Debatt

Hvorfor får de dobbel straff?

Soning i fengsel skal være en vei tilbake til samfunnet. Slik er det ikke hvis du ikke har norsk pass. Da kan du bli utvist i tillegg.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I Norge kan du bli frihetsberøvet og fengslet dersom du blir dømt for å bryte loven. Hvis du ikke har norsk statsborgerskap kan du i tillegg bli utvist, for en begrenset periode eller for alltid.

Utvisning betyr at man må forlate Norge, og mister muligheten til å reise tilbake hit. Enten for to år, fem år, ti år – eller for alltid. Dersom du blir utvist til et land utenfor EØS, nektes du som oftest innreise til alle Schengen-landene.

Utvisningsvedtak rammer ulikt. Det rammer narkotikasmuglere som har kommet til Norge bare for å selge narkotika, og det rammer barneforeldre som har bodd i Norge i mange år, og som er straffet for en enkeltstående voldshendelse.

Ikke alle lovbrudd kvalifiserer til utvisning, og terskelen varierer ut fra hvor lenge du har vært i Norge, og hvilken oppholdstillatelse du har. Det er lettere å utvise en asylsøker som ennå ikke har lovlig opphold i Norge, enn en med permanent oppholdstillatelse.

Terskelen for å utvise personer med midlertidig oppholdstillatelse, ligger et sted mellom disse to. Dersom du ennå ikke har lovlig oppholdstillatelse, kan det holde å smugle tobakk over grensa.

Fengselsstraff skal være berøvelse eller innskrenkning av frihet. Straffens innhold og mål er rehabilitering til et verdig og samfunnsnyttig liv. Samfunnet skal gi lovbrytere mulighet til integrering på like vilkår etter endt soning.

Dersom du ennå ikke har lovlig oppholdstillatelse, kan det holde å smugle tobakk over grensa.

Soning i fengsel skal altså bidra til at en person som har begått straffbare handlinger, skal bli rehabilitert og klar for å vende tilbake til samfunnet.

Dersom vi har tiltro til at dette faktisk oppnås gjennom straffegjennomføringen, er det betenkelig at vi ikke skal ha tiltro til at dette også gjelder for de som ikke har norsk pass.

Elina Panea Berg

Hvorfor er frihetsberøvelse nok straff for noen, mens andre blir varig utvist fra landet?

Når UDI vurderer om du skal utvises og hvor lenge innreiseforbudet skal vare, vurderer de hvor alvorlig lovbruddet var og hvor inngripende utvisning vil være for den enkelte. Dersom man har barn i Norge, skal hensynet til barnets beste være vurdert i utvisningsvedtaket.

I Jussbuss møter vi ofte klienter med små barn og ektefelle i Norge som blir utvist. De fleste av disse klientene synes det aller verste med utvisningen er at de kommer til å miste kontakt med barna sine. De opplever at det er en straff av barna deres, i tillegg til en straff for dem.

Mange av disse klientene kommer fra land som det er vanskelig – og noen ganger utrygt – å reise til og fra. Når de ikke kan reise til andre land i Europa, blir det også dyrt og vanskelig for barna å møte forelderen sin i et annet land.

I realiteten blir et utvisningsvedtak dermed en langvarig eller varig splittelse av forelderen og barnet.

Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som berører dem. Dette er slått fast i blant annet utlendingsloven, barneloven og barnekonvensjonen. I prinsippet om barnets beste ligger det også at barnet har en rett til å bli hørt og at deres syn skal tas hensyn til.

Personene det rammer fortjener en grundigere forklaring på hvorfor deres forelder eller ektefelle blir utvist – til tross for at de har sterke bånd til Norge.

Jussbuss erfarer likevel ofte at barn ikke blir hørt i utvisningssaker mot foreldrene sine. Vi opplever også at barnet er blitt hørt, men at dette tillegges liten vekt i vurderingen. Utlendingsmyndighetenes begrunnelser under barnets beste er ofte korte, med en avsluttende setning om at innvandringsregulerende hensyn veier tyngre.

Dette er ikke tilstrekkelig, og personene det rammer fortjener en grundigere forklaring på hvorfor deres forelder eller ektefelle blir utvist – til tross for at de har sterke bånd til Norge.

Det kan stilles spørsmål ved hvorfor vi i det hele tatt utviser straffedømte med oppholdstillatelse i Norge som har sonet sin straff i norske fengsler. Hensynet til offentlig orden eller sikkerhet burde være ivaretatt ved at den straffedømte har sonet sin straff og er blitt rehabilitert, uavhengig av statsborgerskap.

Det bør i alle fall gjøres en betydelig endring i hvordan vi vurderer og begrunner vedtakene der utvisningen også rammer barna og familien til den som utvises.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt