Kraftverk kan ta kraften ut av flommene

– Analyser viser at aktiv regulering kan bidra vesentlig til flomdemping, opplyser Sundt til Dagsavisen, med henvisning til det pågående forskningsprosjektet SamVann.

– Kostnadsbesparelsene for samfunnet kan potensielt ligge i millionersklassen. Dette er gode nyheter for lokalsamfunn i flomutsatte områder i regulerte vassdrag, fortsetter Sundt.

Etter ekstremværet Hans i august, ble det meldt inn rundt 10.000 flomskader på bygninger, innbo og tomter til forsikringsselskapene. Norsk Naturskadepool anslår at erstatningene kan bli på rundt 1,8 milliarder kroner.

– Sparte samfunnskostnader

– Hva innebærer aktiv regulering?

– Aktiv regulering innebærer at man benytter vassdragsanlegget for å redusere flommer i vassdraget der skader kan oppstå, svarer Sundt.

– Aktiv regulering forutsetter at man vet hvor mye vann som kommer inn i systemet, og at man deretter kan styre vannmengdene, enten gjennom turbinene – altså kraftproduksjonen, gjennom luker i dammen eller gjennom overføringer til andre vannforekomster, fortsetter han.

– Hvis disse forholdene er til stede, kan man aktivt planlegge og gjennomføre nedtapping av vannmagasiner før en eventuell flomtopp.

– Så lenge det er ledig kapasitet i et vannmagasin vil det dempe en flom.

– Hvordan påvirker aktiv regulering kraftproduksjonen?

– Aktiv regulering kan innebære økt kraftproduksjon i en periode hvis vannet ledes gjennom turbinene i stedet for gjennom luker i dammen, til andre vassdrag eller direkte til havet der det er mulig, svarer Sundt.

– Kan aktiv regulering påvirke inntektene til kraftselskapene?

– Aktiv regulering kan innebære tap for kraftprodusenter hvis vann ledes gjennom turbinene når det er mindre behov for strøm og dermed lavere kraftpris enn vanlig. Hvis vann tappes fra dammen eller overføres slik at vannet ikke kan benyttes i kraftproduksjonen, blir det også et tap.

– Dette kan også innebære økonomiske tap for kommuner som har eierskap eller annen type inntekt fra lokal kraftproduksjon. Men økonomiske tap må veies opp mot sparte samfunnskostnader ved unngåtte skader ved regulering av vannmengdene, understreker Sundt.

[ Global aksjon mot kull, olje og gass: – Vil øke presset for utfasing av fossil energi ]

Oversvømt areal redusert

– Kunne omfanget av flomskadene som følge av ekstremværet Hans ha blitt redusert ved aktiv regulering av vannmagasinene?

– I flere av områdene vi jobber med i forskningsprosjektet SamVann, har flomstørrelsene allerede blitt redusert på grunn av reguleringer. Dette gjelder nok også for flere områder som ble rammet av Hans, svarer Sundt.

– I prosjektet har vi simulert og laget kart over oversvømt areal som følge av de samme flommene med og uten reguleringer. Foreløpige resultater viser at oversvømt areal i utsatte områder har blitt redusert etter regulering. Dermed har også kostnadene i forbindelse med oversvømmelser mest sannsynlig blitt redusert.

– Akkurat nå jobber vi for å kvantifisere kostnadsreduksjonene ved å se på arealbruk og infrastrukturkostnader i de oversvømte områdene, i tillegg til ringvirkninger på grunn av stengte veier og forsinkelser i vareproduksjon og tjenesteyting. Dette er jo faktorer som vi allerede har sett konsekvensene av i forbindelse med uværshendelser som Hans.

[ Forsikring kan bli dyrere: – Vi vet at det kommer flere klimarelaterte naturskader ]

– Vurdere konsesjonsvilkår

Norge har i dag over 1.000 vannmagasiner med en samlet kapasitet på over 87 TWH, ifølge Energifakta Norge. Samtidig var det registrert 1.777 kraftverk som var i drift per 13. august i år, ifølge NVE.

– Er aktiv regulering aktuelt for alle disse kraftverkene?

– Aktiv regulering er ikke aktuelt eller gjennomførbart i alle kraftsystem i Norge. Mange av de 1.777 kraftverkene er også elvekraftverk eller småkraft uten vannmagasin, svarer Sundt.

– Det er i tillegg ikke nødvendig med aktiv regulering over alt. Mange systemer med magasinering av vann i oppstrøms del av vassdraget, har en flomdempende effekt allerede i dag. Men kanskje vil det være aktuelt å vurdere behov eller kapasitet for aktiv flomdemping i forbindelse med kommende revideringer av konsesjonsvilkårene.

Konsesjon er det samme som tillatelse, og de fleste vannkraftverk kan ikke bygges uten en slik tillatelse. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvaret for å følge opp alle vannkraftverk som har fått konsesjon, også etter at de er satt i drift.

– Konsesjonsvilkårene fastsetter blant annet høyeste og laveste tillatte vannivå i vannmagasinene, forteller Sundt.

– I mange tilfeller er det krav om å holde en viss vannstand for eksempel i sommerhalvåret. Noen har også vilkår på hvor hurtig det er lov å heve eller senke vannstanden. Dette gjør aktiv regulering for flomdemping mindre aktuelt i noen anlegg med dagens forhold.

– Mer forskning må på plass

SamVann-prosjektet ved SINTEF Energi, handler også om å finne ut hvor store flommer vi i framtida kan komme til å oppleve her i Norge som følge av klimaendringene, og hvordan det vil påvirke oversvømmelser og flomskader i testområdene, forteller Sundt.

– Når det gjelder vannkraftens virkelige potensial for aktiv flomdemping, er det avhengig av gode prognoser for flomforløp i alle områder, ikke bare i de vi har sett på gjennom SamVann, påpeker Sundt.

– Gode prognoseverktøy for flommer i framtidas klima og modeller som i tilfredsstillende grad beregner skadeomfanget, vil være avgjørende for skadereduksjonen, også i vassdrag med mindre grad av regulering. SamVann er det første steget i dette arbeidet, men mer forskning må på plass for å kunne være bedre forberedt på framtida, understreker han.

[ Legger planer for å unngå at dette skal skje igjen ]

---

SamVann-prosjektet

• I SamVann-prosjektet ser forskerne på den samfunnsøkonomiske nytteverdien ved nedtapping av vannmagasiner i forkant av flommer.
• Slike forebyggende tiltak kan bidra til at man unngår kostnader i form av flomskader.
• Forskningsprosjektet innebærer et samarbeid mellom SINTEF Energi, SINTEF Community, Meteorologisk institutt og NTNU.
• Også en rekke «bedriftspartnere» er involvert i SamVann, blant annet Energi Norge, Statkraft, Hydro Energi, Statens vegvesen og Tryg forsikring.
• I tillegg er flere kommuner, Statsforvalteren i Vestland, Huseiernes Landsforbund og Norske Boligbyggelags Landsforbund involvert.
• SamVann er et «innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN) og er dermed delfinansiert av Norges forskningsråd.

---