Forslaget til neste års statsbudsjett er lagt fram. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og resten av regjeringen har gjort grep som kan påvirke din privatøkonomi.
– Som makroøkonom er jeg opptatt av det overordnede bildet. Og 2024-budsjettet ser overordnet ut til å være ganske nøytralt, sier økonomiprofessor Hilde C. Bjørnland ved Handelshøyskolen BI til Dagsavisen.
Regjeringen anslår at oljepengebruken tilsvarer 2,7 prosent av fondets verdi. Den såkalte handlingsregelen anbefaler at man i gode tider holder seg under 3 prosent.

Som flere andre eksperter peker Bjørnland på reduksjon i barnehageprisene som et grep folk flest kan merke på lommeboka. Ellers er det mange små grep uten de store utslagene, mener hun.
– Det er jo ingen krise i norsk økonomi. Det går ganske godt, så regjeringen kunne ha lagt seg på en enda strammere linje. Problemet er den høye inflasjonen, som igjen bidrar til høyere rente. Dette svekker husholdningenes kjøpekraft. Så det hadde kanskje vært for mye forlangt å stramme inn akkurat i år, sier BI-professoren.
– På sikt vil vi derimot få større utfordringer med å finansiere en stat som stadig øker, samtidig som vi har en aldrende befolkning. På ett tidspunkt må budsjettene strammes mer inn, og det må gjøres hardere prioriteringer, tilføyer hun.
Staalesen om statsbudsjettet: – Dette er det aller viktigste
Kjetil Staalesen, spesialrådgiver i LO, er i gang med å se gjennom statsbudsjettet når Dagsavisen tar kontakt.
– Det aller, aller viktigste for arbeidsfolk og vanlige folk er at vi får et statsbudsjett som støtter opp om målet om arbeid for alle. At vi får et budsjett som ikke bidrar til økt prisvekst, og som ikke bidrar til høyere styringsrente. Det synes jeg regjeringen har gjort med dette budsjettet. Så jeg er positivt innstilt til det denne regjeringen har presentert, som forventet fra en som meg, sier LO-rådgiveren.
Han trekker fram handlingsregelen og oljepengebruk.
– Regjeringen har et handlingsrom. Det var nemlig brukt opp da Erna Solberg (H) la fram sitt siste statsbudsjett. Nå er det tilbake, og det er fantastisk. Så hva bruker regjeringen det til? Det er hundrevis av enkeltposter som ulike grupper påvirkes av, men det jeg opplever som de to viktigste og konkrete tingene er at de reduserer barnehageprisen, samt at de finansierer en gigantisk strømstøtte.

Staalesen påpeker dilemmaet som Norges Bank og regjeringen har, og som begge parter er fullt klare over.
– Regjeringen vil holde seg innenfor rammene. Hvis regjeringen øker utgiftene flatt, vil det isolert sett kunne gi høyere rente. Det vil bli å gi med den ene hånden og ta med andre. Men det regjeringen gjør nå, er å vri det offentlige forbruket slik at de blir innenfor rammene av det vi tåler. De som har det tøffest skal få mer, mens de som klarer seg greit skal få mindre.
– Norges Bank «inndrar kjøpekraft». Det er ikke fordi de er slemme, men de ser at inflasjonen er for høy – og da må de øke renten som virkemiddel. Så må regjeringen gjøre det motsatte. Dilemmaet da blir at hvis de gir penger til alle, må Norges Bank øke renten enda mer. Det er det kritisk å unngå. Løsningen da er at regjeringen holder seg innenfor rammen som Norges Bank forventer, fortsetter han.
Les alt om statsbudsjettet her
Skattelette i statsbudsjettet: Mellom 200 og 600 kroner mindre i skatt
– Det anslås at om lag 85 prosent av skattyterne får om lag uendret eller lavere inntektsskatt av regjeringens forslag for 2024, heter det i regjeringens forslag til statsbudsjett.
For de fleste er det snakk om svært små endringer. Totalt er skattelettelsene på 6 milliarder kroner, men mesteparten av dette går til å kutte ut midlertidige ordninger fra i fjor.
Kort fortalt vil folk som tjener opp til 800.000 kroner i året, få mellom 200 og 600 kroner mindre i skatt.
De som tjener over 1 million kroner, vil i snitt få 800 kroner mer i skatt.
Pensjonistene vil også kunne merke endringer som følge av 2024-budsjettet. Pensjonister som tjener rundt 300.000 kroner i året, får 4.500 kroner i skattelette, skriver TV 2.
– Pensjonistene er en gruppe som generelt har ganske god råd i Norge. Men samtidig har de pensjonistene som har dårlig råd det ille. Når grovbrødet plutselig koster ti kroner mer, er det betydelig for denne gruppen, sier Kjetil Staalesen.
– Men i hovedsak har norske pensjonister lav gjeld, noe som gjør at de rammes lite av den høye renten. Tvert imot har de ofte høye innskudd. Og lav prisvekst og mange i arbeid, er også viktig for pensjonistene, som også fikk et godt pensjonsoppgjør. Dét var viktig, for pensjonistene har begrenset mulighet til å påvirke egen inntekt, påpeker han.

Reallønnsvekst
Årslønnsveksten som helhet vil bli 5,5 prosent i år. Med en forventet inflasjon på rundt 5,8 prosent innebærer det en svak nedgang i reallønna – eller kjøpekraften.
Regjeringen tror pris- og lønnsveksten neste år i Nasjonalbudsjettet er om lag på linje med de siste anslagene fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Anslagene gir en reallønnsvekst på 1,1 prosent i 2024 dersom de slår til, skriver blant andre Unio.
– Hvis dette anslaget slår til vil, det samlet sett ikke ha vært reallønnsvekst i Norge siden 2015. Framover mot 2026 venter vi at inflasjonen avtar og at reallønnsveksten tar seg opp mot knappe 2 prosent i 2026, sa forskningsleder Thomas von Brasch i SSB forrige måned.

Utvidet bostøtte
Midlertidige regler som gjør at flere får bostøtte, blir videreført i statsbudsjettet. I tillegg får bostøttemottakere ekstra kompensasjon for høye strømpriser.
Bostøtten utvides med 1000 kroner i måneden for januar, februar og mars, samt 150 kroner per ekstra husstandsmedlem på grunn av høye strømpriser. I tillegg blir det midlertidige regelverket som sørger for at flere får bostøtte, forlenget også framover.
I statsbudsjettet foreslår også kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) at man viderefører en høy låneramme for Husbanken, slik at flere kan få startlån. Det kommer også ekstra penger til boliger i distriktene og til utleieboliger.
[ Hevder Putin og Russland «demoniseres»: – En alvorlig tabbe ]
Billigere for barnehagefamiliene – barnehageprisen går ned
Fra 1. august neste år kuttes barnehageprisene til 2000 kroner i måneden. I dag er maksprisen for barnehage på 3000 kroner i måneden. De fleste barnehager har for øvrig også et tillegg for mat.
Regjeringen har allerede gjort barnehage gratis for barn nummer tre. Siden det i tillegg er søskenmoderasjon på 30 prosent for barn nummer to, blir den maksimale prisen en familie må ut med for barnehage – uansett hvor mange barn de har i barnehage samtidig – på 3400 kroner i måneden med de nye prisene.

Barnehage er allerede gratis for familier i tiltakssonen i Troms og Finnmark.
Fra 1. august neste år kutter regjeringen også prisene ekstra i kommuner med sentralitet 5 og 6 til 1500 kroner i måneden. SSB deler norske kommuner inn i en sentralitetsindeks fra 1–6 hvor 1 er de mest sentrale kommunene, og 6 er de minst sentrale.
Totalt er det 212 kommuner i disse to kategoriene.
[ Kjøpe eller selge bolig under rentegaloppen? Da bør du gjøre dette nå ]
Hva med styringsrenten? Her er sjeføkonomenes dom
– Budsjettforslaget oppgis å ha en nøytral påvirkning på norsk økonomi. Det endrer heller ikke på sannsynligheten for at vi får en ny renteøkning i desember, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken til NTB.
Han er imidlertid tydelig, etter å ha sett nøkkeltallene og innsprøytingen av oljepenger, på at budsjettet trolig ikke vil presse priser og renter opp.
Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB tror heller ikke budsjettforslaget vil ha stor innvirkning på rentenivået.
– Vi holder en knapp på at styringsrenten heves ett knepp til, til 4,5 prosent i desember, sier hun til NTB.
Haugland beskriver også budsjettet som ganske nøytralt. Likevel er det overraskelser å finne i nøkkeltallene.
– Merk at inflasjonsanslaget for neste år er et helt prosentpoeng lavere enn Norges Banks anslag. Om sentralbanken får rett, kan det ende opp med økt pengebruk når budsjettet skal revideres neste vår, sier hun.
Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea er enig med kollegene.
– Vi holder en knapp på at styringsrenten heves ett knepp til, til 4,5 prosent i desember, sier han.
[ Økonomer tror fortsatt på renteøking ]
Bensin- og diesel-grep fra regjeringen
Drivstoffavgiftene for bensin og diesel økes med 15 øre literen, mens trafikkforsikringsavgiften reduseres med 400 kroner i året.

Ifølge regjeringen betyr dette at det blir billigere for de aller fleste å kjøre bil.
En vanlig bensinbil må kjøre over 40.000 kilometer i året for at man skal komme dårligere ut av endringene, har regjeringen sagt til Aftenposten. Den gjennomsnittlige kjørelengden i Norge var 11.927 kilometer i 2022.
[ Sykehusene får 2,2 milliarder ekstra i statsbudsjettet for 2024 ]
Alkoholavgift, flypassasjeravgift og sukkeravgift
Øvrige avgifter økes stort sett i tråd med prisveksten, som regjeringen anslår å være på 3,8 prosent neste år.
Dette gjelder for eksempel alkoholavgiften, flypassasjeravgiften og sukkeravgift.

Sigarettavgiften økes imidlertid litt mer enn prisveksten, med 4 prosent, mens snusavgiften økes med 4,3 prosent.
Det gjøres ingen endringer i matmomsen, slik mange har tatt til orde for.
[ SV om regjeringens budsjett: – Dette holder ikke ]
Hva med studentene?
Flere andre bidrag som påvirker lommeboken til mange, økes også i takt med prisstigningen.
Studiestøtten ble økt med 9.000 kroner for studieåret 2023-2024, noe som også gir utslag på neste års budsjett. For det påfølgende studieåret, økes satsen med 3,8 prosent, som altså er den ventede prisveksten neste år.
[ Halverer antallet kvoteflyktninger – tar fra bistandsbudsjettet ]
Skattefradrag
En litt smalere endring er at satsen for fradrag og skattefri dekning av kost for opphold på brakker og pensjonat, og hybel uten kokemuligheter, økes fra 250 kroner til 400 kroner.
Samtidig økes kostsats for langtransportsjåfører ved fravær fra hjemmet i 24 timer fra 350 kroner til 400 kroner per døgn.
For folk som bor mye borte hjemmefra, for eksempel på brakkerigg, kan det fort bety mye penger.
[ Dyrt i matbutikken? Eksperten har råd: – Slik kan du spare 60.000 i året ]