Nyheter

Nå synes flere russere at krigen går bra

Flere russere enn i høst synes nå at krigen i Ukraina går bra for Russland. Etter ett år med krig er støtten fortsatt solid, ifølge ny måling.

  • 63 prosent av de spurte russerne synes den russiske «spesialoperasjonen» i Ukraina er vellykket: 52 prosent syns den er ganske vellykket og 11 prosent syns den er svært vellykket.
  • 24 prosent syns den er mislykket: 18 prosent svarer «ganske mislykket», 6 prosent svarer «svært mislykket».

Det viser nye tall fra Levada-senteret, et uavhengig russisk analyseselskap, etter spørreundersøkelser som er foretatt i slutten av februar – den uka det var ett år siden den russiske invasjonen av Ukraina.

Til sammenligning mente færre at krigen gikk bra i høst. I november mente 54 prosent at den gikk bra (45 prosent mente den var ganske vellykket og ni prosent svært vellykket), og i september sa 53 prosent det samme. September var måneden da president Vladimir Putin kunngjorde «delvis mobilisering», med innkalling av 300.000 soldater. Det skapte uro hos mange russere, og mange tusen flyktet fra landet for å unnslippe å bli innkalt.

Tilbake i mai 2022 mente hele 73 prosent at krigen gikk bra. Tallet er altså nå ikke tilbake til de høyder, selv om det har økt de siste månedene.

Fortsatt stor støtte

Etter ett år med krig er det ingen store endringer i russeres støtte til krigen – den er fortsatt stor, ifølge Levadas undersøkelser:

  • 77 prosent støtter krigen (48 prosent støtter den «definitivt», 29 prosent «ganske mye»). 17 prosent støtter den ikke.
  • Støtten har holdt seg relativt jevn gjennom hele året, til tross for små svingninger.
  • På det meste var støtten på 80 prosent (mars 2022), og på det laveste var den på 71 prosent (desember 2022).

Begrepet «krig» er for øvrig ikke brukt i spørsmålsstillingen – der brukes uttrykket «handlingene til de russiske militære styrkene».

Undersøkelsen ble foretatt gjennom personlige intervjuer med litt over 1.600 personer både i byer og i distriktene. Levada-senteret blir av russiske myndigheter ansett som utenlandsk agent, og instituttet sier seg uavhengig av den russiske staten. Levada har gjort jevnlige målinger gjennom hele det siste året. Selv om disse undersøkelsene foretas med garanti om anonymitet, har senterets leder, Denis Volkov, tidligere understreket at slike målinger først og fremst viser hva folk ønsker å dele.

Mange tusen russere har i løpet av de siste månedene dratt fra landet i frykt for å bli innkalt til tjeneste.

– Riktignok er russere splittet, og meningene deres polariserte, etter hvert som folk blir lei av krigen. Men i stedet for å svekke Putins grep om makten, har «spesialoperasjonen» bare styrket det. De som frykter Putin har enten flyktet fra landet eller er stille, skrev Andrej Kolesnikov, seniorforsker ved tenketanken Carnegie Endowment for International Peace, nylig i en artikkel for det amerikanske tidsskriftet Foreign Affairs.

Stort generasjonsgap

Gjennom hele det siste året har det vært en forskjell i holdningene mellom yngre og eldre russere. Det er det også nå. Mest støtte til de russiske militære handlingene i Ukraina finner man i den eldste delen av befolkningen:

  • Hele 86 prosent av dem over 55 år sier de støtter den russiske hærens handlinger i Ukraina – 60 prosent sier at de definitivt støtter det, mens 26 prosent sier de støtter det ganske mye. Bare 12 prosent av dem over 55 støtter det ikke.
  • Støtten blir mindre og mindre jo lenger ned i aldersgruppene man kommer: Blant de yngste, mellom 18 og 24 år, sier 57 prosent at de støtter det – 28 prosent definitivt, og 29 prosent ganske mye. I denne aldersgruppen er det 31 prosent som ikke støtter det som skjer.
Det er stor forskjell på støtten til krigen mellom yngre og eldre russere. Her en mann på Den røde plass i Moskva.

Mens eldre i større grad enn yngre følger med på statlig TV, der synet fra Kreml blir sterkt formidlet, bruker yngre russere gjerne sosiale medier i større grad. Russeres holdninger til krigen varierer med hensyn til hvilke nyhetskilder de bruker mest:

  • Blant dem som har TV som et medium de har tillit til, støtter 86 prosent den russiske hærens handlinger i Ukraina.
  • Blant dem som har medier på internett som en nyhetskilde de stoler på, støtter 75 prosent den russiske hærens handlinger i Ukraina.
  • Blant dem som har sosiale nettverk som nyhetskilder de stoler på, støtter 70 prosent den russiske hærens handlinger i Ukraina.
  • Blant dem som har den russiske meldingstjenesten Telegram som en nyhetskilde de stoler på, støtter 69 prosent den russiske hærens handlinger i Ukraina.

Store tap på bakken

Ut fra rapportene på bakken er det imidlertid ingen ting som tyder på stor framgang for russiske styrker. For øyeblikket pågår det intense kamper mellom ukrainske og russiske styrker i sentrum av Bakhmut i Øst-Ukraina. Kampen om byen er den lengste og blodigste så langt i krigen. Det er tidligere blitt meldt at russiske styrker nå kontrollerer den østlige delen av byen. Ifølge den amerikanske tenketanken Institute for the Study of War har russiske styrker per 13. mars gjort fremskritt på bakken der, men har ikke lykkes i å omringe byen.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj hevdet i sin daglige videotale søndag at over 1.100 russiske soldater mistet livet på under en uke i slaget om Bakhmut. I tillegg har 1.500 russiske soldater blitt såret og er dermed ute av kamper, og over ti ammunisjonslagre og mye utstyr har blitt ødelagt, ifølge presidenten. Russland på sin side sier at 220 ukrainske soldater ble drept på bare ett døgn. Ingen av tallene er bekreftet fra uavhengig hold.

En ukrainsk soldat like ved byen Bakhmut, der det i det siste har pågått svært harde kamper.

Ifølge en etterretningsoppdatering fra det britiske forsvarsdepartementet tirsdag har Russland nå en sterk mangel på artilleriammunisjon. Men også Ukraina har varslet at de kan komme til å mangle mye ammunisjon.

Russland vil trolig ikke være i stand til å vinne mye i Ukraina i år med ressursene de har nå, og Putins strategi vil være å hale ut krigen, kanskje i flere år, uttalte USAs øverste etterretningssjef, Avril Haines, nylig.

– Dersom Russland ikke iverksetter obligatorisk mobilisering og skaffer seg betydelig tilførsel av ammunisjon fra en tredje part, vil det bli stadig vanskeligere for dem å opprettholde offensive operasjoner, selv på det nivået de holder i dag, de neste månedene. Derfor kan det være de går fullstendig over til å prøve å holde og forsvare områdene de nå okkuperer, sa Haines i en orientering overfor Senatets etterretningskomité nylig.

Hvorfor kriger Russland?

Men hva tenker russere om hvorfor Russland kriger i Ukraina? Her finner igjen man mange av argumentene som er blitt fremført av president Putin og andre ledere i Kreml det siste året.

Dette er årsakene russere peker på, ifølge undersøkelsen fra Levada:

  • Å forebygge et angrep på Russland: 30 prosent.
  • Å beskytte den russiske/russisktalende befolkningen: 27 prosent.
  • Å utrydde nasjonalister («denazifisering»): 12 prosent.
  • Hindre Natos vekst: 9 prosent.
  • Gjøre Ukraina til en del av Russland: 9 prosent.
  • Andre grunner: 6 prosent.
  • Vet ikke: 19 prosent.

Det er flere russere som ønsker at det blir innledet fredsforhandlinger enn som ønsker å fortsette de militære handlingene: 50 prosent versus 43 prosent. Men andelen av dem som ønsker å fortsette de militære handlingene har gradvis økt etter oktober, skriver Levada. Da hadde sjokket etter mobiliseringsvarselet begynt å legge seg litt.


Mer fra Dagsavisen