Dømt til å sitte på Stortinget

Da Senterpartiets Ola Borten Moe fredag 21. juli kunngjorde på en pressekonferanse at han trakk seg som statsråd og partiets nestleder, ble han spurt av en NRK-journalist om han nå var «helt ferdig i norsk politikk».

– Jeg er jo i den situasjonen at jeg er valgt inn på Stortinget, sa han.

– Og i motsetning til alle andre parlamenter i Europa, og for så vidt i verden, så er det ikke mulig å komme seg ut av det norske Stortinget midt i en periode. Det er kanskje et regelverk som Stortinget burde kikket på, men det er en helt annen sak. Det betyr at jeg skal gjøre en jobb for mine velgere i Sør-Trøndelag de neste to årene, sa Borten Moe.

Må sitte til 2025

For det er noe spesielt med Norge og det norske Stortinget. I andre europeiske land kan parlamentsmedlemmer trekke seg midt i en periode. I den norske grunnloven står det imidlertid at er du først valgt som stortingsrepresentant for fire år, så må du bli sittende perioden ut, enten du vil eller ikke.

For å si det helt generelt: Det hjelper ikke om politikeren har gjort noe straffbart eller har mistet all ære etter en skandale, har måttet gå fra en statsrådspost eller sagt fra seg sentrale lederverv i eget parti: Stortinget slipper de ikke unna. Stiller du til valg som stortingsrepresentant i Norge, må du regne med at der må du sitte helt fram til du blir «løslatt» ved neste stortingsvalg.

Det betyr at Ola Borten Moe, som gikk av fordi han har brutt regjeringens habilitetsregler ved et aksjekjøp i våpen- og teknologikonsernet Kongsberg Gruppen, må sitte på Stortinget helt fram til høsten 2025. Selv ønsker han ikke å kommentere sin retrett til Stortinget ytterligere overfor Dagsavisen.

[ Støre og Vedum om Ola Borten Moes avgang ]

Moxnes tilbake på jobb

Også Rødts Bjørnar Moxnes skal sitte stortingsperioden ut, etter at han mandag 24. juli trakk seg som partileder etter den famøse solbrilletyveri-saken. Onsdag ble det kjent at han ikke lenger er sykmeldt, og at han begynner på jobb på Stortinget igjen 1. august. Moxnes har ikke svart på Dagsavisens henvendelse om hvordan han ser på det å begynne på Stortinget igjen etter skandalesommeren, men virker positivt innstilt på sin Facebook-profil:

– Jeg er takknemlig for alle som har hatt tillit til meg, og jeg er lei for at jeg har skuffet dere. Men selv om jeg takker for meg som partileder, skal jeg fortsatt engasjere meg både som Rødt-medlem og som stortingsrepresentant i tida som kommer, skrev Moxnes.

Også Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen vender tilbake til Stortinget til høsten, etter at hun måtte gå av som statsråd tidligere i sommer fordi hun hadde brutt habilitetsreglene. Etter mange år som kulturpolitiker blir hun nå medlem av den prestisjefylte finanskomiteen i Stortinget.

Tidligere har vi sett at Aps tidligere arbeidsminister Hadia Tajik har vendt tilbake til Stortinget etter sin avgang som statsråd på grunn av pendlerboligsaken. Kunnskapsminister Tonje Brenna sitter fortsatt i regjeringen, men har også vært i hardt vær etter brudd på habilitetsregler. Hele Støre-regjeringens håndtering av habilitet skal nå gjennomgås av kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget.

[ – Vi har fått noen solbrillevitser. men det må vi tåle ]

Streng ombudsplikt

Professor i statsrett ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, Eirik Holmøyvik, var i sin tid medlem av valglovutvalget, og bekrefter at det norske Stortinget står i en særstilling med sine strenge regler for stortingsrepresentanter.

– Det heter «ombudsplikt», og denne ombudsplikten er strengere i Norge enn i andre land, som Sverige og Danmark, og dette har politikerne våre i Stortinget villet holde fast på. I Norge har man tenkt at stortingsvervet er det høyeste tillitsvervet i samfunnet. Da er det en særlig alvor rundt det. Ombudsplikten gir også en beskyttelse: Det skal ikke være mulig å presse eller tvinge noen ut av dette vervet, sier Holmøyvik til Dagsavisen, men innrømmer at denne plikten kan gi «litt rare utslag».

– Selv de stortingsrepresentantene som har blitt dømt for straffbare handlinger, som Mazyar Keshvari fra Frp, har måttet bli sittende, framhever professoren, som mener dette forteller noe om den sterke stillingen Stortinget har i Norge.

I dag er det Stortinget som er sentrum i det norske politiske systemet, ikke regjeringen. I vårt system er regjeringen bare ett resultat av flertallet på Stortinget, sier Holmøyvik, som ikke syns det er så rart at man kan bli sittende på Stortinget selv om man er sparket ut av en regjering for tabber, regelbrudd og dårlig skjønn. Eller som i Aps Trond Giskes tilfelle i 2018 etter metoo-skandalen: Mistet et sentral tillitsverv i eget i parti. Det avgjørende er at man har fått velgernes tillit til å sitte på Stortinget.

– Det kan jo også være mange grunner til at du må gå som statsråd. Som Frps Sylvi Listhaug, som måtte gå etter en Facebook-melding. Hun gjorde ikke noe straffbart, men tråkket over det stortingsflertallet mente var en moralsk grense. Nå har vi en mindretallsregjering. Dersom stortingsflertallet ikke liker hårfargen til en statsråd, så kan de gjerne felle statsråden på det grunnlaget, mener jussprofessoren.

[ Hun tar over etter Moxnes ]

Stoltenberg slapp ut

Selv i ekstreme tilfeller, som en dom for vold eller drap, kan, og må, en stortingsrepresentant bli sittende på Stortinget ut perioden hun eller han er valgt for. En person med kriminelt rulleblad kan også fritt la seg velge inn på Stortinget – om velgerne ønsker det.

– Du blir ikke kvitt vervet, og det er heller ikke noe permisjonsåpning etter Grunnloven. Stortinget har likevel sagt at jo, permisjon kan Stortinget gi. Men praksisen er svært streng, sier Holmøyvik.

Han presiserer at det gis velferdspermisjoner, hvis for eksempel en representant er syk eller skal ha barn. Men egentlig er det bare en ting som kan «redde deg» ut av Stortinget: Et internasjonalt verv av nasjonal betydning. Tidligere statsminister og Ap-leder Jens Stoltenberg fikk slippe ut av Stortinget da han i 2014 ble generalsekretær i Nato, selv om han ennå hadde tre år igjen av sin stortingsperiode. KrFs Dagfinn Høybråten fikk permisjon for å bli generalsekretær i Nordisk ministerråd. Representanter har også fått permisjon for å bli riksrevisor i Norge eller for å bli diplomater i utlandet.

– Så er det ting som kan diskuteres, som Høyres tidligere utenriksminister Børge Brende, som fikk permisjon for å bli sjef for Verdens økonomiske forum i Davos. Det er en internasjonal lobbyorganisasjon som på ingen måte kan måle seg i betydning med Nato, mener statsrettseksperten.

– Det er ingen faste regler for når du kan få permisjon, det er bare en viss praksis som altså kan være ullen, sprikende, men samtidig svært streng. Vi har dermed et veldig stabilt og forutsigbart system, men som har det minuset at du ikke kan gå ut hvis du får et glimrende jobbtilbud, eller at du føler deg skandalisert og har mistet motivasjonen. Da jeg satt i valglovutvalget, foreslo vi å få tydelige permisjonsregler inn i Grunnloven, men politikerne ville ikke ha det.

– En viktig sikkerhet

Statsviter og professor Jostein Askim ved Universitetet i Oslo mener den særnorske ombudsplikten uansett står seg godt.

– Ombudsplikten gir en viktig sikkerhet mot at representanter kan utsettes for utilbørlig press fra regjering, domstoler, eget og andre partier. Det er den store nytten av dagens rigide ordning, skriver Askim i en tekstmelding til Dagsavisen.

– Kostnaden er at vi en sjelden gang vil komme i en situasjon der det er representanter som har mistet motivasjon og driv, og viktigere, representanter som har mistet politisk legitimitet på grunn av egne handlinger. Men det har partiene og presidentskapet verktøy for å håndtere et godt stykke på vei. Jeg tenker vi skal vokte oss vel for å lage nye regler, sier Askim.

[ Det var kanskje finansminister Ola Borten Moe skulle blitt? ]