Rødt sier ja til å sende våpen til Ukraina

STAVANGER: Rødt går inn for at Norge skal støtte Ukraina med våpen. 107 delegater stemte for, 74 delegater stemte imot. Dette var innstillingen fra sentralstyret.

Et overveldende flertall stemte mot å åpne opp for havvind. 128 delegater stemte imot, 59 delegater stemte for, mens 3 delegater stemte blankt.

Med det holder Rødt fast på sitt standpunkt mot utbygging av havvind, og Rødt er fortsatt det eneste partiet på Stortinget som stiller seg negative til å satse på vindkraft til sjøs.

Se oversikten over det som ble vedtatt på Rødts landsmøte lengre ned i saken.

Våpenstøtte er humanisme

Da drøyt 200 Rødt-delegater stemte søndag over hvorvidt skal gå inn for å si ja til våpenstøtte til Ukraina. Partiets gjeldende standpunkt er nei til våpenstøtte til Ukraina.

I forkant av avstemningen torde ingen å spå utfallet.

Sentralstyrets innstilling er å endre standpunkt til et ja.

«Uten våpenstøtte hadde Ukraina blitt overkjørt og underlagt et sjåvinistisk, høyrenasjonalistisk russisk regime med erklærte imperialistiske ambisjoner. Derfor er det riktig med våpenstøtte til Ukraina i kampen for selvstendighet og fred, når ukrainerne har bedt om det. Disse våpnene må ikke brukes utenfor ukrainsk territorium», heter det i sentralstyrets forslag.

Da saken ble debattert lørdag ettermiddag, sa. Mímir Kristjánsson følgende til de drøyt 200 delegatene på Rødts landsmøte:

– Det blir sagt en haug med ting jeg er enig ifra dem som har motsatt standpunkt. Vi kan ikke vedta noe vi ikke mener, bare fordi alle andre partier i Norge mener det motsatte. Vi lar oss ikke presse fra andre partier. Vi må vedta det vi mener, sa Kristjánsson.

Splittelse

Det var Rødt-veteranene Boye Ullmann, Terje Kollbotn og Lars Borgersrud, som i januar tok til orde for at partiet måtte snu i saken. Dette satte i gang et rødt snøskred.

– Det er ren humanisme å hjelpe Ukraina med panservern. Her er det snakk om nasjonal uavhengighet, sa partiveteran Boye Ullmann fra talerstolen lørdag. Ullmann har lang erfaring fra fredsbevegelsen og var med på å bygge opp Afghanistankomiteen.

Det er sterke krefter imot internt i partiet. Rød Ungdom viste også at de var splittet på midten. Leder Alberte Bekkhus uttrykte sitt «inderlige» håp om at Rødt skal gå inn for en helomvending.

– Vi er nødt til å si ja til våpenstøtte, det mener jeg inderlig, sa Bekkhus.

Nestleder Liv Müller Smith-Sivertsen sto urokkelig fast på det motsatte.

– Vi mener det er absolutt avgjørende at det finnes et parti som konsekvens og helhjertet jobber for fred. Vi er det eneste konsekvente fredspartiet.

[ Røde krefter mot vindkraft: – Det er en sterk motstand mot havvind i partiet ]

Omkamp om havvind: – Udemokratisk å behandle dette nå

Da Rødt vedtok nytt arbeidsprogram så sent som i 2021, sa partiet tydelig nei til alle former for vindkraft.

«Rødt setter foten ned for å ofre mer av naturens produksjonsevne til utbyggerkapital og spekulanter. Det er nok nå. For fiskeriavhengige samfunn langs kysten er havvind-vedtaket godt nytt,» heter det på partiets nettsider.

Flere delegater uttrykte misnøye for at Rødt vurderer å endre på arbeidsprogrammet partiet gikk til stortingsvalg med.

Pål Asle Pettersen fra Rødt Stavanger sa følgende:

– Jeg har ingen sterke meninger om havvind, men jeg synes arbeidsprogrammet vårt er viktig. Det er udemokratisk at vi behandler denne saken. Dette vil sette en uheldig tendens. Vi vil få en kaotisk prosess hvor folk knapt vet hva de stemmer på og ikke ser det i helhet. Derfor ber jeg folk stemme imot forslaget om å åpne for havvind, enten de er for eller ei.

---

Dette ble vedtatt på Rødts landsmøte

* Ja til å sende våpen til Ukraina.

* Fortsatt nei til havvind. Krefter i partiet ønsket en omkamp om dette standpunktet, men det ble nedstemt.

* Innføre et midlertidig tak på årlig husleieprisvekst på 2 prosent etter modell fra Danmark.

* Alle fremtidige boligprosjekter skal avsette et visst antall boliger som kommunen skal eie og forvalte uten profitt

* Lovendring som gjør det mulig for kommunene å regulere husleieprisene.

* Innføre forbud mot kraftkrevende kryptovalutavirksomhet.

* Stoppe all videre elektrifisering av sokkelen, også pågående prosjekter.

* Si opp 3. energimarkedspakke og forhandle unntak for vannkraft i EØS-avtalen. Og kreve veto mot 4. energimarkedspakke.

* Innføre en makspris for strøm for alt forbruk i Norge som gjenspeiler produksjonskostnaden for kraftproduksjonen.

* Innføre en lov mot matkasting. Loven bør blant annet påby mataktøren å arbeide for å forebygge matsvinn og iverksette tiltak som kan bidra til at mindre mat blir kastet, samt et pålegg om å donere overskuddsmat framfor å kaste den.

* Fjerne bruken av abortnemnder helt. Rødt vil arbeide aktivt sammen med kvinnebevegelsen for å få en ny og moderne abortlov.

* Et forslag om å endre vedtektene om representasjon på landsmøtene ble stemt ned. Dermed ble dagens ordning, som gir mer makt til de minste lokallagene, beholdt.

* Partileder Bjørnar Moxnes og nestleder Marie Sneve Martinussen ble gjenvalgt. Charlotte Therkelsen ble valgt som ny 2. nestleder, mens Reidar Strisland ble valgt som partisekretær.

---

[ KOMMENTAR: USA er fortsatt den store satan – og Jens er hans gallionsfigur ]

[ KOMMENTAR: Rød pynt i utstillingsvinduet? ]

[ Valgets kvaler: Sier Rødt ja eller nei til våpenstøtte? ]