Navn i nyhetene

– Flere skjermer og sosiale medier er en utfordring

Vi må sørge for at hele befolkningen leser, og tiltakene må spenne bredt i både alder og målgruppe, sier nestlederen i Norsk Bibliotekforening.

---

Hvem: Helene Voldner (38).

Hva: Nestleder i Norsk bibliotekforening.

Hvorfor: Regjeringen har startet arbeidet med en leselyststrategi for å få barn og unge til å lese mer.

---

I år er det 110 år siden Norsk bibliotekforening ble stiftet. Er det grunn til å feire det, eller er det tøffe tider for bibliotekene i en digital tidsalder?

– Bibliotekene er et av de aller mest brukte kulturtilbudene, og er en av de institusjonene med høyest tillit i landet, så det er absolutt fremdeles grunn til å feire. Bibliotekene er først og fremst et fysisk sted der vi mennesker møtes og blir kjent på kryss og tvers, og det kommer vi til å fortsette å være framover. Og så peker vi på at det digitale er en utfordring, som ikke er godt nok løst i forslaget til boklov som kommer nå.

Dere jobber blant annet for å styrke skolebibliotekene. Hvordan er situasjonen for dem?

– Det er ikke alle elever som har et tilbud om godt skolebibliotek. Det er veldig varierende hvor gode skolebibliotek skolebarna våre har, dessverre, både når det gjelder kvalitet og tilgang. Vi savner en standard som fastsetter både lik tilgang og god kompetanse. Dette er helt avgjørende i arbeidet med leselyst framover, og vi forventer egentlig en god satsing her når leselyststrategien kommer. Nå er også ny opplæringslov på høring i Stortinget, og det er viktig at Stortinget tar utfordringen om å styrke regelverket for skolebibliotekene.

Hvordan ligger det an med utlån av bøker til barn og unge fra de vanlige bibliotekene?

– Barn låner fremdeles mye bøker, men unge låner noe mindre enn før pandemien. Statistikken viser at bruken av e-bøker hos barn sank fra 2020 til 2021, etter en tredobling av utlånstallene fra 2019 til 2020. Det kan tyde på at papirboka er det foretrukne mediet hos yngre lesere. I Oslo hadde Deichman et utlån på totalt 1,2 millioner bøker i 2022, noe som er 100.000 flere utlån enn i normalåret 2019.

Ifølge regjeringen bruker 15-åringer mindre tid på å lese på fritiden enn tidligere. Det er også en «tydelig tilbakegang i norske elevers leseferdigheter.» Hva kan forklare det?

– Jeg tror det er et sammensatt bilde, og ikke en enkel forklaring, selv om en endret mediehverdag og flere skjermer og sosiale medier helt klart er en utfordring. I tillegg handler det om andre ting, som at det er flere ting som kjemper om oppmerksomheten vår, og at vi er mindre trent til å fokusere over lengre tid. Dårligere lesekompetanse og leselyst henger sammen, og påvirker hverandre både positivt og negativt.

Er du bekymret over denne utviklingen?

– Dette er en utvikling vi skal ta på alvor, og vi må sette inn tiltak for å møte den. Men vi skal ikke bli så opptatte av å snakke om dem som ikke leser at vi glemmer å snakke om dem som faktisk leser. Jeg tror at hvis vi forteller 15-åringene at de leser for lite, så blir det selvforsterkende. Derfor må vi må hele tiden også snakke opp de som leser, kort eller langt, i alle mulige ulike sjangre.

Hvor mye bør barn og unge lese?

– Det er et spørsmål som er umulig å gi et allment svar på, for det er helt individuelt. Alle bør lese nok til å holde lesingen ved like, og akkurat så mye at det gjør dem lykkelige, nysgjerrige, kreative og til dagdrømmere.

Hva bør de lese?

– Alle bør lese det som gjør at man trives, uansett alder eller bakgrunn. Det varierer fra person til person, og også etter hvor man er i livet. Alle, men kanskje særlig barn og unge, trenger hjelp til å finne fram til de bøkene som er riktige for dem, og her er blant annet bibliotek og skolebibliotek superviktige.

Hva bør regjeringens kommende leselyststrategi omfatte for å «vekke leselyst og bygge god lesekultur», som er ønsket til kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap)?

– Den kommende strategien bør først og fremst være både langsiktig og forpliktende, og det må følge med ressurser og konkrete tiltak. Den bør treffe hele befolkningen, og ikke bare barn og unge. Vi må sørge for at hele befolkningen leser, og tiltakene må spenne bredt i både alder og målgruppe. Den må si noe om tilgangen til bøker, og formidlingen av dem. Skolebibliotekene er helt avgjørende i arbeidet med leselyst, og der har vi fremdeles altfor langt igjen før det er godt nok.

Hvordan vil Norsk bibliotekforening forholde seg til regjeringens arbeid med den nye leselyststrategien?

– Leselyst er jo grunnleggende for alt som gjøres i bibliotekene. Norsk bibliotekforening kommer til å bidra spesifikt inn i arbeidet med leselyststrategien, og kommer med våre beste kunnskapsbaserte innspill til regjeringen.

Regjeringens leselyststrategi rettet spesielt mot barn og unge, skal være klar på nyåret i 2024. Bildet viser magasinet i kjelleren i nye Deichman i Bjørvika i Oslo.

Over til våre faste spørsmål. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg tror jeg må si den aller første tekstboka jeg leste helt selv. Jeg husker ikke så mye av boka egentlig, men følelsen av å bli fanget inn i handlingen, og følelsen av å kunne lukke boka og vite at jeg hadde hatt den opplevelsen, helt selv, den sitter fremdeles i. Det var «Kotten tør ikke gå hjem» av Marita Lindquist.

Hva gjør deg lykkelig?

– Veldig mye, egentlig. Mennesker, bevegelse, opplevelser og å myse mot sola. Og alltid et bad.

Hvem var din barndomshelt?

– Min bestemor. Hun var verdens tøffeste og klokeste menneske.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Danser hele natta, og glemmer at jeg må legge meg. Men jeg vet ikke om det egentlig er å skeie ut. Synes egentlig det skal være greit å gjøre det man vil, så lenge man oppfører seg ordentlig mot andre.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller imot?

– Jeg brukte ungdomstida på å gå i demonstrasjonstog, så egentlig ganske mye. 1. mai er en av mine favorittdager, og jeg går ellers gjerne i demonstrasjonstog for å stå opp for rettferdighet.

Er det noe du angrer på?

– Masse. Hele tiden.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det hadde vært fint å ha Anette Trettebergstuen i heisen, ikke nødvendigvis for å pøse på med argumenter, men for å ha uavbrutt tid til å spørre henne ut, og være nysgjerrig på hva hun tenker om bibliotek, mer enn bare at det er koselig. Selv om det hyggeligste hadde vært med barna mine.

Mer fra Dagsavisen