Amerikanske delstater ønsker å skyte dødsdømte

Bildet av væpnede menn på rad som avfyrer sine gevær i et unisont smell, fremstår for mange som et glimt fra tidligere tider. Men tanken om å bruke eksekusjonspelotong for å ta livet av dødsdømte gjør comeback i dagens USA.

Idaho ble i forrige uke den siste i rekken av fem delstater som har godkjent skyting av dødsdømte. Fra før har Mississippi, Utah, Oklahoma og South Carolina autorisert bruk av eksekusjonspelotong som henrettelsesmetode, ifølge nyhetsbyrået AP.

Henrettelse ved skyting framstår for delstatene som et godt alternativ til å bruke giftsprøyter. Legemiddelselskapene vil ikke at deres produkter assosieres med å ta liv. Derfor nekter de bruk av sine produkter i giftsprøytene.

«Pfizer lager produkter som skal forbedre og forlenge livet til våre pasienter. I samsvar med disse verdiene bannlyser vi bruk av Pfizers produkter i dødelige sprøyter til bruk i dødsstraff», het det fra legemiddelgiganten i 2016.

[ «De siste dødsdømte»: – Vår lille hommage til de som ble skutt ]

Skyting mindre grusomt

Noen, blant dem flere høyesterettsdommere, ser på eksekusjonspelotong som mindre grusomt enn giftsprøyte. Sist eksekusjonspelotongen ble brukt, var i Utah i 2010. Da ble Ronnie Lee Gardner henrettet for å ha drept en advokat under et forsøk på å rømme fra en rettssak.

Den dødsdømte satt i en stol omgitt av sandsekker. En blink var festet på hjertet. I en loddtrekning ble fem av 25 fengselsbetjenter plukket ut til å avfyre gevær som hadde kaliber 30. Fra åtte meter ble det skutt. Ronnie Lee Gardner ble erklært død to minutter senere.

Ett av de fem geværene var ladd med løsskudd. Pelotongen visste ikke hvilket gevær som ikke kunne drepe. Dette ble delvis gjort for at de som senere fikk problemer med å ha drept et menneske, kunne trøste seg med at det kunne være deres gevær som ikke drepte.

[ Kommentar: De aller fleste så på ham som en sta klovn som lekte med menneskeliv ]

Giftsprøyten blir vanskelig å fylle

Giftsprøyter har vært den foretrukne henrettelsesmetoden på denne siden av 2000-tallet.

Nå sliter enkelte stater med å få tak ingrediensene til den dødelige cocktailen i dødssprøytene. Noen stater har gått over til lettere tilgjengelige substanser.

Andre stater har hentet fram igjen den elektriske stolen og gasskammer til henrettelsene – eller iallfall vurdert å gjøre det.

Høyesterettsdommer Sonia Sotomayor mener eksekusjonspelotong er en mer human henrettelsesmetode. Tanken er at kuler som gjennomtrenger hjertet, fører til en umiddelbar bevisstløshet mens fangen blør i hjel raskt.

– I tillegg til å være raskt kan også død ved skyting være forholdsvis smertefritt, skriver høyesterettsdommeren i en dissens fra 2017.

– Et grusomt eksperiment

Sotomayor støttet en dødsdømt fra Alabama i ønsket om å bli henrettet ved skyting. Flertallet i høyesterett avslo anken. Sotomayor argumenterte mot giftsprøyte i sin dissens og hevdet at dødelige legemiddel kan dekke over intense smerter ved at fangen blir paralysert mens hen fortsatt er bevisst.

– For en skjebnens ironi at metoden som framstår som den mest humane, kan vise seg å være det mest grusomme eksperiment vi har gjennomført, skriver Sotomayor.

I en føderal domstol ble det i 2019 stilt spørsmål ved hvor smertefri henretting ved skyting er for den som forlater verden. Anestesilege Joseph Antognini kunne ifølge AP ikke garantere at det er smertefritt for fangen å bli skutt.

Avhengig av hvor skuddene rammer, kan fanger kunne være i live opptil 10 sekunder etter å ha blitt skutt.

– Disse sekundene kan være svært smertefulle som følge av beinvev som blir knust og ødeleggelsene av ryggmargen, sa anestesilegen.

[ – I det siste har jeg tenkt mye på all lidelsen hvithet har påført hvite mennesker ]

276 henrettelser mislyktes

En studie av 8.776 henrettelser fra 1890 til 2010 viser at 3,15 prosent eller 276 av henrettelsene ikke lyktes.

Det er giftsprøyta som er mest upålitelig. Hver 14. giftsprøyte tok ikke livet av den dødsdømte. Hver 33. fange som ble hengt overlevde henrettelsen. En av 50 fanger overlevde den elektriske stolen.

Til sammenligning overlevde ingen av de 34 fangene som ble skutt, ifølge studien som er gjennomført av jussprofessoren Austin Sarat. Han er mot bruk av dødsstraff.

[ – Vi har en tendens til å bare savne menneskerettighetene våre når de forsvinner ]

Dødsdømt levde i 27 minutter

Interessegruppen The Death Penalty Information Center har i sine granskinger funnet minst en henrettelse ved skyting som gikk galt i Utah i 1879. Eksekusjonspelotongen bommet på hjertet til dødsdømte Wallace Wilkerson.

Det tok ham 27 minutter å dø.

Eksekusjonspelotongen har aldri vært den foretrukne sivile henrettelsesmetoden for å ta livet av sivile dødsdømte. Dødsstrafforskerne M. Watt Espy og John Ortiz Smykla har samlet data om 15.000 henrettelser fra kolonitiden og fram til 2002.

De finner bare 143 henrettelser med pelotong sammenlignet med 9.322 hengninger og 4.426 avlivet med den elektriske stol.

Ingen rett på smertefri død

I 2019 ble smerteaspektet ved henretting berørt av høyesterett. De kom fram til at litt smerte ikke nødvendigvis ikke betyr at henrettelsesmetoden kan forstås som så grusom at den dødsdømte er vernet av grunnlovstillegg.

– Grunnloven garanterer ikke en smertefri død for fangen, noe som heller ikke er forbeholdt for mange andre mennesker, skriver høyesterettsdommer Neil Gorsuch i dommen.

[ Storjury tiltaler Donald Trump i hysjpenge-sak i New York ]

[ De er kjærester, de har fått barn – og det er 39 års aldersforskjell ]