På dansk TV ble muslimsk bønnerop feilaktig oversatt til «Drep jødene»

I en nyhetssending på DR (Danmarks Radio) den 18. desember brakte Danmarks svar på NRK et innslag fra Israel, der DRs utsendte journalist Steen Nørskov snakket med Rami Cohn. Han er dansk-israelsk og far til en soldat i den israelske hæren.

De to mennene står på en balkong i Jerusalem og hører på et bønnerop fra en minaret i nærheten. De begynner da å diskutere hva som blir sunget (eller «skreket» for å bruke Cohns ord).

Klippet, som du kan se her, har vekket sterke reaksjoner hos den danske befolkningen:

Den spesifikke delen som har skapt forargelse er denne ordvekslingen:

«Jeg går ut fra at de sier ... det er ikke: Hvor er Israel et hyggelig sted – hvor er her bra», sier Rami Cohn.

«Hva sier de så?», spør Steen Nørskov.

«De sier nok: »Ikbat yahud, ikbat yahud«, som betyr …», begynner Rami Cohn, innen Steen Nørskov avbryter:

«Slå jødene i hjel?»

[ Firebarnsmor: – Følelsen av å bli kvalt er større i år, men jul blir det ]

Vanlig bønn

Det er ifølge professor i arabisk og islam ved Aarhus Universitet, Martin Thomas Reixinger, ikke noen oppfordring fra muezzinen til å drepe jøder, men en vanlig oppfordring til bønn, skriver den danske avisen Berlingske.

– En korrespondent i Midtøsten bør selvfølgelig være klar over det. Det er uforståelig at det ikke blir rettet under intervjuet eller i redigeringen av innslaget, sier han til avisen.

Innslaget ble raskt delt og kritisert på sosiale medier. Blant annet av Asmaa Abdol-Hamid, sosialarbeider og tidligere medlem av venstrepartiet Enhedslisten, som oversetter bønnropet fra muezzinen til ordene «Gud er større», skriver Politiken.

Samfunnsdebattanten Zubair Butt Hussain, som delte innlegget på Facebook, kaller det «skummelt»

– Tenk at DR bringer denne løgnen ukritisk i nyhetene klokken 21 i går. Så skjønner jeg da bedre hvorfor islamofobien trives så godt her i landet.

To sekvenser

TV Avisen, som brakte nyhetsklippet, ga en skriftlig unnskyldning to dager etter sendingen.

De skriver at innslaget inneholdt to sekvenser som har gitt opphav til misforståelser.

– I den første sekvensen viste kilden vår fra en balkong hvor nær leiligheten hans er til et palestinsk område. Mens kilden snakket, ble det hørt en bønn fra en minaret i det palestinske territoriet. I neste sekvens diskuterer kilden og journalisten en oversettelse fra arabisk, som ble gjengitt på dansk som «drep jødene», lyder uttalelsen.

– Oversettelsen var ikke relatert til bønnropet som ble hørt i sekvensen rett før samtalen om oversettelsen. Men funksjonen ble kuttet på en slik måte at det er forståelig at du kan lage denne forbindelsen. Det burde vi vært klar over, og innslaget burde vært redigert slik at konteksten var tydelig og umiskjennelig.

[ Så mange har fått dårligere råd til jul: – Bekymringsfullt ]

Kritikk

Ifølge Politiken har de danske mediene siden 7. oktober blitt kritisert for å dekke krigen i Gaza for ensidig til fordel for Israel. Det har eksempelvis vært store og mange pro-palestinske demonstrasjoner, spesielt i København, og disse er ifølge kritikken ikke blitt dekket i tilstrekkelig grad.

I tillegg har den danske regjeringen lenge vært nølende, når det gjelder å be om våpenhvile i Gaza.

Uken etter Hamas’ angrep på sivile besluttet den danske regjering å sette dansk bistand til Palestina på pause.

Den 12. november var den danske utenriksministeren, Lars Løkke Rasmussen, i Israel.

– Det er ingen tvil om at Israel har rett til å forsvare seg selv i denne situasjonen, men det må selvfølgelig skje innen rammene for folkeretten, herunder den humanitære folkeretten. Det er blant annet hva jeg skal snakke med min israelske kollega om, sa Lars Løkke og understrekte ifølge Altinget den danske regjeringens overordnede linje, som har vært solidaritet med Israel.

Allerede i oktober ble det innsamlet knappe 80.000 underskrifter til et såkalt borgerforslag. Forslaget lød på at Danmark måtte fordømme israelske krigsforbrytelser i Gaza, øke dansk bistand til Palestina og jobbe for en politisk løsning på konflikten. Når et slikt forslag får over 50.000 underskrifter, må det tas opp til votering i det danske storting. Dette ble nylig stemt ned, noe som heller ikke fikk stor dekning i mediene.

[ Luftangrep i iskald ukrainsk vinter går ut over barna ]

Stemte endelig ja

Den 13. desember stemte Danmark for første gang ‘ja’ til en resolusjon om øyeblikkelig humanitær våpenhvile på Gazastripen i FN’s generalforsamling. Det skriver selvsamme DR. 153 land stemte for, 10 stemte mot og 23 stemte ikke.

Da samme emne var på bordet i oktober, unnlot Danmark å stemme, fordi det manglet en fordømmelse av Hamas i resolusjonen.

Statsminister Mette Frederiksen sa at Danmark stemte for denne gangen, fordi det er tale om en ekstraordinær situasjon.

– Det som er stemt om, er en humanitær pause, så vi kan få nødhjelp inn og sikre at sivilbefolkningen får den hjelp, de trenger, sa hun.

Resolusjonen fra desember fordømte heller ikke Hamas. Det ble stillet endringsforslag med fordømmelse av Hamas, noe som Danmark stemte for. Mette Frederiksen slår også fast at det er tale om en midlertidig våpenhvile.

«Pinlig angrep»

Den danske statsministeren fikk i oktober kritikk for å kjefte på en journalist fra det danske TV2. Mette Frederiksen hadde lagt ned en blomsterbukett for å vise støtte til det israelske folket, hvoretter journalisten spurte om statsministeren hadde planer om å gjøre noe lignende for også å vise sympati for den palestinske sivilbefolkningen:

Kjapt svaret statsministeren:

– Jeg må innrømme at jeg tror du bidrar til å relativisere noe som ikke er sammenlignbart.

– Det er Hamas, en terrororganisasjon, som angriper et demokratisk land, Israel. Og Israel har rett til å forsvare seg selv, og det vil bety noen ofre. Og det at en dansk journalist stiller det spørsmålet er dypt bekymrende for meg. Og helt historieløs, fortsatte hun.

Utvekslingen har siden hatt et større etterspill på sosiale medier, med flere som lurer på hvordan statsministeren kunne lese journalistens spørsmål som en sammenligning mellom hva Hamas og Israel gjør, skriver Politiken.

Sjefredaktøren for Ekstra Bladet, Knud Brix, skrev for eksempel «Pinlig av statsministeren. Journalisten gjør jobben sin».

[ Her leter Tonje (35) etter mat til seg og datteren ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen