Nyheter

Valgets kvaler: Sier Rødt ja eller nei til våpenstøtte?

Debatten om våpenstøtte til Ukraina er i full gang på Rødts landsmøte.

STAVANGER: – Vi kan ikke vedta noe vi ikke mener, bare fordi alle andre partier i Norge mener det motsatte, sa Mímir Kristjánsson til de drøyt 200 delegatene på Rødts landsmøte.

Krigen i Ukraina har vart i over 400 dager. Rødts gjeldende standpunkt er nei til våpenstøtte til Ukraina. Rødt er det eneste partiet på Stortinget som er imot norske våpendonasjoner til Ukraina.

Søndag skal Rødt vedta en uttalelse om våpenstøtte til Ukraina.

Det var partiveteranene Terje Kollbotn, Boye Ullmann og Lars Borgersrud som i januar tok til orde for at partiet måtte snu i saken. Dette satte i gang et rødt snøskred.

Sentralstyrets innstilling er å endre standpunkt til et ja.

«Uten våpenstøtte hadde Ukraina blitt overkjørt og underlagt et sjåvinistisk, høyrenasjonalistisk russisk regime med erklærte imperialistiske ambisjoner. Derfor er det riktig med våpenstøtte til Ukraina i kampen for selvstendighet og fred, når ukrainerne har bedt om det. Disse våpnene må ikke brukes utenfor ukrainsk territorium», heter det i sentralstyrets forslag.

Av drøyt 200 delegater, skal 105 opp på talerstolen lørdag ettermiddagen. På bordet ligger 30 forslag til vedtak. Maksimal talertid har derfor blitt kuttet fra to minutter til halvannet.

I forkant av avstemningen torde ingen å spå utfallet.

Omtrent halvveis har like mange argumentert for våpenstøtte som mot, viser en uformell opptelling NTB har gjort.

Luftforsvar, arbeiderklassens barn og Norges eneste fredsparti

– Det er ren humanisme å hjelpe Ukraina med panservern. Her er det snakk om nasjonal uavhengighet, sa partiveteran Boye Ullmann fra talerstolen. Ullmann har lang erfaring fra fredsbevegelsen og var med på å bygge opp Afghanistankomiteen.

I slutten av januar gikk Mímir Kristjánsson inn for at Norge skal sende våpen til Ukraina. Siden har også partileder Bjørnar Moxnes og stortingsrepresentant Sofie Marhaug sagt ja til å hjelpe lande med forsvare seg mot Russlands angrep.

Fra talerstolen antydet Mímir Kristjánsson at Rødt var i ferd med å vedta noe fordi det står i kontrast til hva samtlige andre norske partier mener.

– Det blir sagt en haug med ting jeg er enig ifra dem som har motsatt standpunkt. Vi kan ikke vedta noe vi ikke mener, bare fordi alle andre partier i Norge mener det motsatte. Vi lar oss ikke presse fra andre partier. Vi må vedta det vi mener, sa Kristjánsson.

Sju av åtte stortingsrepresentanter for Rødt sier at de mener partiet bør snu i saken. Bare Geir Jørgensen sier imot.

– Når vi er ferdig med dette møtet, håper jeg vi fortsatt der at vi viser full solidaritet mot Ukraina men sier nei til våpen. Hvem dør i Ukraina? Arbeiderklassens barn. Det mangler ikke våpen, men det mangler ukrainere til å betjene den enorme våpenbestanden. Vi må fortsatt si ja til freden og et fortsatt nei til våpeneksport fra Norge, sa Jørgensen.

Intern splittelse

Det er imidlertid sterke krefter imot internt i partiet. Rød Ungdom viste også at de var splittet på midten. Leder Alberte Bekkhus uttrykte sitt «inderlige» håp om at Rødt skal gå inn for en helomvending.

– Vi er nødt til å si ja til våpenstøtter, det mener jeg inderlig, sa Bekkhus.

Nestleder Liv Müller Smith-Sivertsen sto urokkelig fast på det motsatte.

– Vi mener det er absolutt avgjørende at det finnes et parti som konsekvens og helhjertet jobber for fred. Vi er det eneste konsekvente fredspartiet.

Lokallaget til Stavanger Rødt merker splittelsen godt.

Da saken ble tatt opp i januar, bestemte lokallaget til Rødt i Stavanger å avholde intern avstemming. Men resultatet var langt fra soleklart. Om lag 20 prosent flagget seg som tvilende.

– Det ble til slutt et knapt flertall for å beholde det gjeldende standpunktet, sier Bjørn Asle Pettersen, som er Stavanger lokallags andre delegat.

– Det er en tap-tap situasjon

Siri Borge er en av to delegater fra Stavanger lokallag.

– Jeg flagget meg som usikker. Den usikkerheten har jeg tatt med meg her. Jeg skulle nesten ønske at delegatet var bundet, sier Borge, som er synlig berørt av å stå i splittelsen.

Siri Borge

Delegatene Pettersen og Borge står fritt til å stemme hva de vil, men har valgt å avgi stemme på vegne av flertallet i eget lokallag. Derfor stemmer Borge og Pettersen nei til å endre synspunkt.

– Det er ikke noe vi er nødt til å gjøre, det er noe vi velger å gjøre. Det passert fint fordi jeg er i tvil, sier Borge.

– Hvorfor er denne saken så viktig?

– Det er en tap-tap situasjon for partiet vårt. Noen kommer til å bli skuffet uansett. Jeg håper flest mulig blir med videre uansett hva det faller på, sier Borge.

Bjørn Asle Pettersen legger til:

– Internasjonal politikk er en viktig del av grunnlaget for engasjementet til våre medlemmer. Det ligger i fundamentet til hele partiet og da blir det veldig sårt når vi skal gjøre en så stor endring som dette vil innebære hvis vi skifter standpunkt.

Snorre Egeberg Johnsen fra Stavanger Studentlag skal stemme for å sende våpen til Ukraina.

De to lokallagene har gått sammen for å gi en geografisk demokratisk forankring i stemmeavgivningen.

Snorre Egeberg Johnsen, Siri Borge og Bjørn Asle Pettersen.

Mer fra Dagsavisen