Så mange har fått dårligere råd til jul: – Bekymringsfullt

De som sitter igjen med mesteparten av boliglånet og har barn og ungdom i hus, har en stor andel blant seg som opplever en negativ utvikling. Og enslige uten barn har trangere økonomi enn par, viser en undersøkelse, som er utført av Norstat for Dagsavisen nå i desember.

Totalt svarer 39 prosent av deltakerne i undersøkelsen at de har dårligere råd til julefeiringen i år enn for ett år siden. Nær halvparten (48 prosent) svarer at situasjonen er uendret.

Dette overrasker ikke velferdsforsker Inger Lise Skog Hansen i forskningsstiftelsen Fafo.

– Hovedbildet her er i tråd med det vi allerede vet: At dyrtid og økt kostnadsnivå treffer hardest for de med minst å gå på, som har små marginer mellom inntekter og utgifter. Dette er vist i Sifos undersøkelser av dyrtid og økonomisk trygghet i Norge, og vi har sett det i våre kartlegginger av hvem som oppsøker matutdeling. Vi observerer også at det er mange barnefamilier som ber om hjelp, sier Skog Hansen.

1.053 personer i alderen 15 til over 60 år har svart, og de fordeler seg forholdsmessig på kjønn, alder, landsdel, inntekt, utdanning, husstandsstørrelse, antall barn med mer.

– De som rammes aller hardest har kanskje ikke råd til livsnødvendigheter, som mat og klær. Generelt er det ikke overraskende at folk i etableringsfasen rammes hardt av et økt kostnadsnivå, og at dette får betydning for forbruket og hva de har råd til. Det vil ofte gjelde mange barnefamilier. Økte bokostnader har stor betydning, både for de som eier og leier. Kartleggingen av hvem som oppsøker matutdelingene viser at de fleste av dem leier bolig, og et økt press i boligmarkedet har store konsekvenser for dem, sier Hansen.

Nylig varslet Røde Kors at de planlegger en juleinnsats for rekordmange barn og ungdom.

– I fjor så vi en stor økning i behovene, men situasjonen har dessverre gått fra vondt til verre. Det vi ser, er at mange familier sliter med å få endene til å møtes. Urovekkende mange har ikke råd til det de fleste av oss tar for gitt, som julemat, varme klær, ved og hygieneartikler. Det bekymrer Røde Kors, sier generalsekretær Anne Bergh i en pressemelding.

Røde Kors har bestilt en egen undersøkelse, utført av Opinion, som viser at én av fem er bekymret for om de har råd til julegaver i år. Hver sjette spurte er usikker på om de har råd til julemat, ifølge NTB.

[ Pengetabben i jula: – I år blir du ekstra hardt straffet ]

Inntekt en viktig faktor

Skilt på alder i Dagsavisens undersøkelse, svarer flest av respondentene i 30- og 40-årene at de har dårligere råd til jul. Rundt halvparten i de to aldersgruppene svarer dette. De som er i 60-årene og eldre har soleklart færrest, 25 prosent, med dårligere råd i år enn i fjor.

Halvparten av de med to eller flere barn svarer at de har fått dårligere råd. Det samme gjelder ti prosent flere enslige (42 prosent) enn par.

Og par uten barn, samt aleneforsørgere, har i minst grad fått dårligere råd til jul i år. En tredel av de som er to personer i husstanden og/eller barnløse utgjør den laveste andelen av de som opplever å ha en mer anstrengt økonomi enn for ett år siden.

Fordelt på inntekt ser vi at husstander med under 500.000 kroner i samlet årlig inntekt topper den negative utviklingen klart. Litt over halvparten av disse svarer at det går dårligere, mot 39 prosent av husstandene med inntekt mellom 500.000 og 800.000 og 38 prosent av husstandene med årsinntekt mellom 800.000 og 1,2 millioner. Best ut kommer de som tjener mest, hvor litt under en tredel av de med inntekt over 1,2 millioner svarer at de har dårligere råd.

Det ser ikke ut til å henge sammen med utdanningsnivå. Folk med høyere utdanning merker fallet i noen større grad enn andre. Her er de med bachelorgrad skilt fra de med fire år eller mer, og i begge gruppene har fire av ti dårligere råd. De som bare har grunnskole merker minst negativ endring (35 prosent).

Sosiolog og seniorforsker i Fafo, Inger Lise Skog Hansen, mener dette er som ventet.

– Dyrtiden har størst konsekvenser for de som tjener minst og har høye bokostnader. Dette er egentlig kjent for oss gjennom andre undersøkelser over tid. Lavinntektsgrupper i befolkningen og de med minst marginer mellom inntekter og utgifter rammes hardest, slår Hansen fast, og påpeker at dårligere råd til julefeiring ikke er ensbetydende med å mangle penger til livsnødvendigheter.

Hver nordmann kommer i år til å bruke 12.500 kroner i snitt på julehandelen i desember, spår Virke.

Det er du selv som bestemmer hvilken jul du skal ha, har forbrukerøkonom Linda Tofteng Eliassen nylig minnet Dagsavisen-leserne om.

– Jeg tror det er greit med en fot i bakken, spesielt denne jula, og finne ut hva som er viktig og riktig for deg og din økonomi. Dette er ikke året hvor vi skal stå der i januar og tenke «hva skjedde nå?», uttalte Eliassen i starten av måneden, og la til:

– Kanskje dette er tiden for å få jula litt tilbake. Den har ikke alltid handlet om kjøpefest, tross alt. Jula er mye mer enn det.

[ Støre: Tror på økt kjøpekraft framover ]

Flest stemmer dette partiet

Om respondentene bor i Oslo, andre større byer, småbyer, tettsteder eller på landsbygda, ser ikke ut til å gjøre store utslag i Dagsavisens undersøkelse. Størst forskjell er det mellom de som bor på tettsteder (lavest andel) og på landsbygda, hvor henholdsvis 35 og 41 prosent svarer at den personlige økonomien deres er blitt dårligere.

Derimot skiller én landsdel seg positivt fra de fem andre (Oslo regnes for seg). I Nord-Norge svarer «bare» 27 prosent at jula blir magrere enn i fjor, mens andelen som svarer det samme i de andre delene av landet varierer svakt rundt fire av ti.

Politisk tilhørighet gir større utslag i undersøkelsen, når faktoren er hvilket parti respondentene ville stemt på dersom det var stortingsvalg i morgen. 53 prosent av Rødt-velgerne (størst andel) og 45 prosent av MDG-velgerne oppgir å ha dårligere råd til jul, mens «bare» under en tredel av Ap-velgerne og Sp-velgerne sier det samme.

Andelen med dårligere råd blant de som ville stemt Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) er til sammenlikning 33 prosent og andelen blant sofavelgerne 48 prosent.

Totalt svarer én av ti deltakere i undersøkelsen at de har bedre råd til julefeiringen i år enn i fjor, mens 3 prosent svarer at de ikke vet. Forskjellen mellom menn og kvinner er liten. 12 prosent menn mot 10 prosent kvinner mener det går oppover, mens 37 prosent menn og 40 prosent kvinner oppgir å ha fått dårligere råd.

Fafo-forskeren er klar på at det er et stort spenn i hva det betyr å ha dårligere råd.

– At prisene øker har størst konsekvenser for dem som har lite fra før. Det er bekymringsfullt at noen må be om hjelp til mat og klær. For de som har høyere inntekt, som kan spare inn på for eksempel reiser eller sette av mindre til sparing, er det mindre alvorlige konsekvenser. Dyrtid har gitt økte kostnader på alle områder – bolig, strøm, drivstoff, mat og generelt – over lang tid. Det treffer flere. Jo større rom du har for å gjøre tilpasninger i økonomien din, desto mindre alvorlige blir konsekvensene, slutter Inger Lise Skog Hansen.

[ Nav sendte pengekrav til uføre Suzanne rett før jul. Det skaper reaksjoner ]

---

Nøkkeltall fra Dagsavisens undersøkelse

• 1.053 personer i alderen 15 til over 60 år har svart, og de fordeler seg forholdsmessig på kjønn, alder, landsdel, inntekt, utdanning, husstandsstørrelse, antall barn med mer.
• 39 prosent svarer at de har dårligere råd til gaver og julefeiring i år enn for ett år siden. 48 prosent svarer at situasjonen er uendret og 11 prosent at de har bedre råd.
• De største andelene med dårligere råd enn til jul i fjor finner vi blant folk i 30- og 40-årene, de som har to eller flere barn, de med husstandsinntekt under 500.000 kroner og de som ville stemt partiet Rødt dersom det var stortingsvalg i morgen.

Undersøkelsen er utført av Norstat for Dagsavisen

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen