Nyheter

– Det var som at hun hadde skrevet en historie om mitt liv

Flere kvinner blir diagnostisert sent med ADHD. En av disse er NRK-profilen Annika Momrak.

– Jeg skjønte ikke at ADHD kan se ut som det gjør hos meg, sier NRK-profilen Annika Momrak.

24-åringen hadde ikke noen svar på hvorfor hun stadig ble utbrent, var nedstemt og hadde smerter i kroppen. Til tross for at Momrak har delt store deler av livet sitt på internett, og fått tilbakemeldinger av seere som trodde hun kunne ha ADHD, var dette bare noe hun avfeide.

Men da Momrak en dag fikk en melding fra en jente på rundt samme alder som seg selv, kom det et vendepunkt. Jenta fortalte om sin historie mot å bli diagnostisert, og gikk i dybden på hvordan livet hennes hadde vært. Momrak kjente seg utrolig igjen i hennes historie.

– Det var som at hun hadde skrevet en historie om mitt liv, sier Momrak.

Hun begynte å lese seg opp selv på hva ADHD var hos jenter, og ble overrasket over hva hun fant.

– Jeg skjønte at bildet jeg hadde på ADHD, det bilde mange har av ADHD, den lille gutten som klatrer på veggene på klasserommet, var et ganske snevert bilde. Det kan være mye mer, utdyper hun.

---

Dette er ADHD

ADHD står for Attention Deficit Disorder eller Hyperkinetisk forstyrrelse på norsk, og er ifølge ADHD Norge ikke en sykdom, men en tilstand. Kjennetegnene er gjerne Hyperaktiviet, impulsivitet og oppmerksomhetsvansker.

Hjernen bruker noe som heter dopamin for å regulere overføringen av signaler fra en nervecelle til en annen. Dopamin kjennetegnes gjerne ved dens frigjørelse ved blant annet forelskelse, sex, matinntak og spennende hendelser, men dette signalstoffet er også involvert i hjernens regulering av oppmerksomhet og atferd.

Hos mennesker med ADHD er dette signalstoffet svært redusert.

Når denne styringen ikke fungerer som den skal, kan man få problemer med å styre oppmerksomheten og oppføre seg i henhold til vanlige sosiale regler for atferd, skriver ADHD Norge på sine nettsider.

---

(LØRDAG) Foto: Terje Pedersen / NTB

Dobling i antall tilfeller

Etter meldingen begynte Momrak i 2021 utredningen for ADHD. Hun opplevde å bli tatt på alvor av legen sin. Mellom seks måneder til ett år etter første time, fikk hun selv diagnosen – i voksen alder.

Og hun er ikke den eneste som ikke fikk ADHD-diagnose som barn.

Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) var det mellom 2019 og 2022 en dobling i antall diagnoser blant unge jenter i alderen 12–24 år, men blant barn er det fortsatt gutter som blir diagnostisert mest. Heidi Aase, avdelingsdirektør i avdeling for barns helse og utvikling ved FHI, sier i FHIs artikkel at det kan være mange unge jenter som har «gått under radaren» fordi de ikke har like symptomer som gutter.

– Kunnskap om ADHD hos jenter er økende, og dette kan også ha bidratt til at flere jenter enn tidligere nå får diagnosen, fortsetter Aase.

Dette syns Momrak er fint, og absolutt på tide.

Hun tenker tilbake på seg selv som liten, og forteller at hun syns synd på den lille jenta.

– Jeg skulle liksom ønske at jeg kunne vite det litt før, sier Momrak.

Skjønte det ikke var noe galt med seg

For tiden før diagnosen var skambelagt for NRK-profilen. Den ellers ressurssterke jenta forteller at hun ikke har klart å mestre enkle hverdagslige ting som andre rundt virker til å få til.

– Det har jo ført til en del skam, sier hun.

Momrak brukte mye krefter på å få det til å virke som hun slet mindre enn hun egentlig gjorde.

– Det å drive å kompensere, det tar så mye energi at man blir bare helt utslitt hele tiden.

I etterkant av ADHD-diagnosen har Momrak lært mye, og hun har fått bli kjent med seg selv på en litt annen måte.

– Det føltes litt som å få en byrde løftet av skuldrene, forteller hun.

– Jeg har kanskje lært meg å angripe de utfordringene jeg har fra en litt ny vinkel.

Tidligere har Momrak sine strategier vært stress, angst og skam. Men med en fullere verktøykasse ble det enklere å takle hverdagen.

– Det er jo en slags accept å skjønne at det faktisk ikke er noe galt med meg, sier hun.

– Jeg må bare tenke litt ut hvordan jeg tilpasser livet mitt på enn måte.

Forsiktig med å fremstille det som en superkraft

Momrak syns det likevel er viktig å minne folk på at alle med ADHD er forskjellige, og at det som nå er rett for henne ikke nødvendigvis er det for alle andre.

For henne selv har det handlet mye om å føle seg overveldet av livet, føle seg bakpå og at alle de små tingene som å handle mat eller svare på meldinger er overveldende.

– Er det noen positive sider ved å ha ADHD?

– Ja, absolutt, sier hun samtidig som hun forteller at det er litt vanskelig å skille mellom hva som er ADHD og hva som er personlighet.

– De glir veldig inn i hverandre.

Hun beskriver de menneskene hun kjenner med diagnosen som ofte veldig kreative, åpne, empatiske folk som lett lar seg begeistre av ting.

– De er ofte spennende, gøye mennesker, men jeg tror også man skal være litt forsiktig med å fremstille det altfor mye som en superkraft for mye av samfunnet vårt i dag er jo egentlig ikke designet for sånne som oss.

Fra struktur til ustruktur

Under pandemien var det en generell økning i ADHD-diagnoser blant både gutter og jenter, og Heidi Aase fra FHI tror det kan være flere årsaker til det.

– Én mulig forklaring er at ADHD-symptomer ble mer synlige for familien når barna tilbrakte mer tid hjemme. Det kan også være at hjemmeskole foran en skjerm ble særlig utfordrende for barn med ADHD. De som har klart seg greit med rutinene og hjelpen de har fått på skolen, kan ha fått problemer med utholdenhet når støtte og rammer falt bort, sier Heidi Aase i FHIs forskningsfunn-artikkel.

Rutiner og struktur i hverdagen er noe Momrak selv kan kjenne seg igjen i, og hun tror mye av grunnen til at hun fikk diagnosen da hun gjorde var fordi hun flyttet hjemmefra.

– Før hadde jeg såpass mye struktur rundt meg, hjemme og på skolen, forklarer hun.

At hun hadde noen som fulgte henne opp på gjorde mye, men da hun flyttet for seg selv og skulle klare seg på egen hånd begynte ting å rase. Hun tenker mye av dette skjedde for mange under pandemien.

– Veldig mange av de vanlige strukturene vi har forsvinner, og det er veldig vanskelig å takle for alle, men kanskje ekstra vanskelig å takle for de som har ADHD, sier hun.

Enklere å vite

For Momrak hjalp det å få diagnosen, og vite hvilke av sine styrker hun skal spille på, både i hverdag og på jobb.

– Jeg kan gjøre enkle tilpasninger som å sitte med en vegg bak ryggen i kontorlandskapet for å ikke snu med og skulle få oversikt hele tiden, er en av tiltakene hun nevner.

Men hun skulle også ønske at hun fikk ADHD-diagnosen litt tidligere.

– Jeg tenker det er en del ting som ville vært enklere for meg i dag om jeg hadde visst det når jeg var liten.



Mer fra Dagsavisen