SV om regjeringens budsjett: – Dette holder ikke

– En mer omfordeling av skattesystemet, var SVs finanspolitiske talsperson, Kari Elisabeth Kaski første reaksjon på statsbudsjettet for 2024.

– Det er et tankekors at det i Norge er over 400 personer som har gjennomsnittlig formue på 4,7 milliarder kroner. Så det er helt klart behov for å gjøre noe på skattesiden, sier hun til Dagsavisen.

SV er regjeringens foretrukne partner når det skal forhandles om budsjettet, og det partiet må ta mest hensyn til når de skal få igjennom budsjettet for 2024. Kaski mener at kjøpekraften må opp for vanlige folk.

– Her må velferdsstaten være sin rolle bevisst. Prisene på velferdstjenestene må ned, og ytelsene må øke. Her trengs en omfordeling av skattesystemet, slik at folk sitter igjen med mer, sier hun, og forsikrer at dette vil bli tema når det skal forhandles.

– Nå skal vi lese budsjettet nøye, og SV vil komme med sitt eget alternative budsjett. Vi vet hva som skal til for å øke kjøpekraften i en dyrtid, sier Kaski.

Som nevnt trengs det en omfordeling av skattesystemet. Formuesskatten må opp, noe som igjen vil gi inntekter til å øke velferdsytelser som for eksempel barnetrygden.

—  Kari Elisabeth Kaski (SV)

[ Sykehusene får 2,2 milliarder ekstra ]

– Vi kan bedre

Også på klimafronten mener Kaski at regjeringen ikke gjør nok.

– Vi vet hva som skal til for å få ned klimautslippene, og hvordan vi skal lykkes med et rettferdig grønt skifte. Skal vi lykkes må vi stramme til alle tiltakene som regjeringen ikke har anspor av i dag. Vi må ha gassen i bånn, og ikke trykke på bremsepedalen slik regjeringen gjør i dag, sier hun.

– Det er noe halvhjertet i klimapolitikken, og vi vil få ned klimautslippene nok ikke nå 2030-målene, sier hun.

2030-målene er FNs bærekraftsmål, som er en felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

[ Halverer antallet kvoteflyktninger – tar fra bistandsbudsjettet ]

Heller ikke SV-leder Kjersti Bergstø lot seg imponere av regjeringens budsjettforslag.

– Vi kan bedre enn dette. Vi står i ei tid hvor folk som sliter får det verre, og de med vanlig lønn rett og slett ikke får det til å gå rundt, fordi renta og prisene er høye. Det må regjeringa ta på større alvor, sa Bergstø i en pressemelding tidlig fredag.

– Regjeringens forslag til statsbudsjett tar verken dyrtida eller miljøet på alvor. SV kommer til å bruke høsten på å trygge folk som merker renteøkning og høye priser, og på miljøpolitikk som monner. Dette budsjettet fjerner ikke matkøene, og det hjelper ikke familier som har fått titusenvis av kroner i økte renter. Her må det sterkere lut til, sier Bergstø.

SV-lederen er i likhet med Kari Elisabeth Kaski bekymret for regjeringen ikke gjør mer for å kutte utslipp i kampen mot klimaendringene. Bergstø varsler at miljøpolitikk og dyrtida blir viktig når regjeringspartiene og SV skal begynne forhandlingene på Stortinget.

[ ABC til statsbudsjettet ]

– På stedet hvil

MDG sier seg enig med SV i at budsjettet er for dårlig på miljø og natur.

– Budsjettet viser at vi står på stedet hvil for å nå våre klimaforpliktelser. Det regjeringen gjorde i fjorårets budsjett har gitt minimal uttelling for klimaet, og i årets budsjett ligger det inne en rekke grep som tar oss i feil retning, sier MDGs finanspolitiske talsperson Lan Marie Berg.

Budsjettet viser at vi står på stedet hvil for å nå våre klimaforpliktelser.

—  Lan Marie Berg (MDG)

– Det er bra at regjeringen gjør bensinen dyrere. Men de burde tatt mye mer i, og de lar ikke CO2-avgiften som Stortingsflertallet har blitt enig om virke, fordi de nuller ut mye av effekten ved å redusere veibruksavgiften. Regjeringen bruker tre ganger så mye penger på vei enn på bane, kutter klimasats til norske kommuner og strammer ikke inn for oljenæringa selv om det betyr høyere renter for folk flest.

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen mener statsbudsjettet mangler sterkere lut mot dyrtida.

– Regjeringa sier selv at deres viktigste mål er å redusere forskjeller. Men budsjettforslaget er blottet for nye tiltak for folk med dårlig råd og som tar kontroll over de økte prisene, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen i en pressemelding.

[ Dette betyr statsbudsjettet for deg ]

– Feil medisin

Høyre-leder Erna Solberg mener først og fremst at budsjettet er for stramt for næringslivet.

– Det kommer på toppen av manglende vilje til å modernisere og effektivisere offentlig sektor. Det er et budsjett som ikke legger til rette for en bærekraftig finansiering av velferden til fremtidige generasjoner, sier Solberg i en e-post til Dagsavisen.

Venstres nestleder Sveinung Rotevatn mener på sin side at regjeringen «abdiserer i kampen mot inflasjonen», og overlater hele jobben til Norges Bank. Han er lite fornøyd med at regjeringen vil øke bruken av oljepenger, skriver NTB. I hovedtallene for statsbudsjettet kom det fram at regjeringen vil bruke 409,8 milliarder oljekroner, en økning på 37,5 milliarder kroner. Der anslås det også at prisveksten blir på 3,8 prosent neste år, og at den ender på 6 prosent i år, sier Rotevatn.

Frp går kraftig ut mot nivået på skattelettene som regjeringen tilbyr i statsbudsjettet, sier nestleder Hans Andreas Limi til VG.

– Mens stadig flere står i brødkø fordi de ikke har råd å kjøpe mat, er regjeringens svar å gi dem en skattelette som tilsvarer rett over to brødskiver i uka. Skatteletten utgjør kun mellom 50 øre og 1 kroner per dag, er Limis første kommentar til statsbudsjettet.

[ «Solveig»:– Dårlig økonomi går ut over psyken ]

Bruker milliarder

Nøkkeltallene fra statsbudsjett for 2024 ble lagt fram klokka 8 fredag morgen.

– Ting er litt lysere i år enn i fjor. På skatte- og avgiftssiden vil det komme noen lettelser, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Budsjettet har tilsynelatende en nøytral effekt på norsk økonomi, i tråd med det Norges Bank la til grunn for rentebanen i september. Det ventes ikke å påvirke prisene eller renta opp eller ned.

Regjeringen plusser på oljepengebruken med 37,5 milliarder kroner, men holder seg godt under handlingsregelen med 409,8 milliarder oljekroner.

Regjeringen anslår at oljepengebruken tilsvarer 2,7 prosent av fondets verdi. Den såkalte handlingsregelen anbefaler at man i gode tider holder seg under 3 prosent.

– Budsjettet ser ut til å være ganske nøytralt, altså bidrar det verken til å løfte eller bremse veksten i økonomien, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB til NTB.

– Dette var ganske som ventet og på linje med det Norges Bank hadde lagt til grunn, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea til NTB.

[ Økonomer tror fortsatt på renteøking ]

[ Hevder Putin og Russland «demoniseres»: – En alvorlig tabbe ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen