Streikeviljen i USA forvitret i flere tiår. Men nå er en ny gnist tent

I slutten av oktober ble det satt punktum for den langvarige streiken mellom Det amerikanske bilarbeiderforbundet UAW og de tre store bilprodusentene i USA – Ford, General Motors og Stellantis. Til sammen 40.000 bilarbeidere gikk ut i streik, men fikk til slutt gjennomslag for kravet om 25 prosent lønnsoppgang.

Bob Bussel er historiker og professor emeritus ved University of Oregon i USA. Han har fulgt utviklingen i den amerikanske fagbevegelsen tett i over 40 år. Bussel mener UAWs suksess med bilstreiken kan få enorme konsekvenser over dammen.

– Min første tanke da streiken var over, var at «dette kan være en av de mest betydningsfulle seirene for fagbevegelsen på lang tid». Spesielt innen bilindustrien. UAW har faktisk vært en pionér i den amerikanske fagbevegelsen, helt fra før 2. verdenskrig. De ønsket å bane vei for at folk fra arbeiderklassen kunne ta steget opp i middelklassen, sier Bussel til Dagsavisen.

[ Russisk «hauk» truer USA: – Det kan bety atomkrig ]

Tilbake i den offentlige diskusjonen i USA

Han støttes av professor og historiker Randall James Stephens ved Universitetet i Oslo og professor og historiker Ileen Devault ved Cornell University.

– Konsekvensen av UAWs vellykkede streik er at vi vil se en boost for industriarbeidere i USA, spesielt innen bilindustrien. En del av mediedekningen av streiken viser at det nå fins potensial for store endringer i amerikansk arbeidsliv. Når man vet hvor store disse tre bilgigantene er i industrien, virker det som om ledelsen har begynt å innse at de må endre sine forventninger. Og det er bare rett og rimelig, når man ser hvor stor profitten deres har vært, sier Stevens til Dagsavisen.

– Streiken til UAW har fått fagforeninger tilbake i den offentlige diskusjonen i USA. Det blir spennende å se hva konsekvensene av dét blir, supplerer Devault, som i likhet med Bussel har fagbevegelsen i USA som sitt spesialfelt.

Bob Bussel bruker en analogi for å beskrive det han tror er i ferd med å skje med den amerikanske fagbevegelsen nå. En analogi er en sammenligning eller likhet med hensyn til (visse) felles trekk.

– Dette er noe nordmenn sikkert kan kjenne seg igjen i, sier professoren og fortsetter:

– Hvis du får en liten sprekk i frontruten på bilen din om vinteren, vil du se at den sakte, men sikkert begynner å vokse og forgreine seg. Slik mener jeg det er med fagbevegelsen her i USA nå. Man kunne se starten av det under pandemien i 2020. Selskaper og sjefer tjente store penger, men arbeidere flest følte ikke at de fikk sin del av kaka. Det fikk dem til å stille spørsmål.

[ Klokka går for Trump og Biden: – Alderen skaper tvil ]

President Reagans fagforeningsknusing

At streikevåpenet har våknet til liv igjen, og ikke minst følelsen av at det er trygt å streike, gir ham ekstra stort håp for fagbevegelsens framtid.

– Jeg syns leder Shawn Fains og UAWs taktikk i bilstreiken var briljant. Det virket som om de tok arbeidsgiversiden på senga, og i tillegg sørget Fain for å få mye positiv PR rundt saken, sier Bussel.

– Se også på fraktselskapet UPS, der fagforeningen Teamsters sikret lønnsøkning til sine medlemmer bare ved å true med streik. Noen ganger er trusselen om streik minst like effektiv, tilføyer han.

I 1981 ga daværende president Ronald Reagan drøyt 11.000 streikende flygeledere avskjed med øyeblikkelig virkning. To døgn tidligere hadde flygeledernes fagforening gått til streik med krav om bedre arbeidsforhold, høyere lønn og kortere arbeidstid. Reagan svarte med å vise til en lov av 1955 som forbød føderalt ansatte å streike av hensyn til den nasjonale sikkerheten. Han ga de streikende valget mellom å gå tilbake til arbeidet innen 48 timer – eller bli oppsagt. Da fristen var ute, kunne flygelederne konstatere at presidenten ikke hadde fart med tomme trusler. De streikende fikk ikke bare sparken, men ble også utestengt fra å jobbe i offentlig sektor for all fremtid.

– Jeg ønsker ikke å skylde alt av fagbevegelsens problemer på Reagan og hans fagforeningsknusing i flygeleder-streiken i 1981, for det har vært mange strukturelle endringer i amerikansk økonomi som også må tas inn i regnestykket. Men Reagan-episoden sendte sjokkbølger gjennom alle og førte til dårligere avtaler med tapte rettigheter, en klar nedgang i antall streiker og ikke minst mindre vilje til å gå til streik blant arbeiderne, sier Bussel.

Amerikanere støtter fagbevegelsen, men blir ikke med

Men fagbevegelsen i USA og streiken som virkemiddel har vinden i ryggen igjen, mener professoren, som støttes av tall fra Gallup for 2022. De viser at 65 prosent av amerikanere har et positivt syn på fagforeninger, det høyeste tallet siden 1965. Og har eksperten rett i at fagbevegelsen har fått en ekstra boost etter UAW-streiken, kan tallet være enda høyere nå.

– Likevel er andelen amerikanere som er fagorganiserte kun på rundt 10 prosent av arbeidsstyrken, ifølge 2022-tall fra USAs arbeidsdepartement. Tallet har falt jevnt siden 1983, da rett over 20 prosent var medlemmer av en fagforening. Hvorfor er det slik? Hvilke faktorer gjør eventuelt at mange amerikanere er positive til å fagorganisere seg, men likevel lar være å gjøre det?

– Det er mange årsaker til det. For eksempel overgangen fra en produksjonsøkonomi til en serviceøkonomi i etterkrigstiden, privatisering av offentlig sektor, sterk fagforeningsmotstand fra arbeidsgiversiden – spesielt i sør og sørvest – et for svakt lovverk, og så videre, sier Bussel.

Han peker på at fagforeninger i USA alltid har måttet kjempe i motbakke. Dét har grobunn i en kapitalistisk kultur som verdsetter det frie marked, entreprenørskap og individualisme høyt. Kulturen har gjennomgående favorisert disse faktorene over fagbevegelsens mål og rettigheter, mener professoren.

[ Omstridt senator fra Demokratene tar ikke gjenvalg til Senatet ]

Bussel støttes av Randall James Stevens.

– 28 stater i USA har såkalte «rett-til-å-jobbe»-lover som gjør det veldig tungvint å fagorganisere seg. Mange av disse statene er i sør eller midtvesten. Noen av de største arbeidsgiverne i USA, som Amazon, Starbucks og Walmart, har kontinuerlig lyktes i å blokkere fagforeninger, sier UiO-professoren.

– Spesielt sør i USA har forsøk på fagorganisering i fabrikker vært vanskelig å få til. Nå vil arbeidere der kanskje igjen vurdere fagorganisering, og se hva det kan gjøre for dem, poengterer Ileen Devault ved Cornell University.

– En annen ting er økningen i det jeg kaller «gig-økonomi», sier Stevens, og nevner Uber og Lyft som eksempler – der folk jobber som selvstendig næringsdrivende i selskapet og således ikke kan organisere seg.

«Gig-økonomi» brukes for å framheve nye former for arbeidsrelasjoner, der oppdragstakere går fra et oppdrag (gig) til et annet i stedet for å ha et fast arbeidsforhold.

En lov vedtatt på 1930-tallet, National Labour Relations Act of 1935, oppfordrer til tariffavtaler på amerikanske arbeidsplasser. Tanken var at hvis arbeiderne hadde representasjon i fagforeninger, så ville det være bra for dem. Og kjøpekraften – et viktig poeng etter den store depresjonen – ville øke. Wall Street-krakket i 1929, som var sammenbruddet på fondsbørsen i New York, innledet en finanskrise som førte til årelang depresjon i amerikansk næringsliv og internasjonal økonomi, ifølge Store norske leksikon.

– Faktum er at loven fra 1935 ikke gjør det veldig bra i 2023. National Labour Relations Board (den amerikanske regjeringens organ for å passe på at lover om arbeidernes rettigheter blir fulgt, red. anm.) has forsøkt å gjøre noe med det, president Joe Biden også, men de jobber i motbakke på grunn av prosesser som trekker ut i rettsvesenet. Vi har et uttrykk som beskriver det godt: «Justice delayed is justice denied», sier Bussel.

Uttrykket kan oversettes med at dersom en rettferdig beslutning utsettes og trekker ut i tid, er den i praksis lite verdt.

[ Trump-motstander gir opp å bli presidentkandidat ]

En helt ny middelklasse

– Noen fagorganisasjoner i USA gjør det bedre enn andre, men det er en sterk kontrast mellom offentlig og privat sektor. I offentlig sektor er organiseringsgraden på rundt 33-35 prosent, mens tallet kun er seks prosent i privat sektor. Det pleier å være mindre grad av motstand i offentlig sektor, påpeker Bussel.

– Tilt tross for dette, ser vi tegn til mer organisering nå. Det er et spennende øyeblikk for landet vårt. Og «alle» lurer på om det kommer til å bli et øyeblikk av stor betydning eller ikke, for fagbevegelsen og dens medlemmer, legger han til.

Walter Reuther, som i sin tid grunnla UAW, var en sterk figur i fagbevegelsen fra slutten av 1930-tallet fram til hans død i 1970. Reuther proklamerte at UAW ønsket å lage «en helt ny middelklasse».

– Dét var nok en overdrivelse av ham, men jobben UAW gjorde skapte ringvirkninger som var gunstig for arbeiderne, også på arbeidsplasser uten fagorganisering, sier fagforeningsekspert Bussel.

Han mener tapet av en sterk fagbevegelse utvilsomt har spilt en rolle i at middelklassen i USA har krympet.

– For å ta bilindustrien som eksempel i den forbindelse, så har arbeidere som har mistet jobben ofte måttet ta jobber med mye dårligere lønn, sier professoren og tilføyer:

– Det at fagforeningsandelen har vært så lav i nyere tid, spesielt i privat sektor, har medført et betydelig tap av forhandslingskraft for fagbevegelsen. Men den utviklingen vi ser i nå, tror jeg vil gi arbeidere ny energi.

[ Så mye gir fagbevegelsen til de rødgrønne i valgkampen ]

Joe Biden-effekten?

Hva så med presidentens rolle i regnestykket? Under UAW-streiken ble nemlig Joe Biden den første amerikanske presidenten som noensinne har fysisk møtt opp for å vise sin støtte til streikende i USA.

– Biden har utvilsomt vært en av de mer fagforeningsvennlige presidentene i USAs historie. Han har både forsøkt å støtte National Labour Relations Board og å gjøre det enklere å organisere fagforeninger. At han fysisk møtte opp under UAWs streik var absolutt en viktig symbolsk handling, noe jeg tror arbeiderne virkelig har lagt merke til. Det ser ut til at Biden vil at landet skal gå den veien, med gode vilkår for arbeiderne, sier Bob Bussel.

Bidens støtte bør gi ham god «ammunisjon» når han reiser til vippestater som Pennsylvania, Ohio og Michigan i valgkampen, for å snakke om hva han og partiet har gjort for arbeidsfolk, mener professoren.

– Han er bedre utstyrt for de besøkene nå, etter min mening, fordi han støttet UAW-arbeiderne. Jeg tror fagorganiserte vil ha i bakhodet at han gjorde det.

[ Ekspert om mulig Trump-seier: – Du bør være bekymret ]

Så langt har UAW ikke lagt sin støtte bak noen av presidentkandidatene for 2024-valget.

– Men jeg gjetter på at UAW ønsker å skvise ut så mye som mulig til sin fordel før de støtter noen. Selv tipper jeg at de nok ender opp med å støtte Biden og Demokratene, men leder Shawn Fain har vist seg som en veldig smart forhandler, noe vi så under bilstreiken nylig, påpeker Bussel og fortsetter:

– Donald Trump forsøker på sin side å gå over hodet på fagforeningsledere for å få arbeidernes støtte, men jeg tror mange av dem ser gjennom det. Men Trump vil selvfølgelig også kjempe hardt for å få støtten fra dem.

Joe Biden har prøvd å gjøre noe med saker som gjør det vanskelig for amerikanske fagforeninger, for eksempel innen støtteordninger etter pandemien. Likevel har ikke utslaget politisk vært det han håpet på, poengterer Bussel.

– Det ser ikke ut til at han får mye «kred» for det hos velgerne. På makronivå har det vært mye positivt, men folk flest oppfatter det ikke nødvendigvis ikke slik i sitt dagligliv. Mange ser med uro på inflasjonen, og Donald Trump er flink til å spille på de bekymringene. Han sier jo rett ut at «Dette landet går til helvete. Det er anarki. Det er et blodbad». Og en autoritær stemme er ikke uten makt. Meningsmålingene nå bør bekymre Demokratene, men målinger som gjøres et helt år før valget bør ikke vektlegges altfor mye, sier professoren.

– Hvilken rolle spiller fagorganiserte velgere i valgkampen?

– Fagbevegelsen kan slå over sin egen vektklasse, for å låne et begrep fra boksingens verden. Medlemstallene er ikke de samme som de engang var, men fagorganiserte kan fortsatt ha en effekt på valget. Og fagbevegelsen har fortsatt ressurser, selv om de ikke kan matche nivåene man ser i privat næringsliv, svarer Bussel.

– Og noe jeg mener fagforeninger bringer til torgs under valgkampen, er kommunikasjon. Folk pepres med informasjon fra ulike kilder, som sosiale medier og ulike typer nyhetsmedier. Men de to sidene får sjelden samme type informasjon. Der kommer fagforeningene i spill. De kan kommunisere på en annen måte, og få troverdig informasjon gjennom til medlemmene – og forklare hvor kandidatene står i saker som er av interesse for medlemmene, avslutter han.

[ Ekspert om bilstreiken i USA: – Et sjokkerende lønnsgap ]

[ Hollywood-streik over – enighet mellom skuespillere og studioene ]

[ Her kan du ha julebord med god samvittighet - sjekk utestedene med tariffavtale ]