Kjære statsminister: Det er liten tvil om at strømpriskrisen og den totale mangelen på vilje og evne til å ta kontroll over prisingen av fornybar norsk kraft er en av hovedårsakene til krisevalget for Arbeiderpartiet.
Så sa du i en tale valgkvelden at Norge skal gjennomføre den store energiomstillingen. Jeg stusset, fordi Norge er jo allerede landet som alle andre prøver å bli. Derfor må du nesten forklare hva dette er. Jeg skjønner jo at du mener at vi skal fase ut fossile energikilder. Men hvordan skal vi gjøre det? Hva vil det kreve? Hva vil det koste?
Ett av regjeringens mantraer er «mer kraft». Men fordi elektrisitet er et begrenset gode, er det viktig å ta stilling til hva skal vi bruke mer kraft til? Nå synker jo forbruket i Norge, særlig i kraftintensiv industri. Og både NVE og Statnett er kommet til fornuft i forhold til sine tidligere rop om kraftunderskudd på kort sikt.
Vil regjeringen legge fram en stortingsmelding om hva mer kraft skal brukes til? Slik at det er mulig å få en opplyst debatt om det. Hva ligger egentlig i «de grønne industriene» som etter tidligere prognoser skal sluke mye kraft framover?
Er det hydrogenproduksjon basert på elektrolyse – som er uhyre elektrisitetssløsende? Hvor mange batterifabrikker får vi egentlig i Norge? Og hvordan skal vi skaffe konkurransedyktig priset kraft til eksisterende industri og bevare leve- og livsgrunnlaget i alle våre kraftsamfunn?
Vi kan ikke fortsette å elektrifisere alt uten å bruke hodet. Hovedgrunnen er at all elektrifisering krever tilgang til mineraler og sjeldne jordarter som det blir en økende knapphet på.
Regjeringen har prisverdig nok lagt fram en mineralstrategi som er riktig og viktig, fordi Norge har mange av de aktuelle mineralene. Men det blir ikke fart i norsk mineralleting og -utvikling før staten engasjerer seg. Hvorfor ikke etablere et Statmin med midler og kompetanse til å drive denne utviklingen?
[ MDG vurderer å bytte side i Oslo-politikken. Det støtter vi ]
Vil regjeringen legge fram en tilsvarende sak om hvordan ny kraft skal skaffes til veie? Før en vasser seg ut i kontroversielle og subsidiekrevende prosjekter med bind for i alle fall det ene øyet.
Hvorfor setter ikke OED seg ned med kraftbransjen og finner ut hvor mye kraft som kan skaffes ved oppgradering av eksisterende kraftverk og hva som skal til for å få en rekke slike prosjekter realisert? Det er den raskeste, rimeligste og minst konfliktfylte måten å framskaffe mer kraft på.
Hvorfor ikke bruke all kompetanse fra petroleumsindustrien for virkelig å finne ut hva vi kan bygge ut av geotermisk energi i Norge?
Ett av regjeringens mantraer er mer kraft. Men fordi elektrisitet er et begrenset gode, er det viktig å ta stilling til hva skal vi bruke mer kraft til.
Og hvorfor er regjeringen så allergisk når det gjelder å utrede bruk av kjernekraft? Når en rekke andre land, inkludert Sverige, nå gjør dette. Norge har jo hatt spisskompetanse på kjernekraft, og vært blant de ledende i Europa på forskning.
Og hvorfor ikke følge opp Gasscos forslag om å forlenge Polarled nordover fra Aasta Hansteen-feltet, slik at man får en sammenhengende gasstransport i rør fra Barentshavet til Europa. Med stikkledninger til land i Nord-Norge der gasskraft kan skape grunnlag for ny industri, blant annet basert på malm og mineraler?
Kombinert med Statnetts gamle planer om et arktisk ringnett fra Ofoten via Troms og Finnmark inn i Finland og tilbake gjennom Sverige til Ofoten, kan kraftforsyningen i våre to nordligste fylker sikres. Uten en ødeleggende – og på forhånd tapt – kamp om vindturbiner.
På Melkøya må regjeringen gå en ny runde om fortsatt å bruke gass for å lage strøm. Vi vet at det finnes teknologi som kan rense gassen. CO2-fangst og -lagring vil ha et stort globalt marked. Norske leverandører kan bli verdensledende hvis vi viser at dette kan gjøres på Melkøya.
På Melkøya må regjeringen gå en ny runde om fortsatt å bruke gass for å lage strøm. Vi vet at det finnes teknologi som kan rense gassen.
CO2 er dessuten ikke en gift, men et råstoff som kan brukes til å lage spennende produkter. Vi kan vel ikke ha gitt opp de norske ambisjonene om CO2-rensing, -fangst og -lagring? Tenk på norske politikeres djervhet og framsynthet da de som prinsipp nektet brenning av gass på norsk sokkel.
Si til Equinor og de andre rettighetshaverne at dette får de løse – og betale for det selv. Det er jo ikke rimelig at norske strømbrukere skal belastes med høyere strøm- og nettpriser, samtidig som oljeselskapene slipper unna de betingelsene som lå der da Melkøya ble bygget?
Til slutt havvind: Da vi skulle åpne områdene nord for 62. breddegrad for leting, satt et utvalg med 14 medlemmer sammen i tre år. Alle berørte parter var representert. Vi ble enige om forebyggende og avbøtende tiltak og kom med en enstemmig innstilling som gjorde det mulig å åpne for letevirksomhet.
Hvorfor gjør vi ikke en like grundig prosess med havvind? Som kan ha like store konsekvenser for miljøet og livet i havet og for fiske og fangst. Og der vi ser at aktørene som skal delta, ikke selv ser økonomi i det.
Norge er det energirike fornybarlandet i Europa. Som skjønte at norsk vannkraft har sin store verdi i å brukes som innsatsfaktor for å foredle viktige produkter for verdensmarkedet.
Ikke som en rå eksportvare.
