Nyheter

Forskere har utviklet en ny antibiotika mot resistente bakterier

– Dette er en stor og god nyhet, sier antibiotika-ekspert Andrew Jenkins ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Forskere har utviklet en helt ny klasse antibiotika som kan drepe bakterier som er resistente mot de fleste kjente medikamenter. Det melder akademi-nettstedet The Conversation.

Funnet er betydningsfullt i kampen mot antibiotikaresistente bakterier, ifølge professor Andrew Jenkins ved Universitetet i Sørøst-Norge.

– Dette er en stor og god nyhet. Vi trenger nye antibiotika. Særlig antibiotika av denne typen, som kan brukes mot bakterier som ellers vil bli vanskelig å behandle, sier Jenkins til Dagsavisen.

Andrew Jenkins er professor ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Banebrytende forskning

Det nye antibiotikumet har fått navnet Zosurabalpin, og skal være svært effektivt mot bakterien Acinetobacter baumannii. Det er en bakterie som er resistent mot antibiotika, og som er klassifisert som et «førsteprioritets-patogen» av Verdens helseorganisasjon.

Andrew Jenkins har jobbet med antibiotika i over 40 år, og mener nyheten om Zosurabalpin er banebrytende på sitt felt. Bakgrunnen er at de antibiotikaene som finnes i dag, angriper mange bakterier på én gang. Noe som disponerer for at bakteriene utvikler resistens.

– Fra mitt synspunkt er det mest oppsiktsvekkende at det utvikles en antibiotika med en så smal, begrenset anvendelse. Jeg mener at dette er akkurat det vi trenger; et antibiotika som virker på bare den ene bakterien – ikke alle de andre, sier Jenkins og fortsetter:

– Bakterier utvikler seg i en rasende fart. Én generasjon bakterier lever i cirka en time, og helt ned i 20 minutter, før de formerer en ny generasjon. Det er en veldig rask utvikling, som gir rom for en rask evolusjon.

Derfor kan bakteriene i løpet av noen få generasjoner utvikle en liten grad av resistens, som den vil overføre til neste generasjon – som i tur vil bli mer motstandsdyktig mot den spesifikke typen antibiotika som har blitt brukt.

– I tillegg kan bakterier utveksle genetisk informasjon på samme måte som fildeling på gutterommet. Informasjonen de deler, kan de overføre ikke bare til sin egen genetiske linje, men også til andre bakterier som ikke tilhører samme familie. De lager en slags bru mellom cellene, og overfører DNA fra en celle til den andre, forklarer Jenkins.

Kan redusere resistens

At forskerne nå har zoomet seg inn på én enkelt bakterie og designet et antibiotika som kun angriper det, er en ny filosofi innen antibiotikautviklingen, mener han.

– I stedet for å ha et blockbuster-stoff, som egentlig er det motsatte av et kirurgisk angrep, zoomer de seg inn på én bakterie. Det synes jeg er spennende. Spesielt hvis man fortsetter med den tankegangen og overfører teknikken til også å gjelde andre bakteriestammer.

I fremtiden kan det gjøre livet til legene utfordrende.

– Dersom man følger denne utviklingen, kan livet bli mer komplisert for legene, som vil måtte lære seg hundrevis av forskjellige antibiotika i stedet for de få gruppene vi har i dag. Men til gjengjeld kan faren for resistensutvikling bli dramatisk redusert, sier Jenkins.

Fordeler og ulemper

Antibiotika, eller antibakterielle midler, er en sekkebetegnelse for medisiner som dreper eller hemmer veksten av mikrober, som for eksempel bakterier og soppinfeksjoner. Jenkins mener at det ikke finnes noen store ulemper med antibiotika.

– Det er en flott medisin som stort sett er veldig lite giftig for oss som spiser det. Det eneste problemet med antibiotika er at bakterienes utmerkede utviklingsevne gir en resistensproblematikk.

Resistens oppstår på grunn av måten vi bruker antibiotika på – for eksempel kan man i mange regioner i verden kjøpe medisinen uten resept fra en lege.

– Gir du en pasient en antibiotika, behandler du hele pasienten og alle bakteriene som bor i vedkommende. Vi mennesker har like mange bakterieceller som menneskeceller i vår kropp. Fordi bakterier kan utveksle gener, er det sånn at hvis resistens oppstår en én av de mangfoldige milliarder av bakterier som bor i oss, så kan det spre seg til andre bakterier.

I Norge er ikke Ikke dette et lite stort problem, men det er et problem her også. For bakterier respekterer ikke landegrenser, påpeker Jenkins.

– Her er vi restriktive i antibiotikabruken. I andre land der man kan kjøpe det uten resept, er det fare for at man kun bruker det til symptomene er vekk – som ikke nødvendigvis betyr at bakteriene er utslettet. Det er en god oppskrift for resistensutvikling.

Resistens utvikles dersom det i en populasjon av bakterier finnes noen som er litt resistente, og overlever antibiotikakuren.

– Når disse vokser opp overfører de egenskapen til sine etterkommere, som dermed har arvet den ekstra graden av resistens. Da har man en bakteriepopulasjon som er nærmere å være helt resistent neste gang man bruker antibiotika – fordi de har kortere vei opp til full resistens, forklarer han.

– Ikke hverdagskost

På samme vis som i resten av biologien handler spørsmålet om resistens, om artenes overlevelse.

– Det er en kamp for på cellenivå inne i kroppen vår. Bakterier vil ikke dø, de vil leve og formere seg. Bakteriene mener ikke noe vondt med å bli resistente, de skal bare bringe slekten videre som alle andre levende organismer.

Professoren sier at det er første gang på lenge, at han har lest så interessant forskning.

– Når jeg har lest om dette, er det første som slo meg at den nye antibiotikumet har en hittil ukjent mekanisme, i at den blokkerer transport av lipopolysakkarid (LPS) ut til den ytre membranen på celleveggen. Ingen andre antibiotika gjør noe lignende. Så dette er en helt ny mekanisme, som gir oss en ny klasse antibiotika. Det er ikke hverdagskost, og noe jeg bare har hørt om kanskje fire-fem ganger i løpet av min hele karriere over 40 år.

Han tror at dersom teknologien som ligger bak utviklingen av Zosurabalpin kan overføres til andre bakterier, vil det være banebrytende innen medisinen.

- I prinsippet bør det gå an å gjøre det samme med for eksempel E. coli. Da snakker vi om et kjempe-gjennombrudd, mener professoren.

---

Om antibiotikaresistens

  • Resistens kan oppstå i alle typer mikrober, både bakterier, virus, sopp og parasitter
  • Antibiotikaresistens i bakterier innebærer at de kan leve videre og formere seg selv om de utsettes for antibiotika. Noen bakterier er naturlig resistente overfor enkelte antibiotika. Både disse og andre bakterier kan utvikle resistens mot antibiotika som de utsettes for
  • Bakterier som er resistente mot to eller flere antibiotika, kalles multiresistente
  • Resistente bakterier er normalt ikke mer sykdomsfremkallende enn vanlige følsomme bakterier, men når de gir sykdom, er disse infeksjonene vanskeligere å behandle enn andre infeksjoner. Pasienten kan få et mer langvarig sykdomsforløp med større fare for komplikasjoner og høyere dødelighet. I tillegg vil de antibiotikatypene som man må bruke ved slike infeksjoner medføre økt risiko for at enda mer resistente bakterier dukker opp. I verste fall risikerer pasienten å få en infeksjon som skyldes en bakterie som er motstandsdyktig mot alle tilgjengelige antibiotika
  • Bakterier kan bli resistente mot antibiotika på flere måter, først og fremst ved mutasjoner i sitt eget arvestoff eller ved å hente resistensgener fra andre bakterier
  • Både antallet som er friske bærere av resistente bakterier, og antallet pasienter som har infeksjoner med resistente bakterier, har økt. I Norge har vi så langt kunnet kontrollere forekomsten av antibiotikaresistens, men smittepresset kan etter hvert blir så stort at smitteverntiltakene i og utenfor helsetjenesten ikke lenger er tilstrekkelige

Kilde: FHI

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen




Mer fra Dagsavisen