Halverer antallet kvoteflyktninger – tar fra bistandsbudsjettet

I forslaget til statsbudsjett for 2024 som regjeringen la fram fredag morgen, foreslås det å kutte kvoten for overføringsflyktninger fra 2.000 plasser til 1.000 plasser.

– Det var veldig forventet at de kom til å kutte, men jeg er fortsatt skuffet. Det viser at regjeringen ikke viser solidaritet med mennesker på flukt, sier Kaja Yngsdal Hilleren, internasjonal leder i Sosialistisk Ungdom (SU) til Dagsavisen.

Regjeringen skriver at nivået på kvoteflyktninger må ses i sammenheng med nivået på asylankomster, særlig fra Ukraina. «En reduksjon av kvoten på 1.000 plasser frigjør om lag 164,7 millioner kroner i 2024, og samlet omtrent 3 milliarder kroner i perioden 2025-2028», skriver regjeringen.

Pengene som spares inn skal blant annet brukes til å betale for flyktningene som allerede har kommet og er forventet å komme i 2024, skriver regjeringen videre.

Flyktninger fra Ukraina

Siden begynnelsen av 2022 har 62.936 ukrainere søkt asyl i Norge. I statsbudsjettet er det lagt til grunn at det vil komme om lag 20.000 flyktninger fra Ukraina til neste år, i tillegg til 5.000 asylsøkere fra andre land.

Kuttet som foreslås i fremlegget til neste års statsbudsjett, kommer på toppen av fjorårets kutt fra 3.000 til 2.000 kvoteflyktninger.

– Kuttet i fjor var ille nok. Jeg skjønner ikke logikken, for selv om ukrainere er på flukt, så lider ikke andre flyktninger noe mindre av den grunn. FN ber oss om å ta 5.000 kvoteflyktninger, og det bør vi innfri, sier Hilleren.

I fjor ble det spekulert i at kuttet i antall kvoteflyktninger var en snubletråd for SV. Regjeringen må forhandle med SV for å få flertall for budsjettet, og det ligger derfor an til at SV vil få gjort endringer i tråd med sine prioriteringer før det endelige budsjettet vedtas. Men kuttet i kvoteflyktninger ble værende slik regjeringen foreslo etter fjorårets forhandlinger.

– SUs holdning er at SV bør prioritere dette i forhandlingene, sier Hilleren.

Kaski: – Ikke tilstrekkelig

Til Dagsavisen sier SVs Kari Elisabeth Kaski at internasjonal solidaritet trengs mer enn noensinne.

– Finansminister Trygve Slagsvold Vedum sa inne i Stortingssalen at vi skal stille opp for mennesker på flukt. Jeg mener at regjeringen ikke gjør det i tilstrekkelig grad, sier hun.

– Det har aldri vært så mange mennesker på flukt som det er nå, og det må også reflekteres i budsjettet, legger hun til.

Bruker bistandsbudsjettet

I tillegg reagerer Hilleren på at regjeringen ikke når målet om å bruke 1 prosent av budsjettet på bistand. Regjeringen foreslår et bistandsbudsjett på 51,7 milliarder kroner, tilsvarende 0,94 prosent av anslått brutto nasjonalinntekt i 2024.

I revidert budsjett for 2023 lå bistandsbudsjettet på 58,5 milliarder kroner. Ifølge regjeringen innebar det at 1-prosentmålet ble nådd.

Som i fjor foreslår også regjeringen å bruke av bistandsbudsjettet for å betale for flyktninger som kommer til Norge. «I 2024 foreslås det 3,8 milliarder kroner over bistandsbudsjettet for å dekke disse utgiftene», skriver regjeringen.

– Det synes jeg også er en veldig feil utvikling, at vi skal bruke av de midlene som skal gå til utvikling i andre land. Vi er et av verdens rikeste land. Hvis ikke vi klarer å sette av 1 prosent til bistand, hvem skal klare det da? spør Hilleren.

– Ikke tiden for å senke ambisjonene

Også Redd Barna reagerer på bruken av bistandspenger:

– Dette burde være dekket av andre budsjetter, skriver Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna i en pressemelding.

Ifølge Redd Barnas beregninger mangler det over 3 milliarder kroner for å nå målet om å gi én prosent av BNI til bistand.

– Dette er ikke tiden for å senke ambisjonene for internasjonal solidaritet. Dette påvirker ikke bare Norges evne til å bidra til en mer rettferdig verden, men sender et meget sterkt signal til andre land, som ikke er like rike som Norge, om at det er helt greit å senke ambisjonene, skriver Lange.

Kirkens Nødhjelp påpeker at krigen i Ukraina har forverret situasjonen også andre steder i verden, i tillegg til at det har utviklet seg nye konflikter.

– Mange land opplever nå konflikt og angrep, som Sudan. Det er flom i Libya, Libanon opplever økonomisk kollaps, Syria har enorme behov etter jordskjelvet tidligere i år og klimaendringene rammer landene hardt. På grunn av Ukraina-krigen har matprisene mangedoblet seg, bensinprisene har skutt i været og prisen på matolje har økt, skriver generalsekretær Dagfinn Høybråten i en pressemelding.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen