400.314 velgere har forlatt Arbeiderpartiet (Ap) siden partiet vant stortingsvalget i september 2021, viser partimålingen som Opinion har utført for FriFagbevegelse, Dagsavisen og Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) i januar.
783.394 personer stemte på Ap ved valget for halvannet år siden. Mer enn halvparten av disse velgerne – 51,1 prosent – har enten gått til et annet parti eller satt seg på gjerdet.
– Dette er et dramatisk fall for Ap. Partiet har mistet velgere på kortere tid enn noen annet regjeringsparti så lenge vi har hatt meningsmålinger, sier Johannes Bergh, valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning, til FriFagbevegelse.
Høyre overgangsvinner
Høyre nyter godt av masseflukten siden 2021-valget og har sikret seg hele 133.176 velgere fra Ap.
– Overgangen fra Ap til Høyre blant velgerne er påfallende i denne målingen, mener Bergh.
Ap lekker nå omtrent like mange 2021-velgere til Høyre som til gjerdet. Ifølge valgforskeren er det en tydelig politisk retning på bevegelsene i januar.
– Først og fremst handler det om styringsdyktighet. Velgerne opplever at regjeringen er for utydelige sammenlignet med hvordan Solberg-regjeringen håndterte koronakrisen, sier han.
Trygg politikk
18,5 prosent oppslutning for Ap på denne målingen er en svak framgang fra desember.
– Vi skal ligge høyere enn dette. Fokuset vårt er riktignok ikke på målinger, men på å levere trygg politikk for de usikre tidene vi står i. Gjør vi det, tror jeg vi vil se flere målinger som går i riktig retning, sier partisekretær Kjersti Stenseng i Ap.
På spørsmål om hvordan Ap skal få tilbake velgere som har forlatt partiet, svarer hun følgende:
– Vår viktigste oppgave akkurat nå er å svare på de utfordringene mange kjenner på og gi folk trygghet.
– Regjeringa jobber for å sikre Europas laveste ledighet, redusere ulikheten mellom folk og videreutvikle trygg velferd i hele landet. Dette er store oppgaver som vi skal løse i fellesskap, påpeker Stenseng.
[ Rødt Nordland ut mot Bjørnar Moxnes: – Undergraving av fylkeslagets selvstendighet ]
Mister usikre velgere
En foruroligende faktor for Ap er partiets usikre velgere fra forrige stortingsvalg. En stor andel har nå hoppet ned fra gjerdet og landet på et annet parti. Andelen lå på 26 prosent i november og desember, men ligger nå på 17,5 prosent.
– Velgerne som går fra Ap til Høyre, ligger ideologisk sett i midten. Det er ikke venstresiden i Ap som forsvinner. De sentrumsorienterte er opptatt av trygghet og god økonomisk styring, påpeker valgforskeren.
Stenseng har stor tro på fremtidsutsiktene for Ap.
– Vi har mange dyktige ordførere og kandidater som er i full gang med den store jobben fram til valget i september, sier hun.
[ Samme usolidariske politikk ]
Større enn Ap, Sp og SV
Høyres oppslutning i januar – 33,5 prosent – er den høyeste på disse partimålingene siden februar 2013. Partiet er noe større enn Ap, Sp og SV (33,2 prosent) til sammen.
– Dette er en kjempehyggelig tillitserklæring i en urolig tid, sier Henrik Asheim, nestleder i Høyre, til FriFagbevegelse.
17 prosent av Aps velgere fra 2021-valget stiller seg bak Høyre.
– Noe av årsaken er at Ap på mange områder fjerner seg fra virkeligheten mange lever i – ved siden av at partiet har gått til venstre på mange politiske områder, sier Asheim.
[ Avviser Borten Moes utsagn om at hydrogen er «kraft rett i dass» ]
Et ansvarlig styringsparti
Høyre og Frp får til sammen 88 mandater og har flertall. Kravet for flertall på Stortinget er 85 mandater.
– Høyresiden i norsk politikk kunne knapt ha fått en bedre måling enn dette, mener Johannes Bergh.
– Velgerbevegelsene har vært store siden valget, men Høyre kan ikke ta den store oppslutningen for gitt langt inn i framtida. Det er ikke bare lojale velgere som partiet nå har i ryggen, sier Bergh.
Velgerlojaliteten fra forrige valg, derimot, er bunnsolid. Ni av ti som oppgir at de stemte på partiet ved valget i 2021, ville ha gjort det samme om det var valg i morgen.
– Målingen viser at velgerne vil ha en annen kurs og en annen regjering, hevder nestlederen i Høyre.
– En viktig faktor er usikkerheten med stigende priser, økte renter og en urolig verden. Da er det ikke protestpartiene, men et ansvarlig styringsparti, som velgerne etterlyser. Vi er ikke opptatt av å kritisere regjeringa, men å holde det vi lover, sier han.
[ Tre grunner til å skrote arbeidslinja ]
Solid over sperregrensa
For Sp, Aps regjeringspartner, ser det lysere ut enn på lenge – til tross for en velgerlojalitet på svake 40 prosent.
Etter å ha sett 5-tallet i tre målinger på rad fra oktober til desember i fjor, gjør partiet et byks og får en oppslutning på 7,1 prosent i januar.
Snittet på 5,9 prosent det siste halvåret blekner imidlertid mot valgresultatet på 13,5 prosent i 2021.
– Alt i alt er oppslutningen en moderat god nyhet for Ap og Sp. Partiene holder stand sammenlignet med de siste månedene, poengterer Bergh.
Kategorien med andre partier vokser seg større – fra 2,9 prosent oppslutning i desember til 5,1 prosent nå.
– Det kan være protestvelgere som er misfornøyde med de etablerte partiene og søker etter alternativer, sier han.
---
Fakta om målingen
- Opinions barometer for januar er basert på 1.000 telefonintervjuer i perioden 3.–9. januar 2023.
- 70 prosent har avgitt svar om partireferanse.
- Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom én og tre prosentpoeng.
---
[ Ap-politiker fikk hjerteinfarkt: – Glad jeg var modig nok til å ringe 113 ]
[ Gunhild Stordalen: – Det gjør noe med en. Å få en utløpsdato (+) ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
