår, med dramatisk stigende tall, og som vil være utfordrende framover.
Men dette er helt avgjørende: Veien mot idealet om å gi uføre under 30 flere og reelle sjanser til å oppleve mestring og tilhørighet i arbeidslivet, er ikke å gjøre det tøffere å stå utenfor for de som ikke evner å ta imot mulighetene. I dette aspektet mangler Høyre troverdighet.
Les også: «Hva skulle du med den masteroppgaven da, Kjerkol?»
Les også: Professor: – Kjerkol juger