Rogalands Avis

Røde krefter mot vindkraft: – Det er en sterk motstand mot havvind i partiet

Gjør Rødt helomvending og sier ja til havvind? Distriktene vil få svi hvis det bygges mer vindkraft nå, mener Rødts Sofie Marhaug.

– Det er lokalbefolkningen som får svi for dette, sier Sofie Marhaug til Rogalands Avis.

Rødt-representanten er på tur til Sandnes vindkraftpark i Rogaland fredag morgen. Få timer senere går Rødts landsmøte i gang i Stavanger. Et av de store stridstemaene denne helgen, er hvorvidt Rødt skal gjøre en helomvending og si ja til havvind.

Marhaug er ikke i tvil om hva hun mener.

– Rødt ga et tydelig nei til alle former for vindkraft da nytt arbeidsprogram ble vedtatt tilbake i 2021.

– Der det er gode vindforhold, er det ofte rikt naturmangfold. Det som er komfortabelt for oss, er ikke nødvendigvis det som er verdifullt for artsmangfoldet. Det beste argumentet for havvind er at det vil gi flere oppdrag til leverandørindustrien. Kan ikke de levere til andre land som også utvinner havvind?

Splittet i tre

Da Rødt vedtok nytt arbeidsprogram så sent som i 2021, sa partiet tydelig nei til alle former for vindkraft.

«Rødt setter foten ned for å ofre mer av naturens produksjonsevne til utbyggerkapital og spekulanter. Det er nok nå. For fiskeriavhengige samfunn langs kysten er havvind-vedtaket godt nytt,» heter det på partiets nettsider.

Det kan endre seg denne helgen. Landsmøtet skal vurdere et forslag fra uttalelseskomiteen, der et flertall av komiteens medlemmer sier ja til havvind.

Marhaug, som er energipolitisk talsperson, har tidligere sagt til NTB at det er tre fløyer i partiet: De som sier ja til havvind, de som sier nei, og de som sier ja til å elektrifisere oljeplattformer til havs med havvind. Mellom de tre fløyene er det temmelig jevnt, og det er åpent hvem som vil gå av med seieren, ifølge Marhaug.

Hjelper ikke på strømprisen

Det er heller ikke bare naturen som ligger bak når Marhaug og andre er kritiske til havvind.

– Gjennom to år med skyhøye strømpriser, har folk skjønt at vindkraft ikke automatisk gir lavere strømpriser. Det er her man har bygget ut mest vindkraft, likevel har man de høyeste strømprisene. De har ganske lite påvirkning på pris. Vi kan ikke bare bygge oss ut av prisene som kommer fra det europeiske markedet. Det vi ofrer er vår egen natur, trivsel og helse.

Marhaug mener vi ser stadig mer av de negative konsekvensene av havvind.

Sofie Marhaug og Naomi Leila Nassiep Wessel

Fredag hadde hun med seg Naomi Nassiep Wessel, førstekandidat for Rødt Rogaland, til vindkraftparken. Hun er også imot all ny utbygging av vindkraft.

– Nå som det åpnes for havvind-utbygging, står folk i fare for å bli klemt mellom turbiner. Det berører veldig mange, særlig i distriktene. Det viser igjen hvordan distriktene blir nedprioritert og lite hørt, mener Wessel.

Per 1. januar 2022 var det bygd ut 64 vindkraftverk i Norge, ifølge Store norske leksikon.

Størst er vindkraftverket Øyfjellet vindpark i Vefsn kommune i Nordland. Når Rødts landsmøte denne helgen er samlet i Stavanger, er de i en region som i har 17 utbygde vindkraftverk. I tillegg er ett under utbygging, ifølge NVEs kart.

Tror på et nei

Hvis det blir flertall i Rødt for å skifte standpunkt, tror Marhaug de færreste utbyggingsprosjekter vil få støtte fra partiet.

– Det er en sterk motstand mot havvind i partiet, og jeg tror vi kommer til å holde fast på et nei. Selv om det blir et ja, vil vi fortsatt si nei til de aller fleste utbyggingene med de forbeholdene vi er enige om.

– Hvor skal kraften komme fra?

– For det første har vi kraftoverskudd i dag. Men hvis alle som spør om mer kraft får ja, sliter vi. Rødt vil prioritere strengere. Vi trenger ikke inflasjon i TikTok-datasentre og kryptoutvinning. I tillegg vil vi si nei til elektrifisering av sokkelen. Økt forbruk er ikke løsningen på kraftproblemet.

I tillegg må vi spare mer og satse på skikkelig Enøk-tiltak, mener Marhaug. Her må staten ta sin del av regningen, slik at også folk med dårlig råd kan energieffektivisere, fortsetter hun.

– Så er Rødt for å skaffe mer kraft gjennom oppgradering av eksisterende vannkraftverk, solenergi knyttet til bygg og annen infrastruktur, bergvarme og biogass.

Lokal motstand og lobbyisme

Wessel sier vindkraft berører veldig mange, særlig i distriktene. Hun mener de blir nedprioritert og lite hørt.

Marhaug retter spark mot både lobbyister og Oslo.

– Lobbyorganisasjonene kan av og til bli sinte på den lokale motstanden og mener at folk er for opptatt av sitt eget. Men det er jo dem i Oslo som slipper å få det i bakgården sin. Det er viktig at nasjonale politikere løfter blikket og kommer seg ut.

Vindkraft har flere ganger tidligere vært stridstema rundt i Norge.

– Alle steder det blåser i Norge, blir dette en viktig lokalpolitisk sak framover. Rogaland er, om ikke i en særstilling, vært utsatt for mye utbygging og presset er kjempestort. To store, nye anlegg i Bjerkreim har fått ja, sier Marhaug.

Partikollega Wessel trekker fram at Rogaland blant annet står for mye av matproduksjonen i Norge.

– Rogaland er et matfylke, ikke bare et vindfylke. Forurensningen vindmøller til havs medfører, går inn i kretsløpet, inn i matfatet.

Naomi Leila Nassiep Wessel, 1. kandidat Rogaland

Klar til å lytte

Partileder Bjørnar Moxnes ser fram til å lytte når havvind står på agendaen på landsmøtet.

Jeg er innstilt på å lytte til det delegatene har å si. De har kunnskap, erfaring og kjenner til hvilke interesser som kommer i konflikt med havvind, sier Moxnes til Rogalands Avis.

Han legger til at han lever godt med de ulike utfallene der.

Blant dem som er for havvind, er Rød Ungdom. Overfor NTB har leder Alberte Tennøe Bekkhus lovet kamp for saken på landsmøtet.

– Det er vanskelig å spå hvordan det vil gå. Partiet er ganske delt. Men vi kommer til å gi bånn gass for å snu et nei til et ja, sa hun tidligere i april.

Ifølge Bekkhus var mange av de unge og de klimainteresserte i partiet lei seg for at det ble et nei da saken var oppe i 2021. Bekkhus er av oppfatningen at det er ganske store lag i partiet som er på deres side.

Hun mener det er riktig å ta kampen nå, selv om arbeidsprogrammet gjelder i to år til.

– Politikken vår henger ikke helt sammen. I arbeidsprogrammet legges det opp til en industribygging som krever mer energi enn det dagens arbeidsprogram gir rom for. Derfor er dette ingen omkamp, men en nødvendig prioritering, sa Bekkhus til NTB.

Mer fra Dagsavisen