Innenriks

Sykehusene får 2,2 milliarder ekstra

Her er en oversikt over en del tall i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024.

Regjeringen foreslår at strømstøtten til husholdningene skal forlenges ut hele 2024 – og setter av 9,75 milliarder til det.

– Vi lever i en krevende økonomisk tid. For å bidra til forutsigbarhet hos husholdningene foreslår vi å videreføre strømstønadsordningen som en time-for-time-løsning, med stønadsgrad på 90 prosent for hele året. Husholdningskunder av nærvarmeanlegg som baserer seg på strøm, skal også få støtte, sier olje- og energiminister Terje Aasland.

Regjeringen foreslår at terskelverdien for stønad blir prisjustert fra 70 til 73 øre per kilowattime fra 1. januar 2024. Staten betaler 90 prosent av kraftprisen over dette nivået.

Sykehusene får 2,2 milliarder ekstra

I statsbudsjettet for neste år foreslår regjeringen en bevilgningsøkning på 2,2 milliarder kroner til sykehusene. Forslaget skal blant gi lavere ventetider.

De ekstra midlene skal også bidra til styrket psykisk helsevern.

– Innen rammen på 2,2 milliarder kroner er det også lagt til rette for at døgnbehandlingen innen psykisk helsevern for barn og unge, og de med alvorlige psykiske lidelser, styrkes med 110 millioner kroner, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).

Hun peker på at ventetiden og fristbrudd økte gjennom pandemien og er høyere nå enn det var i siste normalår i 2019.

Helse nord vil også få et tilskudd på 85 millioner kroner. De pengene skal gå til å styrke helsetjenester i hele regionen.

Det blir blant annet gitt 20 millioner kroner til beredskapsarbeid ved Kirkenes sykehus og 25 millioner kroner til videreutvikling av spesialisthelsetjenester i Alta.

Arbeidsgiveravgiften

Regjeringen bekrefter at de i budsjettet øker innslagspunktet i arbeidsgiveravgiften på høye lønninger fra 750.000 til 850.000.

– Ved fremleggelsen av budsjettet for 2023 la vi vekt på at ekstra arbeidsgiveravgift var et situasjonstilpasset og midlertidig tiltak i en krevende tid. Vi har sagt at den skal fases ut, og starter nå arbeidet med å heve innslagspunktet til 850 000 kroner, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Nytt innslagspunkt er om lag 60.000 kroner høyere enn om innslagspunktet kun ble justert opp med forventet lønnsvekst, til om lag 790 000 kroner. Den økte beløpsgrensen på 850 000 kroner innebærer at færre arbeidstakere vil bli omfattet av den ekstra avgiften

Provenytap anslås til om lag 1.8 milliarder kroner påløpt, hvorav 1,5 milliarder bokføres neste år.

85 prosent får trolig lavere eller uendret skatt

Regjeringen foreslår skatte- og avgiftslettelser på 6 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2024.

– Det inkluderer at inntektsskatten for personer blir redusert med 400 millioner kroner samlet i 2024, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) under fremleggelsen av statsbudsjettet.

Regjeringen foreslår at personer med lav og middels inntekt vil få lavere eller uendret skatt, mens personer med høy inntekt må skatte mer.

Det anslås med det at omtrent 85 prosent av skattytere vil få lavere eller uendret skatt.

Personfradraget økes også med 8650 kroner fra fjorårets budsjett, mens trygdeavgiften reduseres med 0,1 prosent.

Store midler til flom- og skredsikring

Ekstremværet Hans etterlater et inntrykk også på statsbudsjettet. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får 220 millioner ekstra til forebygging.

– Ekstremværet «Hans» førte til store skader på hus og viktig infrastruktur. Det førte også til skader i vassdrag og på flomsikringsanlegg. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til NVEs arbeid i etterkant av ekstremværet slik at ytterligere skader kan reduseres, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i en pressemelding.

150 millioner av dette skal gå til krise- og hastetiltak i vassdragene etter uværet Hans, som forårsaket store ødeleggelser i Sør-Norge i august. I tillegg kommer 70 millioner ekstra til det vanlige forebyggingsarbeidet.

Forsvaret

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) sier regjeringen prioriterer flere folk i Forsvaret i budsjettet. Det er 200 nye årsverk.

I tillegg er det 100 flere utdanningsplasser, 38 flere kadetter, styrket drift til Forsvarets høyskole og økt satsing på bolig, kaserner og kvarter i budsjettet.

– Dette budsjettet er med på å sikre Norge i en urolig tid. Sikkerhetssituasjonen krever at vi prioriterer å øke vår forsvarsevne på kort sikt, samtidig som vi forbereder Forsvaret på å vokse på lengre sikt. I 2024 prioriteres særlig flere folk i Forsvaret, styrking av beredskapslagre, styrking av heimevernet, alliert mottak og situasjonsforståelse i nord, sier forsvarsministeren.

Kommunene

Høyere pensjonsutgifter enn tidligere beregnet gjør at regjeringen vil øke de frie inntektene til kommunene i neste års statsbudsjett.

– En vekst på 6,4 milliarder kroner i de frie inntektene til kommunene vil gjøre det enklere å få budsjettene til å gå opp. Det er viktig for å sikre en sterk kommuneøkonomi, slik at de fortsatt kan sørge for gode tjenester til innbyggerne, sier kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til NTB.

I kommuneproposisjonen for 2024, som ble lagt fram i mai, la Gjelsvik til grunn en realvekst i kommunenes frie inntekter neste år på mellom 5,6 og 5,9 milliarder kroner.

Som følge av nye og høyere anslag for pensjonsutgiftene foreslår regjeringen i statsbudsjettet som legges fram i dag, en økning på 6,4 milliarder kroner i de frie inntektene. Det tilsvarer en realvekst på 1,3 prosent. Regjeringen foreslår med det totalt 504,5 milliarder kroner i frie inntekter.

Veksten er fordelt med 5,1 milliarder kroner til kommunene og 1,3 milliarder kroner til fylkeskommunene.

– Veksten sikrer at sektoren vår har dekket økte kostnader til demografi og pensjon i 2023, i tillegg til å gi noe økt handlingsrom, sier Gjelsvik.

2,9 milliarder til bøndene

Regjeringen foreslår å øke støtten til bøndene i Norge med 2,9 milliarder kroner på statsbudsjettet.

– Budsjettet er et tydelig bidrag for å styrke matproduksjon og beredskapen i Norge, sier landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp).

Regjeringen foreslår blant annet å sette av 63,4 millioner kroner for å bygge opp et beredskapslaget for matkorn. Støtten til Bionova økes med 83,7 millioner til 171,2 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2023.

Det foreslås også en overgang fra kronetoll til prosenttoll for issalat, kålrot, rødbeter og knollselleri.

– Tollvernet er svakt for viktige grøntprodukter, sier Pollestad.

Høyere pensjonskostnader

Kommunalministeren sier at det er gjort nye beregninger i forkant av budsjettforhandlingene der pensjonsberegningen er vesentlig oppjustert.

– Det stemmer godt overens med tilbakemeldingene vi har fått fra kommunene, som viser at de reelle kostnadene de har, er høyere enn dem vi opererte med tidligere, sier Gjelsvik.

Mens regjeringen tidligere la til grunn en økning til pensjonsutgiftene på 1,2 milliarder kroner neste år, settes det nå av 2 milliarder kroner til dette.

– Det er viktig når forutsetningene endrer seg, at vi sørger for forutsigbarhet og stabilitet, sier Gjelsvik.

Penger til bosetting av flyktninger

De økte bevilgningene i forbindelse med endringene i demografi er blant annet knyttet til bosetting av ukrainske flyktninger i kommunene.

– Det er viktig i en tid der kommuner og fylker landet rundt har stilt opp for å ta imot flyktninger fra Ukraina, og har gitt dem en god start i Norge. De er på flukt fra krig, og mange har vært vitner til store ødeleggelser. Så å sørge for økte kostnader hos kommunene knyttet til dette, er viktig fra vår side, sier Gjelsvik.

Så langt i år har norske kommuner bosatt rundt 22.400 ukrainske flyktninger, mens det i 2022 ble bosatt over 31.000 flyktninger fra det krigsherjede landet.

Kompenserer for «straff» fra Solberg-regjeringen

100 millioner kroner er også satt av til kommunene som taper mest på endringen i inntektssystemet som Solberg-regjeringen gjorde i forbindelse med kommunereformen.

– Mange kommuner har blitt straffet ved at de ikke slo seg sammen. De har ikke fått full kompensasjon for smådriftsfordeler i inntektssystemet. Det mener vi er helt feil, og vi varslet i Hurdalsplattformen at vi ville endre det, sier Gjelsvik.

Han sier at regjeringen neste år vil legge fram et nytt inntektssystem for kommunene med virkning fra 2025.

– Men vi har startet med en delvis kompensasjon for inntektsåret 2024 for kommunene som ble straffet hardest av Solberg-regjeringen, sier kommunalministeren.

Mer fra Dagsavisen