Fotgjengere i livsfare på fortauene

– De mest alvorlige ulykkene skjer når fører av et kjøretøy mister kontrollen og kommer opp på fortauet, sier Guro Ranes, avdelingsdirektør i Statens vegvesen.

Dette er noen av fotgjengerne som er blitt påkjørt av biler på fortauet i perioden 2018-2022, ifølge ulike aviser:

• En mann og barnet hans i Ålesund.
• En kvinne i 70-årene i Moss.
• En mann i 40-årene i Tynset sentrum.
• En mann i 70-årene i Tønsberg.

­– Helt uakseptabelt, sier Knut Olav R. Nestås, regionleder i Trygg Trafikk Vestland.

– Det er trist å se at fotgjengere ikke opplever trygghet på et areal som tross alt er der først og fremst for dem, og der andre trafikantgrupper skal ta særlige hensyn til dem.

– En må vurdere å prioritere konkrete tiltak der slike ulykker har skjedd, mener Nestås.

– Har økt kraftig

Det er tall fra Trafikkulykkesregisteret til Statens vegvesen – som er basert på politirapporterte veitrafikkulykker, som viser at fotgjengere også blir kjørt ned på fortauene.

I tillegg til de tre drepte og 13 hardt skadde, ble 69 personer lettere skadet etter å ha blitt påkjørt på et fortau i perioden 2018–2022.

Også i år har fotgjengere blitt drept eller skadet på fortau. I april kjørte en 30 år gammel mann opp på fortauet og inn i en folkemengde i Steinkjer. 21 år gamle Sigve Bremset døde i påkjørselen, og en annen person ble lettere skadet. 30-åringen er siktet for forsettlig drap og drapsforsøk på to andre personer. Han nekter straffskyld, meldte NTB 15. juli.

Men det er ikke bare bilister som skader fotgjengere på fortau.

– I de siste årene har antallet elsparkesykler økt kraftig, påpeker Guro Ranes i Statens vegvesen.

– Elsparkesykkel har lov å kjøre på fortau, men skal ikke være til fare eller hinder for fotgjengere, fortsetter hun.

Ranes viser i den anledning til trafikkreglenes paragraf 20:

«Kjøring med liten elektrisk motorvogn på fortau, gangvei og i gangfelt er tillatt når gangtrafikken er liten og bruken ikke medfører fare eller er til hinder for gående. Passering av gående skal skje i god avstand, i tilnærmet gangfart og uansett med en fart ikke over 6 kilometer i timen.».

– Dette er det ikke alle som respekterer og det har derfor blitt en utfordring med flere ulykker der fotgjengere er påkjørt av elsparkesykkel, konstaterer Ranes.

– Hva gjøres for at fotgjengere skal unngå å bli påkjørt på fortauene?

– Det er klare regler for bruk av fortau for sykler og elsparkesykler, og det er politiets oppgave å håndheve dette, svarer Ranes.

[ Ny undersøkelse om elsparkesykler: Nesten to av tre føler seg utrygge ]

– Hater elsparkesyklene

– Det er åpenbart at det finnes mange som hater elsparkesyklene, sier kommunikasjonssjef Sigmund Clementz i If.

Slik tolker han resultatene av en ny undersøkelse som YouGov har utført på oppdrag for If, går det fram av en pressemelding fra forsikringsselskapet.

Blant 1.006 personer bosatt landet rundt, svarer hele 29 prosent «ja» på spørsmålet «Bør elsparkesykler bli totalforbudt i Norge?».

– Vi synes det er oppsiktsvekkende at nær én av tre mener at elsparkesykler bør totalforbys. I fjor ble det nemlig innført strengere regler som skulle gjøre elsparkesykler – både for utleie og i privat eie, sikrere i trafikken, sier Clementz.

Blant endringene var innføring av promillegrense, påbud om hjelm for barn under 15 år og lovpålagt plikt om ansvarsforsikring av kjøretøyet.

– Generelt mener vi det er behov for større grad av separering av syklister, elsparkesyklister og gående for å unngå ulykker, sier Knut Olav R. Nestås i Trygg Trafikk.

– Vi har tidligere i forbindelse med høring om regelverk for elsparkesykler, spilt inn at det bør vurderes et forbud mot elsparkesykler på fortau.

– Når det kommer til alvorlige påkjørsler fra biltrafikk, viser også dette at det er viktig med flest mulig buffersoner i form av eksempelvis autovern, fortauskanter og areal mellom kjørebane og fortau/gang- og sykkelvei.

[ Rødt vil strupe bruken av elsparkesykler ]

– De myke skal gå foran

– Overordnet vil vi at sikkerheten til de myke trafikantene skal gå foran framkommeligheten for biltrafikken, fortsetter Nestås.

– Dét krever mer areal til gående og syklende, noe som gir bedre rom for separering av disse gruppene, og som samtidig gir mindre areal til dem som kjører bil. Snevrere kjørebane kan føre til lavere fart for de kjørende.

– Også skilting til lavere fartsgrenser bør vurderes om det er risiko for sammenstøt mellom myke og harde trafikanter.

Særlig i tettbygde strøk kan økt bruk av 30 og 40 kilometer i timen være aktuelt, mener Nestås.

– Det er også viktig at drift og vedlikehold blir prioritert hele året slik at myke trafikanter har et forutsigbart og vedlikeholdt veidekke å ferdes på, fortsetter Nestås.

– I tillegg vil jeg presisere at Trygg Trafikk mener det er viktig at det med de politiske målsettingene om å få flere til å sykle og gå, blir satt av midler til kampanjer som fokuserer på det trafikale samspillet mellom trafikantgruppene. Det er ikke alle problemer vi kan bygge oss ut av. Vi må også jobbe med atferden til den enkelte trafikant for å sikre en best mulig trafikkultur over tid. Slike samspillskampanjer er viktige for alle trafikantgrupper.

[ Togulykker koster dyrt: – En vogn måtte skrotes og det måtte tilvirkes en ny ]