Maner til kamp for menneskerettigheter: – Rettighetsbrudd er farligst når de er usynlige

– Menneskerettigheter er ikke bare noe som skjer med andre mennesker i et land langt unna. Urettferdighet kan skje over alt. Vi leser ofte om det når vi er i en krise, det er krig, når det er massevold, en massakre eller et kupp. Men hvis vi bare snakker om menneskerettigheter når det er krise, går vi glipp av muligheten til å plassere menneskerettigheter sentralt i alt vi gjør.

Det sier Tirana Hassan på telefon til Dagsavisen. Denne uka ble det kunngjort at hun er blitt ny sjef i den internasjonale ikke-statlige organisasjonen Human Rights Watch (HRW).

I et eksklusivt intervju med Dagsavisen forteller Hassan om hvordan hun ser for seg veien videre for HRW, men også de store menneskerettighetsutfordringene verden står overfor i dag.

– Vi har en tendens til å bare savne menneskerettighetene våre når de forsvinner. Vi kan ikke ta rettigheter for gitt. Vi må sikre at regjeringene våre respekterer dem. Ikke bare hjemme, men også med sine handlinger i utlandet.

---

Fakta om Human Rights Watch

• Basert i New York, med kontorer i en rekke byer verden rundt.
• Søker å bruke pressen til å skape en internasjonal opinion mot regimer som bryter menneskerettighetene. Arbeider overfor offentlige myndigheter og innflytelsesrike organisasjoner for å fremme bruken av diplomatisk og økonomisk press mot dem som bryter menneskerettighetene.
• Grunnlagt i 1978 under navnet Watch og skulle opprinnelig passe på at den daværende Østblokken overholdt Helsingforserklæringens bestemmelser om menneskerettighetene. Organisasjonen utvidet etter hvert sitt virkefelt og fikk sitt nåværende navn i 1988.
• Human Rights Watch finansieres ved donasjoner fra uavhengige, ikke-statlige organisasjoner. Statlige penger aksepteres ikke, verken direkte eller indirekte.
• Organisasjonen bruker både øyenvitner, teknologi, som satellittdata og fysiske bevis i sin rapportering. Land eller selskaper som anklages for menneskerettighetsbrudd, får funnene presentert og blir bedt om å svare.

Kilde: NTB/Human Rights Watch

---

Fullskala angrep på rettigheter

Lista er lang over kriser og konflikter der menneskerettigheter står i fare. Hassan nevner først krigen i Ukraina, og forteller at HRW har dokumentert det hun omtaler som «noen av de mest grusomme krigsforbrytelsene sett på flere tiår».

Situasjonen i Afghanistan og konflikten i Tigray i Etiopia, tross nylig fredsavtale, er andre eksempler.

– I Afghanistan er det et fullskala angrep på kvinner og jenters rettigheter. Taliban prøver å hviske dem ut fra samfunnet. Det må man stå opp mot, ikke bare ved å presse Taliban, men ved å finne måter å sikre kvinner og jenters sikkerhet på. Vi har sett at enkelte land gir kvinner og jenter asyl, det er et viktig steg, sier Hassan.

Og selv om protestene i Iran ikke lenger er like omfattende som de var tidligere, er det viktig å ikke la situasjonen gå i glemmeboka, mener Hassan. Også klimakrisa er en viktig utfordring å ta tak i framover for den nye HRW-sjefen.

– Vi står i en tid der klimakrisa ikke bare handler om det som skjer med planeten. Det påvirker folks rettigheter.

– Det er mye annet også. Folk sier at menneskerettigheter er i krise. Jeg sier at det er angrep på menneskerettigheter, spesielt kvinners rettigheter, i verden. Det må vi kjempe mot. Dette er vår oppfordring til handling, sier Hassan.

[ Iraner i Norge: – Det er folkets revolusjon ]

Beskjed til Norge

Hassan, som har bakgrunn som advokat og har jobbet med menneskerettighetsspørsmål i en årrekke, blant annet for Amnesty International, sier verden kan vente seg et gjenkjennelig HRW framover, tross lederbyttet. Om det er land eller selskaper som anklages for å bryte menneskerettighetene, skal de ansvarliggjøres.

Men Hassan lover å fokusere på alle.

– Verden er ikke todelt. Det er ikke en situasjon med «good guys» og «bad guys». Avhengig av saker har vi sett motsetninger mellom hvordan land noen ganger lever opp til menneskerettighetskrav. Vi må ha øyne på alle stater, store eller små, de må holdes ansvarlige.

– Og vi forventer også at alle stater, uansett hvor store eller små de er, faktisk spiller en aktiv rolle for å sikre at menneskerettigheter følges, eller i ansvarliggjøring når andre kommer til kort, sier Hassan.

Her kan også Norge ta tak, sier hun.

– Jeg tror virkelig at Norge og landene rundt har en mulighet til å spille en viktig rolle globalt med å ta lederskap og sørge for ansvarliggjøring.

Norge har vært på HRWs radar fordi organisasjonen har oppfordret land til å repatriere egne borgere fra interneringsleirer i Nord-Syria.

Dagsavisen snakker med Hassan dagen etter at to IS-siktede søstre og barna deres ankom Norge etter å ha bedt norske myndigheter om hjelp til å komme seg hjem fra al-Roj-leiren i Syria. Hassan mener det er bra at de nå har blitt hentet til Norge.

I en rapport publisert i januar om erfaringene fra barn som er returnert fra leirene i Syria, skriver HRW «at de som er igjen i leirene, deriblant tusenvis av barn, blir holdt på ubestemt tid under forhold som er livstruende og så dypt nedverdigende at det ligner tortur».

[ De terrorsiktede søstrene: – Å beholde kontakten med mødrene er en rett barna har ]

USA-kritikk

USA har skuffet Hassan med menneskerettighets-håndteringen sin. Etter likvideringen av den saudiarabiske dissidenten Jamal Khashoggi i 2018, var et av valgløftene til Joe Biden å gjøre Saudi-Arabia til pariastat og holde kronprins Mohammed bin Salman ansvarlig.

– De skal få betale prisen, sa Biden i 2018.

Hassan er skuffet over at med en gang krigen i Ukraina startet, gikk Det hvite hus tilbake på Bidens løfter.

– Politikerne valgte å sette behovet for å sikre olje til en god pris først.

I fjor sa Biden at kronprinsen bør beskyttes mot søksmål etter drapet på Khashoggi. En amerikansk etterretningsrapport har konkludert med at kronprinsen godkjente ordren om at dissidenten skulle drepes. Noen måneder før hadde Biden møtt Salman, og de to ble avbildet mens de ga hverandre en uformell håndhilsen. Øyeblikket fikk stor oppmerksomhet, og Biden fikk kritikk, skrev Politico.

– Må ikke være helten

HRW har markert seg med kritikk og anklager mot både land og selskaper, deriblant med en rapport som anklager Israel for å utøve en form for apartheid i de okkuperte palestinske områdene.

Tirana Hassan sier de vil fortsette å dokumentere overgrep, uansett hvor de skjer. Hvis det er snakk om Israel, gjøres det på samme måte som andre steder.

– Vi tar ikke side. Vår jobb er å etablere et uavhengig narrativ, sjekke det opp mot folkeretten og så anbefale regjeringer å gjøre noe.

Til kritikken som kom etter Israel-rapporten, som blant annet var anklager om at organisasjonen er forutinntatt mot Israel, er Hassan tydelig:

– Jeg mener det er en beleilig fortelling for dem som prøver å avlede oppmerksomheten fra overgrepene mot det palestinske folk gjort av israelske myndigheter. HRW dokumenterer nøye. Kritikerne, eller forsvarerne av Israels politikk, vil gjerne stilne oss så det ikke gjøres noe. Men som alle andre steder i verden dokumenterer vi overgrep og krever ansvarliggjøring.

HRW har fått kritikk også andre ganger, blant annet for å ha tatt imot penger fra en saudiarabisk forretningsmann, skrev The Intercept. Pengene ble levert tilbake.

På spørsmål om hvorfor hun mener det er viktig at folk er klar over at det begås menneskerettighetsbrudd, og å engasjere seg, bruker Hassan et eksempel fra dagliglivet.

– Noen ganger spør jeg om de har vært på en buss og hørt noen si noe rasistisk, og har blitt sjokkert og ikke sagt noe. Og at de så har brukt resten av dagen på å tenke over hvordan de ville svart. Jeg mener at å stå opp for menneskerettigheter er akkurat som det. Når vi ser noe, enten det er i eget nabolag eller langt unna, er det viktig at vi står opp når vi ser urettferdighet. Noen ganger kan det være krevende, men det er viktig å stå opp og si noe. Det betyr mer enn man kanskje tror.

– Men det kan være vanskelig?

– Ja, og man må ikke være helten i fortellingen. Men ved å være informert om det som skjer, kan vi alle få til endring innenfor det vi er komfortable med. Noen ganger handler det om å ta samtalen. Rettighetsbrudd er farligst når de er usynlige.

[ HRW-sjefen med klar beskjed til Biden: – Det er ikke nok å ikke være Trump ]

[ Styrer koleraklinikker i Haiti: – De er dessverre veldig vant til døden ]