Kutter ut ordning: Får ikke lenger «eget fadderbarn»

SOS-barnebyer fjerner gradvis muligheten til å være fadder for enkeltbarn i andre land. Dermed blir det slutt på bilde av fadderbarn på kjøleskapet for titusener av faddere i Norge. Brev om at ordningen tar slutt går nå ut til de første fadderne. En av årsakene til fadderkuttet er sosiale medier.

– Det har vært økt bevissthet rundt personvern, sosiale medier, og en verden som har blitt mindre, sier Sigurd Skjefstad, kommunikasjonssjef i SOS-barnebyer.

Ikke lett å si nei

Han forteller at en av bekymringene de har hatt er om personer med feil hensikt vil kunne misbruke systemet.

– Vi har vært tydelige på at bildene fadderne får ikke skal deles. Men med sosiale medier er det så enkelt å ta direktekontakt. Hvis du da vet at denne personen har finansiert mye av min oppvekst. Så må du som mottaker fortsatt bestemme om du vil ha kontakt med dette mennesket.

– Det er kanskje ikke så lett å si nei, legger han til.

Skjefstad forteller at SOS-barnebyer-faddere tidligere kunne gi ekstragaver. Det har de sluttet med.

– Det er få norske barn som henger på kjøleskapsveggen i andre land. Det er ikke helt naturlig andre veien heller, sier han.

[ Midt på natta dro de opp i skogen for å sabotere ulvejakta. Nå står de fram ]

Færre barnebyer

– Vi har begynt å konvertere noen av barnefadderne. Fra 1. januar så selger vi bare to ting: SOS-fadder, og katastrofefadderskap, hvor bidraget er øremerket til katastrofefondet.

Begge disse konseptene er generelle, de lar en ikke ha sitt «eget» barn å betale til.

SOS-barnebyer har allerede sluttet å tilby fadderskap. Det nye nå er at de også faser ut de som allerede har vært med. Mange har vært SOS-fadder i flere tiår. Organisasjonen vil framover be dem om å bli såkalt SOS-fadder i stedet, hvor man ikke har et konkret barn man betaler for.

– Behovene der ute endrer seg, og vi endrer oss med dem. Barnefadderskap har vært en veldig god modell for ungene som er aleine. Og det har vært bra for å rekruttere støttespillere. Men nå er behovene så store at vi ikke kan bygge barnebyer for alle som trenger det, sier han.

Tidligere har SOS-barnebyers konsept vært å bygge opp nettopp barnebyer, i områder ramma av forskjellige typer nød. Der har foreldreløse barn vokst opp, med støtte fra lokalt ansatte og med bidrag fra faddere blant annet i Norge.

Nå går organisasjonen mer og mer bort fra den modellen, forteller Skjefstad.

[ Trikken gjør deg til et dårligere menneske ]

Makt til de lokale

– Barn har rett til å vokse opp i en familie, også sammen med søsken. Vi heter SOS-barnebyer, men vi har jo en stund drevet med mye mer. Opprinnelig er barnebyen et eget lite samfunn, hvor barna har bodd sammen med SOS-mødre. Men etter hvert har dette blitt mer integrert i lokalsamfunnet. At de har gått på samme skole som de andre barna. Barnebyene har endra seg, sier han.

Det handler også om å gi de lokalt ansatte mer kontroll over hvordan pengene skal brukes.

– Vi har et ønske om å gi mer makt til de som sitter nærmest ungene og kjenner konteksten. Sosialarbeidere, om det er i Etiopia eller Malawi for eksempel, de sier vi ikke nødvendigvis trenger en barneby, men heller muligheten til å hive oss rundt. De lokalt ansatte ser hva familiene trenger, sier han.

– Man går inn og ser akkurat hva barna trenger. Det kan være skolebøker. Hvis noen lever av å selge frukt på marked, kan vi kanskje hjelpe dem med å kjøle ned frukten, eller kanskje de trenger hjelp til å ta fagbrev. Det er ulike tiltak. Men det er vanskeligere å kommunisere enn bare «her er et barn, du er fadder».

– Taper dere støtte på å gå bort fra det?

– Barnefadderskap har vært en kjempesuksess. Og det er alltid en risiko. Men det er ikke mer trøkk enn vanlig på folk som faller fra. De foreløpige tallene tilsier veldig lavt frafall.

– Det er uansett riktig av oss å gjøre dette. Så er det vår jobb å være flinke til å fortelle hvorfor det er riktig å gjøre.

SOS-barnebyer opplyser at de har omtrent 100.000 faste givere totalt. Et klart flertall av dem er barnefaddere.

[ Dette skal til for lavere strømpriser ]

[ USA-ekspert: – De følger en «tenk hvis Trump dør»-strategi ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen