Med blåsyre, rock og tango inn i døden

Hei du. Ny låt og musikkvideo ute. Tango om et giftmord. Hvorfor så mørkt?

– Huff ja, det er et godt spørsmål. Har visst hatt en lei tendens til å lage sanger om drap. Vet ikke helt hvorfor. Bør jeg oppsøke hjelp kanskje?

Det kommer helt sikkert til å gå bra, men cyanid er skrekk og gru. Ingen lukt, ingen smak. Hvordan kan det bli musikk?

– Jeg tenkte vel at det måtte være en effektiv måte å drepe noen på. Og ikke minst vanskelig å bli tatt for. Teksten er basert på en hendelse fra en film jeg så en gang. Jeg prøver ofte å fortelle små historier i sangene mine, og er ikke så opptatt av at de skal ha en veldig dyp mening.

Du beskriver selv din musikk som en slags gulasj av rufsete americana og rock – som møter tango, polka og forblåste valser. Hvilke nye musikalske «gryteretter» står på menyen?

– Tror jeg har funnet en slags grunnoppskrift nå med dette lydbildet, så ikke noe helt nytt på menyen kan du si. Jeg kommer med mer musikk denne våren, og de følger alle mer eller mindre den samme grunnoppskriften.

Som topping krydrer du musikken med dine spanske røtter. På hvilken måte?

– Det har vel mye med mitt spanske blod å gjøre. Inspirasjonen fra latinske musikksjangre ligger mitt hjerte nært. I tillegg til tangoer, så er jeg også glad i flamenco, gamle mariachi-orkestre, fanfare frevo, fado og andre typisk latinske ting. Jeg legger vel ofte inn noe av dette i all musikken jeg lager. Bevist eller ubevisst.

I bandet ditt spilles det på et håndpumpet harmoniumorgel, mandolin, kontrabass, tre trommer og en cymbal. Hvorfor tenker jeg at bruk av digital drums og synth er en «dødssynd» i dine låter?

– Jeg liker egentlig all type bra musikk, og gjerne med både programmerte trommer og synther. Men for meg er musikk best når mennesker møtes og spiller sammen. Det er i møtet med andre musikanter det kan oppstå noe gull. Sammen med André Kristoffersen, Knut Lothe og Ole Jacob Evensen skjer det alltid noe spennende når vi spiller sammen, synes jeg.

– Alle låtene vi har spilt inn i Greenroom studios nå er spilt inn live. Da må alle først og fremst lytte, og fylle inn med lyd og dynamikk der det føles riktig. Akustiske instrumenter låter rett og slett varmere, noe som føles riktig i den musikken vi driver med nå.

Tango beskrives som hybrid musikk. Hvorfor passer det deg?

– Jeg er vel litt schizofren i musikksmaken min, så det med å blande forskjellige musikkuttrykk og sjangre føles helt naturlig.

… også som skatemusikk?

– Når jeg skater hører jeg ofte på musikk med enda mer energi og tempo. En gammel kar som meg trenger litt ekstra energi for å tørre å gi litt gass.

Du underviser innsatte i gitarspill. Kan musikk bak murene bli fengslende?

– Jeg har vært heldig, fått undervise i fengsler og rusinstitusjoner i noen år nå. Utrolig givende. Det er Østfold musikkråd og Kulturdråpen som ga meg denne muligheten, det er jeg evig takknemlig for. Det å se innsatte få oppleve gleden og lidenskapen jeg selv opplever med musikk er bare fantastisk. Skal ikke si at det gjelder for alle, men innimellom skjer det at noen får så oppheng at de øver i timevis hver dag. Så ja, musikk bak murene kan helt klart bli fengslende.

Over til våre faste spørsmål:

Hvem vil du helst stå fast i heisen med?

– Det må bli filmregissør Quentin Tarantino. Han har alltid fantastiske persongallerier i filmene sine. Jeg kunne gjerne vært innesperret med han noen timer og hørt på historier.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Det må være for et fritt Palestina.

Hvilken låt har hjernevasket ditt musikalske sinn, uten å være giftig?

– Nesten helt umulig å velge én, men «All the World is Green» med Tom Waits, har satt sine spor.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Tomm Pentz Pedersen

Journalist