Midt på natta dro de opp i skogen for å sabotere ulvejakta. Nå står de fram

– Jeg er mot alt med ulvejakt. Det er en inhuman måte å jakte på. Så jeg gjorde det for å redde ulven der inne. Selv om jeg skjønner at den mest sannsynlig blir skutt uansett.

Det sier Iselin von Zernichow. Den 26 år gamle dyrevernsaktivisten jobber til vanlig som flyktningveileder. Men forrige uke var det ulven hun prioriterte. Klokka 4 om natta tirsdag 2. januar beveget hun og fem andre aktivister seg inn i skogen i Rømskog, Aurskog-Høland øst for Oslo, nesten helt inne ved svenskegrensa for å rive ned flagglinene til jegerne.

Flaggliner er lange tau med små flagg festet bortover. Ideen er at den sky ulven ikke vil krysse de fargerike markeringene. Aktivistene mener flagglinene fungerer som gjerder. Ved å fjerne dem ville de redde ulven fra å bli skutt.

– Vi gikk seks-sju timer på truger. Det var en god tur, sier hun.

Turen endte på glattcella i Lillestrøm, en bot på 12.000 kroner, og bortvisning fra området. Sammen med fire andre aktivister møtte hun nylig Dagsavisen i Oslo. Tross sprengkulde, bøter og arrest ser ingen av dem ut til å angre.

– Jeg ønsker å forandre på rovdyrpolitikken. Ulven er kritisk utrydningstrua, sier hun.

– To personer ble 1. januar bortvist fra jaktområdet etter en konkret vurdering av patruljen på stedet, bekrefter politistasjonssjef Olav Unnestad ved Indre Østfold politistasjon til Dagsavisen.

Les hele svaret til politiet lenger ned i saken.

Lisensfelling i ulvesonen

I fjor høst vedtok regjeringen å tillate felling av ulv innenfor det som kalles ulvesonen, områder myndighetene har bestemt at vi skal ha ulv. Men for å holde ulvebestanden nede ble det bestemt å skyte åtte ulv i dette reviret, inne i ulvesonen. Jakta, eller lisensfellingen som det heter, startet 1. januar. Men i skogene lengst øst i Akershus var det ikke bare jegere denne første januar-uka. Seks aktivister var også på plass, for å forpurre jakta.

Aktivistene representerer ikke noen organisasjon. Men de har møttes gjennom arbeid i dyrevernsorganisasjonen Aktivt Rovdyrvern, og flere er også med i klimaorganisasjonen Extinction Rebellion. De sier alle at de var forberedt på å bli tatt av politiet og bøtene de kunne få.

– Det var jo en bevisst avgjørelse, sier von Zernichow.

Hun forteller at aktivistene traff på jegere inne i skogen. Da visste de at de ville bli møtt av politiet, noe de også gjorde etter å holdt seg på hovedskogsveiene på tur ut av skogen.

– Så ble vi kjørt til Lillestrøm og satt på glattcelle. Det var forventa, sier hun.

Von Zernichow forteller at hun måtte sitte seks timer i glattcella hos politiet på Lillestrøm, og så fikk bot på 12.000 kroner på veien ut.

– Hvis vi ikke hadde blitt tatt ville vi meldt oss. Det er ikke første gangen ulvejakten saboteres. Det som er nytt nå er at vi står fram, sier Thomas Wiken.

Wiken er 54 år, tekniker av yrke, og går med Extinction Rebellion-merker på jakka. Han har også publisert videoer fra oppe i skogen, fra før de ble tatt. Der varslet han at de ville melde seg for politiet selv, om de ikke ble arrestert.

Først og fremst dyreaktivist

Den yngste av aktivistene heter Silje Sæther. Hun er 19 år, og jobber på kafé, men sier hun først og fremst er dyrevernsaktivist. Da aktivistene dro inn i skogen tirsdag var hun allerede bortvist fra området av politiet. Hun ble stoppet dagen i forveien, utenfor bilen.

– Vi var der med kameraer for å dokumentere det som skjedde, og så ble vi bortvist i 48 timer. Senere brøt jeg bortvisningen og ble med inn. Det var jo for å kunne frigjøre ulvene der inne. Jeg ville gjort det om igjen, sier Sæther.

De siste i gruppa er 46-åringen Alvilde Pilskog og eldstemann Atle Knag på 62.

– Jeg risikerer fengsel på grunn av dette. Men det er verdt det. Å hjelpe et dyr i nød er noe av det beste jeg kan gjøre, sier Pilskog.

De insisterer på at de ikke har prøvd å skjule hvem de er eller hva de gjør.

– Da vi gikk opp i området og begynte å plukke liner, så visste vi at det ville komme jegere, sier Knag.

– Vi kunne bare gått inn i skogen igjen og forsvunnet. Men vi gjorde det ikke, legger han til.

Møtte jegerne

Aktivistene møtte på ulvejegere oppe i skogen ved flere anledninger.

– Var det ubehagelig?

– Stort sett så er det ålreit tone, sier Knag.

– De er veldig forskjellige mennesker, de også. En er der for eventyret, mens han andre kanskje er lokal sauebonde som har mista sau. Vi møter alle meninger der ute også, sier Wiken.

Da aktivistene var på plass i skogen rett etter nyttår ble det skutt én ulv. Men flere av dyra rømte fra området og kom seg unna, i første omgang.

– Var det fordi dere fjerna liner?

– Vi velger å tro det, smiler Iselin von Zernichow.

– Flere individer var innafor gjerdet. Alle unntatt ledertispa kom seg ut når vi tok ned gjerdene, sier Thomas Wiken.

Han mener de uansett har bidratt med å forstyrre jakta.

– De har brukt masse ressurser på å passe veier i stedet for å følge med på ulven. Det er jo et element i vår taktikk, sier Wiken.

NRK har tidligere omtalt spørsmålet om bruk av flaggliner i ulvejakta.

– Vi mener at jegerne tøyer lovverket. Det er ikke lov å gjerde inn ville dyr for å jakte på dem, sa Ida Skjerden i Aktivt rovdyrvern til NRK Innlandet.

– Innhegning er et område som er inngjerdet med et gjerde der viltet ikke kan komme seg ut. Ulven kan krysse flagglina og de kan også bli tilvendt flagglina over tid. Reglene som angår innhegning, er derfor ikke aktuelle ved bruk av flaggliner, svarer seksjonsleder i Miljødirektoratet, Knut Morten Vangen, i en e-post til NRK.

[ «Det kan gå alvorlig galt hos oss i vest» ]

Ekstremt sky dyr

– Har dere ikke noen forståelse for at mange er redde for ulven?

– Det har jo ikke vært ulveangrep på mennesker noen gang omtrent, sier Iselin von Zernichow

– Jeg har venner som bor i de områdene. De har ikke sett en ulv noen gang. Det er ekstremt sky dyr. Vi er en mye større fare for dem enn de er for oss. Vi dreper jo alle vi kan, sier Silje Sæther.

Ville gjort det for alle dyr

På spørsmål om hvorfor de gjør dette har de fem dyrevernerne litt forskjellige forklaringer.

– For meg er dette er enkelt. Uansett hvilket dyr vi er, har vi egenverdi. Hvis jeg var den ulven hadde jeg drømt om at noen ville kjempe for meg, sier Silje Sæther.

Iselin von Zernichow trekker fram at hun er sterkt uenig med norsk rovdyrpolitikk, og vil vise det fram. Mens Alvilde Pilskog sier hun ville gjort det samme for alle dyr.

– For meg er det ikke viktig om det er utrydningstruet, sier hun.

[ Populær ordfører fortsetter kampen mot ulveskader ]

Politiet: Siktet for skadeverk

Politistasjonssjef Olav Unnestad ved Indre Østfold politistasjon, bekrefter overfor Dagsavisen at det har skjedd både bortvisninger og pågripelser i forbindelse med ulvejakta.

– Dersom aktivistene/demonstrantene ikke opptrer hensynsfullt og med tilbørlig aktsomhet – knyttet i dette tilfelle til lovlig lisensfelling av ulv, kan politiet bortvise eller stanse lovbrudd, forklarer han.

Unnestad kan fortelle at det ble gitt seks nye oppholdsforbud i forlengelse av pågripelsen. Etter at politiet fikk opplysninger om at dyrevernsaktivister likevel hadde revet ned flaggliner, ble fem personer pågrepet.

– De ble pågrepet og siktet for skadeverk, forteller Unnestad.

– De ble plassert i arresten, da de var pågrepet for straffbare forhold.

– Hvor lenge ble de sittende?

– De ble sittende i arresten i cirka sju timer.

– Hvorfor fikk de bøter?

– De ble bøtelagt for brudd på straffelovens paragraf 351, for skadeverk på flaggliner tilhørende Aurskog-Høland kommune.

Han sier fire personer ble ilagt forelegg pålydende 12.000 kroner, mens én person ble ilagt et forelegg på 13.000 kroner. Ifølge aktivistene er det fem personer som har fått forelegg, tilsvarende 73.000 kroner til sammen.

– Hvordan ble nivået på bøtene bestemt?

– Bøtenivået ble satt etter en vurdering av det straffbare forholdet og etter sammenlignbar praksis, svarer Unnestad.

Dagsavisen har også spurt om hvordan politiet vil forholde seg eventuelle nye protester mot ulvejakta fram til den avsluttes, uten å få svar på det.

Én ulv ble skutt tirsdag 2 januar. Med fellingstillatelser på 15 dyr er det så langt skutt fem. Til sammen er det felt fire ulver så langt, ifølge Indre Akershus blad. Fellingsperioden varer til 15. februar.

NB: Saken er oppdatert etter publisering.

[ Regjeringen svikter dyrene våre ]

[ Rovdyrene kommer tilbake i Europa ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen