Høsten for tre år siden, midt under pandemiens krisetid, tvang Erna Solbergs regjering gjennom en liberalisering av taxinæringen. Frp hadde samferdselsministeren da planen ble lagt for å ribbe bransjen for regler og krav om sunn forretningsmessig drift. Og Høyre bremset ikke.
Solberg-regjeringen trosset de mange advarslene, og gjennomførte tut og kjør-politikk på sitt verste. Men markedsliberaliseringa tålte ikke møtet med virkeligheten. Nå står drosjenæringen foran et ras av konkurser, melder Dagens Næringsliv.
En uvanlig lite vellykket reform
Antallet løyver skøyt i været etter en reform som skulle komme kundene til gode. I kjølvannet kom også et utall apper, priser og selskapsstrukturer da man ikke lenger måtte være tilknyttet en drosjesentral. Resultatene avtegnet seg rimelig raskt. Tilbudet ble mer uforutsigbart, av dårligere kvalitet og med betydelig høyere priser hvis man som kunde ikke var svært bevisst sine valg.
Høyresiden ønsket på ideologisk grunnlag en alles kamp mot alle i drosjemarkedet. Det skulle tvinge prisene for forbrukerne ned. Dagsavisen og mange andre advarte mot konsekvensene for dem som hadde sitt daglige virke i næringen. Sjåførene ville måtte bære kostnaden for billigere tur hjem fra byen med lengre dager og mer svart arbeid.
7000 løyver ble til 18.000 skriver DN. I Oslo har 1570 løyver blitt til 5197. Nå ventes et konkursras fordi inntjeningen er for dårlig, skriver avisa og siterer drosjeeiere i Oslo. Dette er som ventet. Regjeringen ønsker å stramme inn igjen, og i sommer mottok den første del av Drosjeutvalgets utredning.
Statsminister Solbergs forserte reform var dårlig forberedt, og utallet nye aktører med svake forutsetninger for å drive lovlig næringsvirksomhet i kombinasjon med manglende kontrollmekanismer, har gitt stort rom for useriøse aktører. Før jul i fjor slo en tidligere Skattekrim-sjef alarm: «Bransjen er mye verre enn budbilbransjen. Det er cowboytilstander». I tiår hadde han jobbet med å holde taxibransjen ryddig. Nå var drosjenæringen ansett som en høyrisikobransje.
Liberaliseringen har etter alle målestokker vært en uvanlig lite vellykket reform, og er svært avslørende for en hel ideologisk retning.