Syke får dårligere pensjon: – Et hull i velferdsstaten

I mars skal Stortinget vedta regjeringens forslag til en oppdatert og endret versjon av pensjonsreformen fra 2011. I øyeblikket ligger forslaget til behandling i Stortingets arbeids- og sosialkomité, der hovedsaken er at aldersgrensen skal heves. Men også en rekke andre pensjonssaker ligger på bordet.

Rødts medlem i komiteen, Mímir Kristjánsson, mener dette er gyllen anledning for Stortingets sosialpolitikere til å ta tak i noe han mener er et hull i velferdsstaten: At de som går på Arbeidsavklaringspenger (AAP) faktisk kan ende opp med dårligere pensjon enn andre.

Bare 66 prosent

Dette skjer fordi AAP-mottakerne bare tjener opp pensjon ut fra det de får i Nav-ytelse, noe som er 66 prosent av den lønnen de fikk da de sist var i jobb.

– Det er et merkelig hull i systemet her. Det er en pensjonsfelle for de som rammes, mener Rødts sosialpolitiske talsperson.

– Saken er den at hvis du er ufør eller arbeidsløs, da får du opptjent og utbetalt pensjon ut fra inntekten du hadde i jobb. Du får pensjon beregnet ut fra den jobben du hadde, og ikke ut fra trygden din. Men av en eller annen merkelig grunn, så gjelder ikke dette for AAP-mottakere. Dette er nok et eksempel på at syke folk blir dårligere behandlet, sier han.

[ Dette er den største pensjonsfella i 2024 ]

– Alvorlig for de det gjelder

Nærmere 150.000 mennesker går på AAP i øyeblikket, ifølge Nav.

– Dette er en liten gruppe i befolkningen. Det burde derfor være billig og enkelt for politikerne å fikse opp i dette, mener Kristjánsson.

– Men selv om de er få, kan det jo være alvorlig for de det gjelder. Et AAP-løp er satt til å være 3 år, men er man er ferdig med perioden og fortsatt ikke er avklart, så kan man søke om forlengelse. Det fins folk som går på denne ytelsen i opp til 10 år. Det er en ganske betydelig del av yrkeslivet, sier Rødt-politikeren, og legger til:

– For det kan ta tid å avklare folk, om de skal få uføretrygd eller komme tilbake til jobb. Særlig gjelder del en del former for kreftbehandling, der du først må stå i helsekø, og så skal inn i behandling, som for noen kan ta mange år.

[ Militærnektere i limbo ]

– En annenrangs ytelse

Mímir Kristjánsson tror dette «hullet» delvis kan skyldes at politikerne har ment at AAP skal være en midlertidig ordning.

– Men som sagt er det folk som må gå på AAP i mange år. Det blir enda merkeligere når du sammenligner AAP med de som går på arbeidsledighetstrygd, som også er en midlertidig ordning. Den siste varer jo i bare ett år, maks to under visse vilkår, og er dermed en kortere stønad enn AAP. Jeg kan ikke forstå at det skal være en grunnleggende forskjell på disse to ytelsene, sier Rødts talsperson.

– Dette føyer seg inn i et bilde av at AAP blir sett på som en annenrangs ytelse i velferdssamfunnet. De har for eksempel heller ikke rett til pleiepenger, sier han til Dagsavisen, og legger til at han mener dårligere pensjon legger stein til byrden for nettopp AAP-mottakerne.

– Mange av disse menneskene også vært ganske fattige mens de har gått på AAP. Det gir dårligere muligheter for privat pensjonssparing, eller andre slike økonomiske grep, mener han.

[ Makta og meg ]

– Må sikre en anstendig pensjon

Men arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brennas statssekretær Ellen Bakken vil ikke være med på at Rødts AAP-hull i systemet er en pensjonsfelle.

– Nei, det stemmer ikke. Vi må sikre at de som ikke kan jobbe også får en anstendig pensjon, skriver Bakken i en e-post til Dagsavisen.

– Dette er spesielt viktig for uføre, som kan motta uføretrygd i mange år, fortsetter hun, men bekrefter likevel:

– Hvis du går på AAP er opptjeningen basert på inntekten du hadde mens du var på AAP.

Hun fortsetter:

– Hvis du senere blir uføretrygdet, blir opptjeningen basert på inntekten du hadde før du ble ufør, inkludert tiden på AAP. Dette betyr at bare i tilfeller der det ikke blir fastslått at inntektsevnen din er varig nedsatt, vil grunnlaget for pensjonsopptjening være lavere enn for de som mottar uføretrygd eller dagpenger.

Les også: Pensjonstabbene som kan koste deg dyrt

[ Entur på tur ]

---

Arbeidsavklaringspenger (AAP)

• AAP er en ytelse du kan få når sykelønnsperioden på 1 år er over og du fortsatt er syk. Innen 3 år skal det avklares om du kan jobbe, eventuelt hvor mye du kan jobbe, eller om du fortsatt er så syk at du må over på uføretrygd.
• Etter 3 år kan man søke om forlengelse.
• Hvor lenge du får AAP avhenger av hvor lang tid du må være i arbeidsrettet aktivitet, eller gjennomføre medisinsk behandling, før du kan jobbe. Lengden på AAP vil derfor variere fra person til person.
• AAP er 66 prosent av den inntekten du hadde før du ble syk.
• På slutten av fjoråret mottok 148 959 personer AAP. Dette er nær 9 600 flere sammenlignet med året før.
• Dette betyr at 4,2 prosent av befolkningen i aldersgruppen 18–66 år mottar ytelsen.

Kilde: Nav

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen