Minnes Ali Farah: – Det var som om lyset sluknet etter hendelsen

Sommeren 2007 ble Ali Farah slått ned og alvorlig skadet i Sofienbergparken i Oslo. Da ambulansen kom til stedet, valgte ambulansepersonellet å la Farah bli liggende. I kjølvannet av hendelsen oppsto det spekulasjoner om at de var motivert av rasisme. Det ble en stor mediesak. Ambulansesjåføren ble senere frifunnet av Oslo tingrett.

13. august i år fikk familien hjemme i Norge den tunge beskjeden om at Ali Haji Mohamed Farah (53), som har bodd i Somalia de siste årene, hadde sovnet inn.

– Ali hadde lys rundt seg. Han var inkluderende, omsorgsfull og hadde masse humor. Det var som om lyset sluknet etter hendelsen, fortalte en venn av Farah på en minnestund i regi av Antirasistisk Senter i Oslo.

– Pappa var solskinn på en regnværsdag

Venner og familie var samlet på Antirasistisk Senter i Oslo under en minnestund i helgen. Dagsavisen var som eneste norske mediehus, invitert av Antirasistisk Senter.

– Alltid når pappa hentet meg i barnehagen, så kunne skuldrene senkes og hjertet lettes. Det var ingen som forsto så godt som han gjorde. Pappa var solskinn på en regnværsdag. Den blideste og mest kjærlighetsfulle kriger man kan forestille seg. Takk for 16 år med gode minner og kjærlighet, pappa. Jeg vil alltid elske deg, sa datteren til Farah i talen hun holdt under minnestunden.

Familien i Somalia trodde at Farah hadde sovnet etter det de trodde var et epilepsianfall, men neste dag våknet han aldri opp. Det har familien i Somalia bekreftet til familien her i Norge.

Farah skal ha hatt flere anfall den siste uken før han gikk bort. Ifølge familien hadde han utviklet epilepsi og psykoser etter hjerneskaden han ble påført under hendelsen i Sofienbergparken – bedre kjent som «Ambulansesaken».

Ble ikke tatt med i ambulansen

Det var den 6. august i 2007 at småbarnsfaren Ali Farah ble slått ned i Sofienbergparken i Oslo. Ambulansen kom til stedet, men forlot parken uten å ta med den blødende Farah, til tross for at han trengte medisinsk hjelp.

Polititjenestemenn på stedet tok ham heller ikke med, og han ble til slutt fraktet til Legevakta i drosje. Senere konstaterte legen at småbarnsfaren hadde hjerneblødning. Likevel gikk det nesten to timer før han var fremme ved Ullevål sykehus.

Det var flere vitner til stede under hendelsen, blant dem to sykepleiere, en sykepleierstudent og en hjelpepleier.

Saken gikk til retten etter at den ene ambulansesjåføren nektet å godta en bot på 6000 kroner.

14 vitner forklarte seg i Oslo tingrett desember 2008. Ingen så at Ali Farah ble undersøkt. Da ambulansen kom, lå Ali Farah blodig på bakken og brølte av smerte.

Vitner fortalte i retten at en sykepleier fortalte ambulansepersonellet at pasienten hadde slått hodet hardt i asfalten og at han hadde vært bevisstløs i tre-fire minutter. De skal ha svart «det er ikke så farlig, bare la han ligge der og sprelle», ifølge sykepleierens forklaring.

Det skriver vitner i en kronikk i Dagbladet.

Dette har ambulansesjåføren tilbakevist, og sagt at han ikke oppførte seg avvisende og krenkende.

– Jeg oppfatter det som om han var beruset. Han hadde store pupiller og oppfattet han som utagerende. Jeg reagerte med vemmelse og forskrekkelse da han trakk ned buksene og urinerte, sa ambulansesjåføren i retten ifølge TV 2.

Dette gjorde at ambulansesjåføren opplevde dette som viljestyrt og en provoserende handling. Han besluttet dermed å ikke kjøre Farah til legevakten.

[ Rasisme på fotballbanen: – Man mister følelsen av å tilhøre et fellesskap ]

Rasismeanklager

Det kom også fram at den andre ambulansesjåføren hadde vært medlem av det nynazistiske miljøet Boot Boys.

– Dere kan trykke hva dere vil. Hvem jeg har kjent eller vært på fest med gir meg ingen fortid å skrive om. Jeg har kjørt 10.000 pasienter uten å få en eneste skriftlig klage. Jeg behandler alle likt, sa den andre ambulansesjåføren.

Det oppsto spekulasjoner om at det var rasisme som lå til grunn for deres oppførsel. Farah skrev selv en kronikk i Ny Tid:

«Istedenfor å sutre over at har blitt kalt rasist, innrøm for deg selv og alle andre at du ikke bare gjorde en feil, men vær mann nok til å innse at du oppførte deg svært dårlig den dagen. At du gjorde flere fatale feil, som kunne ha kostet livet mitt. At hva som er å høre på lydloggen, er helt uakseptabelt. Dessuten må du be om en oppriktig unnskyldning. Denne dagen må bli et vendepunkt i dine holdninger».

I lydloggen som TV 2 offentliggjorde hører man at den andre ambulansesjåføren sier at han ikke bryr seg om at Farah har slått bakhodet.

Likestillings- og diskrimineringsombudet gransket saken og kom fram til at Farah ble diskriminert. Senere kom det en ny rapport fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda som slo fast at Farah ikke ble diskriminert likevel på bakgrunn av etnisitet eller hudfarge, meldte NRK.

Ambulansesjåføren ble frikjent av tingretten. Han gikk til retten mot ærekrenkende påstander i en rekke kommentarartikler publisert i Dagbladet i 2007. Han fikk tilkjent én million kroner som erstatning, men Dagbladet anket og fikk redusert erstatningen til 200.000 kroner.

Mannen som hadde slått ned Farah måtte betale 296.000 kroner i erstatning.

[ NRK lager dramaserie om Benjamin Hermansen ]

– Skaper frykt

Det er 16 år siden Ambulansesaken. Kunne det man trodde hadde skjedd, skje i dag? Vi spør Hatem Ben Mansour, leder for Antirasistisk Senter.

– Ja, fordi de samme strukturene er der ennå. Hvis man kritiserer noen for at de kan være rasistiske eller at det finnes rasistiske strukturer, får man med en gang en svar om at det er følelser. At det ikke er noe håndfast. Det er som at man angriper godheten med en gang når man snakker om rasisme, svarer han.

Han forteller videre at Antirasistisk Senter ofte får høre om melaninrike nordmenn som ikke får den samme helsehjelpen som andre.

– Det skjer nok ikke i like stor grad som i USA, Frankrike eller England. Vi er jo et mye mindre land og når man ser at folk ikke blir tatt med i ambulansen, slik som i Farah-saken, så skaper dette en frykt hos den melaninrike befolkningen. Dette fordi det kan skje deg selv om slike hendelser ikke skjer hyppig, men muligheten at det kan skje deg er der rett og slett på grunn av rasisme, sier han.

Mansour mener at det har vært en utvikling siden da, og at man vet mer om rasisme, diskriminering og integrering.

– Men vi har jo ikke begynt å gjøre noe med det. Man konstaterer at det er problem, men man iverksetter ikke tiltak. Det finnes fortsatt ikke et krafttiltak mot rasisme i helsevesenet.

[ Roald Dahls rasisme: – Ufordragelig og uutslettelig ]