Naturvernforbundet vil tvinge fram energisparing i alle bygg

– Da vil vi halvere energibruken i bygg, som i dag bruker over 80 TWh, sier Dag A. Høystad, avdelingsleder energi og klima, i Naturvernforbundet.

Det tilsvarer om lag 40 prosent av det totale energiforbruket i Norge.

– Hvorfor er energimerking så viktig for å redusere energiforbruket?

– Fordi energimerkingen gir presis informasjon om energitilstanden i hvert enkelt bygg, og den også omfatter en tiltaksplan for hvordan man kan redusere energiforbruket, svarer Høystad.

Regjeringen jobber nå med en handlingsplan for energieffektivisering «i alle deler av norsk økonomi», som senest vil bli framlagt med statsbudsjettet for 2024. Naturvernforbundet har i den anledning utarbeidet en liste med tiltak som de mener «kan gjøre Norge best i enøk.»

EU ønsker en lignende utvikling som det Naturvernforbundet nå tar til orde for, for å spare energi, men også for å få ned klimautslippene.

En tredel er merket

Ordningen med energimerking av boliger ble innført i 2010, med utgangspunkt i EUs energidirektiv for bygninger. Den innebærer blant annet at alle boliger og yrkesbygg må energimerkes ved salg eller utleie. De får da en energikarakter som går fra A til G, der G er den dårligste karakteren.

Hensikten er å «øke bevisstheten om energibruk og løsninger som kan gjøre boligen eller bygningen mer energieffektiv».

– Energikarakteren er basert på levert energi. Forbedring kan skje ved etterisolering, bedre vinduer, varmegjenvinning, varmepumper og lokal energiproduksjon som reduserer behovet for kjøpt energi, forklarer Høystad.

Per dags dato er det likevel bare om lag 2,4 prosent av de energimerkede boligene som har den beste energikarakteren – A, ifølge Enova.

Samtidig er det ikke mer enn om lag en tredel av alle landets drøyt 4,3 millioner boliger og yrkesbygg, som er energimerket. Andelen er enda lavere – bare om lag en fjerdedel, blant de mer enn 2.300 byggene som Statsbygg forvalter.

– Vi har i overkant av 600 bygg som er energimerket, opplyser seniorrådgiver Gjermund Jappée i kommunikasjonsstaben i Statsbygg.

– De 2.300 byggene vi totalt har, inkluderer mange ulike bygningstyper, som naust og garasjer. De trenger vi ikke merke i henhold til forskriften som sier at bygg og boliger skal ha merke, påpeker han.

– Hvor mange av de energimerkede byggene deres har energikarakter A?

– 25 bygg, svarer Jappée.

– Og hvor mange av de energimerkede byggene deres har energikarakter G?

– 110 bygg.

[ Verdensledende klimaforsker: – Vi risikerer å destabilisere hele planeten ]

FHI blant de dårligste

Som eksempler på slike «G-bygg» nevner Jappée både Folkehelseinstituttet, Eidsvollsbygningen og Villa Grande (som var hjemstedet til Vidkun Quisling under 2. verdenskrig, og som nå huser HL-senteret – Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter).

– Statsbygg jobber aktivt med å redusere energibruken i statlige bygg, forsikrer Jappée.

Men …

– I porteføljen vår har vi en betydelig andel eldre og vernede bygg, som typisk vil ha energikarakter G og F. Dette gjør det utfordrende å oppnå god energikarakter for hele porteføljen, forklarer Jappée.

– Imidlertid ser vi at vi har en stor andel bygg i kategoriene E, D og C, som vi jobber langsiktig med å heve standarden på.

– I 2022 brukte vi 55 millioner kroner på 61 ulike ENØK-tiltak over hele landet fortsetter Jappée.

– Også i 2023–2024 planlegger vi en rekke nye tiltak for energieffektivisering og utbygging av solceller. Dette forventer vi å se effekt av på energimerket for byggene der det gjøres tiltak.

– Vi planlegger dessuten energimerking for flere enn de i overkant 600 byggene vi har merket til nå, tilføyer Jappée.

Til tross for Statsbyggs planer om dette, mener Dag A. Høystad i Naturvernforbundet, at det er nødvendig med krav om energimerking for alle bygg.

– Flere store aktører, som Statsbygg, gjør mye bra arbeid. Forslaget om et slikt krav er ikke for å løfte de beste, men for å få med seg hele bredden, påpeker Høystad.

[ Ombruk erstatter overforbruk: – Vi kan ikke ta fullstendig knekken på planeten ]

Vi ha forbud mot G-bygg

– Naturvernforbundet vil også ha stegvis strengere krav til nye og eksisterende bygg. Innebærer dette at det etter hvert ikke skal være lov å ha bygg med energikarakter G, for eksempel?

– Ja, riktig, svarer Høystad.

– Hvordan skal et slikt forbud følges opp?

– Det viktigste nå er å varsle at det vil komme energikrav også for eksisterende bygg, slik at byggeiere kan ta de riktige grepene når de likevel er i gang med vedlikehold og modernisering. Hva eventuelle sanksjoner skal være, har vi ikke tatt stilling til, men det kan være begrensninger ved kjøp og salg, økt eiendomsskatt, ikke rett til strømstøtte eller andre virkemidler.

– Hva med eldre og vernede bygg, som ifølge Statsbygg ofte har energikarakter G og F, og som det er vanskelig å få en god energikarakter for? Er det i det hele tatt mulig å tro at alle byggene i Norge skal kan få energikarakter A etter hvert?

– Nei. Mange bygg må unntas der bruken tilsier at det er lite å spare eller det er historiske verdier eller tekniske begrensninger eller andre hensyn som må ivaretas, svarer Høystad.

– Men de fleste bygg vil kunne oppnå energikarakter A.

[ Offentlige innkjøp for 600 milliarder i året: – Bruk innkjøpsmakten for å nå Norges klimamål ]

EU skjerper kravene

EU ønsker altså en lignende utvikling som Naturvernforbundet tar til orde for.

Et nytt foreslått energidirektiv for bygninger, innebærer at alle eksisterende boliger må ha energikarakter E i 2030, D i 2033 og A i 2050, hvis det blir vedtatt. Energiklasse A vil da tilsi nullutslipp av klimagasser fra boligen.

«Direktivet innebærer sjokkregning for norske boligeiere. Eiere av boliger og næringseiendom vil måtte investere massivt i utskifting av vinduer, etterisolering og varmepumper», konstaterte Finansavisen i mars.

– Vi anslår at regningen kommer på mellom 500.000 og 1,5 millioner kroner per bolig, uttalte generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne, til Finansavisen om dette.

Men Dag A. Høystad i Naturvernforbundet, tror ikke det trenger å bli så dyrt på kort sikt.

– Da snakker vi oppgraderinger som går mot 2050-standarden, sier han om Meyers anslag.

– For å oppnå minstekravet som EU foreslår innen 2033 for boliger, er det ikke nødvendig med helhetlig oppgraderinger av bygningskroppen som koster millioner.

– Det er nok med tiltak som å fornye vinduer, varmepumpe og etterisolere loft, som for de aller fleste vil være knyttet til nødvendig vedlikehold og lønnsom energioppgradering. De store og dyre tiltakene må gjøres i forbindelse med vedlikehold og modernisering. Da utgjør energioppgraderingen en begrenset merkostnad.

For ytterligere å redusere den økonomiske belastningen som slike investeringer innebærer, foreslår Naturvernforbundet nå også flere ulike ordninger, som «grønne lån» i Husbanken og Kommunalbanken, Enova-tilskudd og nedbetaling av ENØK-investeringer over nettleia.

Samtidig vil en situasjon hvor de fleste byggene i Norge er i energiklasse A, innebære store besparelser, påpeker Høystad.

– Husholdninger og næringsliv vil få lavere kostnader og være mindre sårbare for høye strømpriser.

– For eksempel vil etterisolering av loftet på en enebolig fra 1960–70 tallet, frigi nok strøm til å lade familiebilen hele året.

[ Politikere vil ha mer økonomisk vekst: – Vi bør være veldig bekymret ]