Drosjeeier: – Taxinæringen er blitt en cowboybransje

– Det er mange useriøse aktører, og mange kunder føler seg svindlet etter en kort tur til mange hundre kroner. Jeg får stadig høre om kunder som har sluttet å ta drosje, fordi de har mistet tilliten til bransjen, sier Tormod Isachsen til Dagsavisen.

– Det er på en måte disse cowboyene i bransjen som har ødelagt, sier han ærlig.

Han er lei av å vente i timevis for en tur til et par hundre kroner, og mener det er for mange aktører i bransjen.

Tredobling

I dag er det 5.112 drosjeløyver i Oslo ifølge Transportloyve.no, fordelt på en rekke selskaper. Før frislippet i november 2020, da den omstridte taxireformen ble innført, var det 1.780 løyver.

I hele landet har tallet på løyver – eller tillatelser – økt fra om lag 8.000 til 14.400 siden november 2020.

For snart tre år siden forsvant blant annet behovsprøvingen av antall løyver. Det innebærer at myndighetene ikke lenger kan bestemme hvor mange drosjer det skal være i markedet.

Det var Solberg-regjeringen som fjernet behovsprøvingen i 2020, som fram til da begrenset antallet aktører i markedet. Tanken var å la markedet selv styre drosjenæringen.

[ Knut Hallvard Tufte er fattig og sosialklient i en av Norges rikeste kommuner ]

Frislipp

Som drosjeeier og løyvehaver greier ikke Tormod Isachsen lenger å ha ansatte. Han kjører kun selv.

– De sjåførene som har en viss kvalitet, velger heller å få løyve selv enn å være ansatt. Det er heller ikke mulig å betale en anstendig lønn, sier Tormod Isachsen til Dagsavisen.

– Selv greier jeg meg, kjører elbil for å få ned kostnadene, har ingen ansatte, og jeg har pensjon i tillegg. Men inntektene fra drosjekjøringa er blitt stadig mindre, sier 63-åringen.

Da Dagsavisen møter ham ved taxiholdeplassen ved Asker stasjon etter at den faste kjøringen er over, ser han det store antallet biler foran seg i køen. Mange av dem er ikke tilknyttet noe sentral, og sjåføren kjører kun for seg selv.

– Det kan fort ta et par timer før jeg få en ny tur. Og den kan være kort. Jeg meldte meg ledig litt over seks i dag tidlig, og hadde fram til nå 250 kroner i omsetning, sier han til Dagsavisen klokken 09.30.

– Jeg er heldig og har fast kjøring for 35.000 kroner i måneden. Men mesteparten av dette går bort i kostnader. Så har jeg noen faste kunder, og noen gode skift innimellom. Det er det som berger meg, sier han.

Drøye to timer senere får Dagsavisens journalist en SMS fra Isachsen, hvor han skriver:

«Ventet i 134 minutter, før jeg fikk en tur til 157 kroner».

Slik er det altså å være drosjesjåfør etter frislippet.

Tormod Isachsen kjører kun på dagtid på hverdager.

– Jeg snakker jo med andre sjåfører, og jeg skjønner at helgene er ødelagt for de seriøse aktørene. Det kommer av at folk ikke har tillit til oss lenger, og har dårlig erfaringer med drosjene. Så da gjør de heller avtaler med venner og familie, eller velger kollektivtransport, selv om det tar lengre tid, sier han.

Og peker bort på en drosje, med tydelige tegn på at navnet på tidligere sentral, hvor han var tilknyttet, er forsøkt fjernet.

– Det er en drosje som har vært innom forskjellige sentraler. Nå er den ikke tilknyttet noen sentral, og kjører selvstendig, eller det som på svensk kalles «friåkare». Vi har ikke noe godt norsk uttrykk, sier han.

---

Har du tips til saken eller egne opplevelser om drosjereiser du ønsker å dele, ta kontakt med tom.vestreng@dagsavisen.no

---

[ «Solveig»:– Dårlig økonomi går ut over psyken ]

Årsaken

Han mener regjeringens frislipp av drosjenæringen over hele landet 1.11. 2020 er hovedårsaken til at drosjenæringen er blitt en cowboy-bransje, hvor alt nærmest er tillatt.

– Mange av mine kunder forteller om dårlige drosjesjåfører, sjåfører som ikke hjelper til med bagasjen, sjåfører som ikke kan norsk, som ikke vet hvordan de skal bruke GPS, og kunder som selv er blitt bedt om å taste inn adressen de skal til på bilene GPS, sier Tormod Isachsen.

Krav til kjentmannsprøve i Oslo og Akershus-delen av Viken ble opphevet i forbindelse med de nye bestemmelsene i yrkestransportloven trådte i kraft 1. juli 2020.

For å kjøre for Oslo Taxi og Asker og Bærum Taxi, må man fortsatt ha bestått kjentmannsprøven, som krever en viss basiskunnskap om veier og steder i løyvedistriktet.

I en kronikk i Budstikka spør han om tidligere statsminister Erna Solbergs har empati for hans tårer?

«Eller er du en som bare forventer empati fra andre? For meg føltes det rart å se deg felle tårer over at Sindre hadde vært slem med deg. Av en eller annen grunn følte jeg med deg, jeg hadde empati. Men etter hvert begynte jeg å tenke: Har du empati for mine tårer? Du har nemlig vært slem med meg. Du og din regjering har ødelagt taxinæringen som jeg har vært en del av i 42 år. Etter deregulering av næringen som dere gjennomførte for tre år siden, har jeg måttet kaste inn håndkleet som arbeidsgiver, det var ikke lenger mulig å gi forsvarlig lønn. Min inntekt er mer enn halvert. I tillegg er det stor frustrasjon blant kundene. De blir nærmest svindlet av mange av de nye aktørene», skriver han blant annet i kronikken.

Og i en leder 16. oktober skriver Dagsavisen blant annet dette:

«Antallet løyver skøyt i været etter en reform som skulle komme kundene til gode. I kjølvannet kom også et utall apper, priser og selskapsstrukturer da man ikke lenger måtte være tilknyttet en drosjesentral. Resultatene avtegnet seg rimelig raskt. Tilbudet ble mer uforutsigbart, av dårligere kvalitet og med betydelig høyere priser hvis man som kunde ikke var svært bevisst sine valg».

– Det er ikke den enkelte løyvehavers skyld at det er blitt slik. Det er de som sto bak frislippet, politikerne som har skylden. Jeg lurer virkelig hva politikerne tenke da de fant ut at det var lurt å åpne opp. De mente at det ville øke konkurransen, men det har bare ført til konkurser og dårlig lønnsomhet for de som kjører drosje, mener Tormod Isachsen.

[ Slik kan toget til Göteborg bli mye raskere ]

– En viss standard

Tormod Isachsen forteller at på 90-tallet ble det gjort en opprenskning i drosjebransjen, for å få en «ren» bransje som han kaller det.

– Drosjenæringen var kjent som en bransje med mye svart arbeid, og på initiativ fra bransjen selv ble det foretatt en opprydding. Så kommer regjeringen og ødelegger alt, sier han oppgitt.

Drosjenæringen var kjent som en bransje med mye svart arbeid, og på initiativ fra bransjen selv ble det foretatt en opprydding. Så kommer regjeringen og ødelegger alt.

—  Tormod Isachsen, drosjeeier

Da Dagsavisens journalist selv kjørte taxi i helgene på slutten av 80-tallet, var 40 prosent av det innkjørte betalingen. Svart, rett i lomma. Ikke noe kort og vipps den gangen. Kun kontanter, eller eventuelt sjekk.

Slik er det ikke lenger.

Setter du deg inn i en vilkårlig taxi i dag, og blir bedt om å kjøre fra A til B, settes taksameteret på, og man betaler den prisen som vises når man er fremme.

En tur kan koste et par hundre kroner med Oslo Taxi, mens den samme turen kan fort koste 700 med et annet selskap.

Isachsen nevner noen eksempler han kjenner til:

Gardermoen til Oslo 7.000 kroner. Asker holdeplass til Asker kirke 475 kroner (Asker og Bærum taxi tar 125 kroner). Dette er en tur på 1,7 kilometer, og tar tre minutter å kjøre, ifølge Google Maps.

– De seriøse aktørene har takstene tydelig oppslått i bilen, sier han.

En rask sjekk av de mange ledige drosjene ved stasjonen, var det kun drosjene fra Asker og Bærum Taxi som hadde prisinformasjon.

– Regjeringen mente at frislipp ville være bra for kundene, da konkurransen om kundene vill bli stor. Men med så mange drosjer må man ta høye priser for i det hele tatt tjene penger, sier han.

Mange av de som kjører er ikke tilknyttet et drosjeselskap, og gjør som de vil.

– Ønsker man å klage på en pris, skal det alltid stå et telefonnummer på kvitteringen. Men når man ringer det nummeret, er det sjåføren som nettopp kjørte deg som svarer. Og da er det liten vits i å klage, avslutter drosjeeieren.

Overetablering

Ved Asker og Bærum Taxi er det i dag cirka 180 løyver. Hvor mange det er totalt som kjører i distriktet er ukjent.

– Løyver er ikke knyttet til sted, så det er et ukjent antall, skriver Roger Bach ved Asker og Bærum Taxi en e-post til Dagsavisen.

Det er den enkelte sentral, eller i de tilfellene løyvet ikke er tilsluttet en sentral eller plattform, er det den enkelte løyvehaver som setter prisene.

—  Roger Bach, Asker og Bærum Taxi

Drosjeeier Tormod Isachsen forteller at dere 125 kroner for en tur fra Asker stasjon til Asker kirke. Andre tar 475. Hvordan er dette mulig, og hvem setter prisene?

– Det er den enkelte sentral, eller i de tilfellene løyvet ikke er tilsluttet en sentral eller plattform, er det den enkelte løyvehaver som setter prisene, sier han.

Tormod Isachsen beskriver bransjen som ute av kontroll., og at det er umulig å leve av å være drosjeeier. Er det for mange løyver i deres distrikt, og er det mange useriøse aktører?

– Det er en stor overetablering, skriver Roger Bach.

[ Synder mot krav til taxi: – Sjåfører synes det er ubehagelig ]

[ Hennie (19) ble bedt om å ta taxi til legevakten. To timer senere var hun død ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen