STAVANGER (Dagsavisen): Medlemmene i Rødt går ikke i takt. I løpet av helgens landsmøte falt flere forsøk på allsang sammen fordi partikameratene ikke fant tonen sammen.
Men de kom seg da gjennom både «Bella Ciao» og «Ellinors vise». Du vet, «ei ny tid kommer sjøl om fjellan står, og det bli like fint å jobbe som å danse».
Dette er folk som er vant til å gå alene. Det ligger i den mer radikale venstresidens DNA
Men før denne nye tiden kommer, skal det diskuteres og endres vedtekter. I timevis og dager. Mens alle – delegater, partiledelse, mediefolk – egentlig bare venter på den lenge bebudede debatten: Hva vil Rødts landsmøte mene om våpenstøtte til Ukraina?
Det ble hvisket og diskutert og spredd rykter overalt i forkant. I baren, rundt middagsbordet, i salen, over kaffekoppen. Hvem hadde tellingen?
Ingen, skulle det vise seg, heller ikke partiledelsen. Den nøyde seg med å anmode sterke stemmer om ikke å svi av kruttet i mindre viktige spørsmål tidligere på dagen, for å ikke få landsmøtet mot seg før Den store debatten ™. Det virkelige slaget.
Over 100 delegater hadde bedt om ordet. Debatten varte og rakk, og nå, like etter, er vi fortsatt like kloke. En kjapp grovtelling viser at 46 av de som tok ordet ikke vil sende våpen til Ukraina, mot 45 positive stemmer. (Noen få delegater brukte heller taletiden sin på å snakke om Statkraft i Chile, eller om Palestina.)
Det er med andre ord fortsatt helt åpent før voteringen i morgen. Diskusjonen kommer nok til å prege middagen og hele natta.
Fra utsiden kan det hele se ut som unødvendig effektmakeri.
Rødts stemme trengs ikke for at Norge skal sende våpen til Ukraina, det skjer uansett hva partiet mener om saken. Så hvorfor la spørsmålet være en gigantisk hump i veien for et parti som prøver å bygge et stort arbeiderparti, et bredt folkeparti på venstre side?
På innsiden av partiet ser det annerledes ut. Dette går rett inn i partiets sjel. Å stille seg på Natos og USAs side og sende våpen, framstår som en uhyrlighet for mange. Og en umulighet.
Det manglet selvsagt ikke på delegater som snakket om USA-imperialisme og Nato. Noen snakket sågar om USA som store satan og slo fast at Jens Stoltenberg er hans gallionsfigur
Flere delegater har fortsatt ikke bestemt seg, selv etter måneder, uker og helt på tampen timer med intenst debatt. Spørsmålet gjør vondt og tar nattesøvnen fra mange av delegatene.
Det biter ikke på dem at det kan være gode taktiske årsaker til å stemme ja. Eller at ledelsen prøver å nudge dem i den retning. Her handler det om personlig overbevisning og selvbilde.
For som det kan hete i disse kretsene: Det er lett å si ja til våpen. Men skal Rødt ta den lette veien? Ordene ble ytret fra talerstolen. Og svaret var: Nei, det skal vi ikke.
Dette er folk som er vant til å gå alene. Det ligger i den mer radikale venstresidens DNA. De som ikke finner en plass i Arbeiderpartiet, lever og puster i opposisjon. Det er ganske mange av disse i Rødt.
Men debatten var saklig og overraskende dempet. Flere i partiet uttrykte sin lettelse over det. Spørsmålet vil trolig ikke føre til den splittelsen mange har fryktet, uansett resultat i morgen tidlig.
Det kan fortsatt gå begge veier. Det blir en lang natts ferd mot dag på konferansehotellet i utkanten av Stavanger. For mange blir den søvnløs. Trolig også for partiledelsen.
[ Valgets kvaler: Sier Rødt ja eller nei til våpenstøtte? ]