– Problemet er jo at Sp i regjering ikke ønsker at disse alvorlige lovbruddene skal bli etterforsket, siden de selv ønsker å utrydde flest mulig rovdyr i norsk natur, sier Hermstad om den ulovlige jakta.
Statssekretær Hans-Petter Aasen (Sp) i Justis- og beredskapsdepartementet avviser dette blankt.
– MDGs påstander er skivebom. Ulovlig jakt er miljøkriminalitet som følges opp og etterforskes av politiet. Det er en oppgave som tas på alvor, forsikrer Aasen.
– Altfor dårlig
Arild Hermstad ser annerledes på det.
– Politiet trenger å styrke kompetansen og innsatsen på dette feltet. MDG ville sendt helt andre signaler og styringsinstrukser til politiet enn det dagens Sp-statsråd har gjort, sier Hermstad med henvisning til justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.
– Hvordan vil du karakterisere den nåværende innsatsen til politiet mot ulovlig jakt?
– Innsatsen er altfor dårlig og det får store konsekvenser. Vi vet at rovdyr som i dag er utrydningstruet i norsk natur, blir tatt av ulovlige feller og giftige åter, og at ulovlige viltkameraer settes opp. Rovdyr blir også sporløst borte i områder uten at det har vært registrert lovlig jakt. Likevel er det svært sjelden at det avdekkes og at noen faktisk straffeforfølges når dette skjer, svarer Hermstad.
Heller ikke Statens naturoppsyn (SNO), som skal sørge for at blant annet viltloven og naturmangfoldloven blir overholdt, gjør en god nok jobb, mener MDG-lederen.
– Innsatsen oppleves som mangelfull. Mye av det som avdekkes skjer fordi frivillige dyrevernere gjør en stor jobb for å avdekke ulovligheter ved å være til stede i konfliktsituasjoner. Regjeringen må gi tydeligere føringer om at SNO følger opp slike saker tettere enn i dag, og ikke la det være opp til frivillige, sier Hermstad.
– Når SNO bruker store ressurser på å forfølge rovdyr med helikopter og ti mann på snøscooter, sier det seg selv at ressursene de har, kan brukes mer effektivt enn i dag, fortsetter han.
[ 135 millioner fugler er utsatt for blyforgiftning i Europa: Forbyr blyhagl i 30 land ]
– Vedvarende trussel
I Økokrims trusselvurdering for 2022, slås det fast at ulovlig jakt er en «vedvarende trussel» her til lands.
– Ulovligheter knyttet til jakt på ulv er en særlig utfordring. Det mistenkes også at ulv forsøkes jaget ut av reviret slik at de kan skytes «lovlig» utenfor ulvesonen, skriver Økokrim.
– Det er også kjent at utenlandske borgere deltar i organisert, ulovlig jakt på utrydningstruede arter i Norge, skriver Økokrim et annet sted i trusselvurderingen.
– Konsekvensene av ulovlig uttak og smugling av arter fra norsk fauna, er blant annet redusert biologisk mangfold. I enkelte tilfeller står arter i fare for å bli utryddet, konkluderer Økokrim.
– Økokrims vurderinger beskriver en alvorlig situasjon, særlig med tanke på naturtilstanden i Norge og verden, sier Hermstad.
Ikke lenge etter at Økokrim publiserte sin så langt seneste trusselvurdering i mai i fjor, fulgte NRK opp med en omfattende sak som MDG-lederen har bitt seg merke i.
«Ville dyr blir forgiftet, skutt og pint i hjel i brutale fotsakser – nær alle saker blir henlagt», var tittelen på denne saken. Av den går det fram at politiet i 2021 registrerte 107 saker på landsbasis, som gjaldt jakt med ulovlig redskap eller metode, jakt utenfor jakttiden eller andre brudd på viltloven. NRK skriver også at SNO har hatt 28 faunakrimsaker i Nord-Norge på ti år. Bare to har endt med domfellelse.
En ny sak er nå under etterforskning av politiet, i etterkant av årets lisensjakt på ulv innenfor ulvesonen. Som Dagsavisen nylig skrev, har SNO anmeldt et forhold som de mener kan være i strid med prinsippet om human jakt.
[ Viltkameraer avslører yrende liv i Oslomarka ]
– Undergraver forvaltningen
Statssekretær Hans-Petter Aasen i Justis- og beredskapsdepartementet påpeker at jakt på rovdyr er nøye regulert, og at det stilles strenge krav til de som utøver jakten.
– Disse jegerne gjør en viktig jobb, sier Aasen.
Samtidig er han tydelig på at det må slås ned på ulovlig jakt.
– De som ikke opererer i henhold til reglene og jakter ulovlig, undergraver den viktige rovdyrforvaltningen. Derfor er det viktig at politiet og ulike tilsynsorgan forebygger, avdekker og etterforsker ulovlig jakt, understreker Aasen
– Da regjeringen tiltrådte ble politiet styrket med 200 millioner kroner i budsjettet for 2022. I årets budsjett styrkes politiet ytterligere. Det gjør vi for å sikre folks trygghet i hele Norge. Vi ønsker å tilrettelegge for bedre lokale polititjenester og beredskap, og mer tilgjengelig politi for folk i hele landet, fortsetter Aasen.
I hvor stor grad disse pengene går til å bekjempe ulovlig jakt, er det opp til flere å avgjøre.
– Det er Politidirektoratet som fordeler midler mellom politidistrikt og særorgan, og det er politimesteren i det enkelte politidistrikt som har ansvaret for å disponere ressursene effektivt og etter behov, påpeker Aasen.
Også påtalemyndigheten i politiet har nå mer å rutte med enn før, kan statssekretæren videre opplyse.
– 2022 ble det bevilget 36,3 millioner kroner til tiltak som øker kompetanse og kapasitet blant påtalejuristene i politiet. I budsjettet for 2023 ble innsatsen styrket med ytterligere 11 millioner kroner. Hensikten med disse styrkingene er at flere straffesaker både blir etterforsket og retteført, sier Aasen.
[ Radioaktivitet i rovdyr avslører hva de spiser ]
– En veldig stor innsats
Morten Kjørstad, som er direktør i Statens naturoppsyn (SNO) sier at han ikke kjenner seg igjen i Arild Hermstads beskrivelse av SNOs innsats mot ulovlig jakt som «mangelfull».
– Vi har et veldig stort fokus på å ivareta naturverdier og forebygge miljøkriminalitet, understreker Kjørstad.
– Det forebyggende arbeidet anses som det viktigste, og vi har synlig tilstedeværelse av uniformert personell ute i naturen hele året. Da treffer vi mye folk og det blir gjort mye informasjonsarbeid om dette temaet.
– Vi mottar også mange tips fra folk flest og følger opp disse tipsene med de ressursene vi har. Vi er jo en tilsynsmyndighet og driver selv ikke etterforskning. Derfor anmelder vi forhold til politiet, eller vi melder fra til politiet, for å få deres vurdering og oppfølging av saker som vi vurderer er brudd på de miljølovene vi utøver myndighet etter. Vi har i tillegg et godt samarbeid med Økokrim og Politidirektoratet.
– Jeg mener vi gjør en veldig stor innsats for å forebygge ulovlig jakt med de ressursene vi har.
– Hvordan stiller du deg til Arild Hermstad uttalelse om at «SNO bruker store ressurser på å forfølge rovdyr med helikopter og ti mann på snøscooter»?
– SNO er Miljødirektoratets operative feltapparat, og en av oppgavene som er gitt oss, er å avlive rovdyr i spesielle tilfeller. Vi har helt klart den kompetansen som er nødvendig for å gjøre det. Men vi bruker betydelig mer ressurser på å forebygge ulovlig jakt enn på å avlive rovdyr, svarer Kjørstad.
[ Slik er ulvenes liv etter døden ]
– 100 personer i felt
SNO har også mange andre oppgaver. Naturoppsynet skal sørge for at både friluftsloven, naturmangfoldloven, motorferdselsloven, kulturminneloven, viltloven, laks- og innlandsfiskloven, markaloven og småbåtloven blir fulgt.
– Har dere de nødvendige ressursene til dette?
– Vi har cirka 100 personer ute i felt, men Norge er et langstrakt land og det sier seg selv at vi kan ikke være til stede over alt hele tiden. Hadde vi hatt mer ressurser ville vi selvfølgelig fått gjort mer. Når det gjelder ulovlig jakt er det gjerne noe som skjer langt fra folk og veier, og da er det ikke lett av avdekke dette. Ofte er det tilfeldigheter som fører til at vi kommer over ulovlig jakt. Det er også ofte vanskelig å finne gjerningspersonene, svarer Kjørstad.
– Hva tenker du om politiets oppfølging av de sakene som blir avdekket?
– Mange saker blir henlagt, og jeg skulle ønske at flere saker hadde endt med at man får tak i gjerningspersonene. Ikke dermed sagt at dette er en kritikk av politiet. De har ofte ikke mye å gå etter i disse sakene.
– Hvordan opplever du at Økokrims trusselvurdering for 2022 har blitt fulgt opp på dette området?
– Vi har tett dialog og mye samarbeid med Økokrim. Bare siden 22. desember i fjor har jeg vært i fire møter med dem. Vi har også mange felles aksjoner med politiet, og har planlagt nye aksjoner fram i tid, svarer Kjørstad.
– Det jobbes også med endringer av regelverk og straffenivået og oppfølging av en rekke av «regjeringen vil»-punktene i stortingsmeldingen om miljøkriminalitet (som ble lagt fram av Solberg-regjeringen i 2020, journ. anmrk.).
– Jeg tror effekten av alt dette vil redusere omfanget av den ulovlige jakta, sier Kjørstad.
[ Kamerafeller avslører stadig flere villsvin i norsk natur ]
Vil ha svar fra Eide
MDG vil nå ha konkrete svar fra regjeringen på hvordan den vil følge opp det som skjer av ulovligheter i norsk natur. Partiets Kristoffer Robin Haug venter på svar fra klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) på følgende skriftlige spørsmål:
«I forkant og under rovdyrjakt settes det ut ulovlige viltkameraer, feller og åter som også kan være giftige. Dette medfører at rovdyr drepes ulovlig og uten tillatelse. Det kan også være store mørketall her, som er svært alvorlig i en situasjon med storstilt tap av biologisk mangfold. Myndighetene følger dette ikke godt nok opp i dag. Hva vil regjeringen gjøre for å få oversikt over omfanget av disse ulovlighetene, og for å motarbeide ulovlig jakt og utsettelse av ulovlige kameraer, feller og åter?»
Dagsavisen har vært i kontakt med Klima- og miljødepartementet vedrørende Økokrims trusselvurdering. Departementet vil ikke svare på spørsmål om dette før Kristoffer Robin Haug har fått svar på sitt spørsmål.
